Hvis jeg bare forsvinner

[Gjest var_til]

Jeg ønsker ikke å fortsette lengre. det har blitt for vanskelig dette her. Det er ikke noe som veier opp mot å ha det så vondt. Det er ingen dager jeg kan ta frem og tenke at det ikke er så fårlig med jœvlige dager innimellom når jeg har noen fine dager. For det er ikke noen fine dager lengre. Jeg skulle bare gjøre det slutt nå, men jeg er feig. Jeg er så redd, så redd. Det er så jœvlig å leve nå. Jeg er så ensom. Det er ikke verdt det lengre.

Jeg bor så langt vekk ifra dem som betyr noe. Og jeg har mistet meg selv. Jeg vil ikke dette lengre.

Jeg skulle ønske at jeg kunne viske bort minnet av meg slik at de som blir igjen ikke har det vondt. Jeg skulle bare forsvinne ut i natten og aldri mer komme tilbake.

Jeg har ikke deg lengre. Jeg har ikke meg lengre.

Jeg har ingen nå.

Og jeg skjønner ikke hvorfor andre skal bestemme over en. Jeg bestemmer selv om jeg vil leve eller ei. dessuten er det ingen som gidder å hjelpe meg her jeg bor nå. Det er for mye ugress her til at man gidder å sjekke om det kan bli til en blomst eller ei.

[javelda1365380927]

du skriver nesten som mine tanker, håper bare du klarer og tenke mer fornuftige tanker også..

Innimellom føler jeg det akkurat som deg, men da er det bare å "bite tennene sammen" og holde ut.. jeg hater de ordene -egentlig- fordi jeg er lut lei av ¨"holde ut", men hva annet kan man når man ikke har lov til å velge vekk livet? Alltid står man i relasjon til andre, alltid vil det være noen andre man påfører smerten i stedet.

Så, ja.... hold ut, kjære du, ikke forsvinn! Forsøk å tro at ting kan bli bedre, jeg prøver så godt jeg kan.

Nettklem og varme tanker i natten fra..