Hvordan endre godtroende holdning ovenfor andre?

[Gjest Jente31]

Jeg har fått høre at jeg må jobbe med meg selv, når det gjelder min holdning til andre mennesker. Jeg tror dette er nødvendig for å komme videre, hva mitt samlivsbrudd gjelder. Jeg er litt for godtroende.. naiv?

Jeg ser for lett de gode sidene i eksen min, og har lett for å glemme de dårlige. Jeg kan ikke tenke slik, jeg kan ikke ende opp med å gå tilbake.

Hvordan skal jeg jobbe med dette? Hvordan skal jeg tenke?

Alle evt forslag tas imot med stor takknemlighet!

[Lillemus]

Hvis du glemmer de dårlige sidene ved ham så skriv dem ned så du kan lese dem når du begynner å vakle?

[Gjest kvinne 46]

Det er veldig lett å bli frista til å gå tilbake til det trygge, kjente. Spesielt når man hadde ansvaret for å bevare freden, så toler man kanskje ikkje så godt å kjenne på skyldfølelse, sinne, "hat". Då tar man på seg "snillheita", og snillheita toler alt av andre. Minn deg på at om du hadde gått tilbake, så hadde du hatt det enda vondere, kjent på enda meir nederlag. Og etter ei tid hadde du flytta ut igjen likevel. Der er ingen vei tilbake.

Eg hadde "anfall" etter separasjonen der eg følte eg måtte flytte tilbake til eksen, for å skape fred. Barna var sure, eksen var sur. Det nesten føltest verdt å ofre min nye, snille kjærest, berre eg kunne få fred.

Eit år etter skilsmissa hadde eg ein samtale med min eks., for å høyre korleis han hadde det. For å sjå om han hadde gått igjennom ein positiv prosess. - han hadde ikkje gått eit steg vidare - det var kun mi skyld at forholdet vårt gjekk i stykker, psykiatrien hadde øydelagt meg ("dei har satt griller i hode på deg"). Eg svarte ingenting - følte berre lettelse for at eg hadde tatt det rette valget :-)

[Gjest Jente31]

Det er veldig lett å bli frista til å gå tilbake til det trygge, kjente. Spesielt når man hadde ansvaret for å bevare freden, så toler man kanskje ikkje så godt å kjenne på skyldfølelse, sinne, "hat". Då tar man på seg "snillheita", og snillheita toler alt av andre. Minn deg på at om du hadde gått tilbake, så hadde du hatt det enda vondere, kjent på enda meir nederlag. Og etter ei tid hadde du flytta ut igjen likevel. Der er ingen vei tilbake.

Eg hadde "anfall" etter separasjonen der eg følte eg måtte flytte tilbake til eksen, for å skape fred. Barna var sure, eksen var sur. Det nesten føltest verdt å ofre min nye, snille kjærest, berre eg kunne få fred.

Eit år etter skilsmissa hadde eg ein samtale med min eks., for å høyre korleis han hadde det. For å sjå om han hadde gått igjennom ein positiv prosess. - han hadde ikkje gått eit steg vidare - det var kun mi skyld at forholdet vårt gjekk i stykker, psykiatrien hadde øydelagt meg ("dei har satt griller i hode på deg"). Eg svarte ingenting - følte berre lettelse for at eg hadde tatt det rette valget :-)

Tusen takk for svar. Jeg tenker slik, at "han har vært skadelig for oss", det ligger i bakhodet mitt, og jeg kan bare ikke la dette blekne..

[Gjest Jente31]

Hvis du glemmer de dårlige sidene ved ham så skriv dem ned så du kan lese dem når du begynner å vakle?

Tusen takk for et godt forslag. Det var ikke dumt :-)