Hva er det med meg/"vennene" mine?

[Gjest ensom og fortvilet]

Skulle på konsert i kveld. Beyonce konsert. Og vi var tre stykker. En vennine av meg, meg og en kompis. For noen få dager siden kom venninen min og leverte billetten sin til meg og sa hun ikke kunne være med. Hun gav ingen spes grunn. Så i går, kvelden før konserten så ringte han kompisen min meg og sa han hadde fått en strekk i leggen på treninga så han kunne ikke kjøre, det var ikke aktuelt. Så kom en kompis av han og leverte billettene til meg. Så i dag, fikk jeg ordna det slik at jeg kunne låne bilen til far min. jeg ringte kompisen min og tilbød meg å kjøre både til og fra. Og minte han på at det var sitteplasser vi hadde. Da sa han bare at han ikke var i form. Så sa jeg at det var litt sent å si det nå, noen timer før konserten. Så bare gjentok han flere ganger at jeg måtte bare dra sjølv. Jeg sa at det ikke var så festlig å dra alene. Så bare la han på, midt i samtale. Slengte på røret.

Jeg ringte til mange av mine venner og tilbød dem gratis billett om de ville være med. Men ingen kunne.

Jeg sliter psykisk fra før og er gjennom mye smertefullt for tida. Jeg har vært vennine med ei jente i seksten år. En kveld jeg var sammen med henne, hadde jeg tatt for mye medisin og hun måtte ringe legevakta. Etter det har hun vært avisende mot meg og unngått meg. Jeg er også vennine med søskenbarnet hennes. Men de to har ikke vært helt på nett siste åra.

Så en dag skrev jeg melding til hun jeg har vært vennine med i seksten år, om vi skulle finne på noe. Hun skrev hun hadde planer med mora. Et kvarter senere så møter jeg henne og søskenbarnet hennes (også min vennine) på en bensinstasjon.

Ellers når jeg spør folk om å finne på noe så får jeg ofte nei. Føler at det er noe frastøtende med meg som gjør at folk ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg er helt fortvilet og føler mye skam. Hele nettverket mitt er nå revnet og jeg vaser stort sett rundt alene, eller ligger på senga og er uendelig langt ned..et mørke som sluker meg.

Jeg føler den samme smerten hver gang noen avviser meg. Føler at jeg ikke er god nok, eller holder mål.

[Gjest ghb64]

Jeg pleier å si; venn velger man familie får man". Hvis dine venner er så lite lojale er de ikke noe å samle på eller bruke energi på. Bruk den heller på å få venner som er lojale, ærlige og som gir deg positive opplevelser.

[Gjest freyaline]

Jeg ville foreslå og spørre de rett ut hva som er feil og hva du evt gjør galt.Det å få svaret kan være veldig vondt og vanskelig.Men det vil kanskje gi deg et hint til noe du kan jobbe med .

[serenity777]

Det høres ut som om du kasnskje ikke kan "ta et hint". Det å høre med han kameraten, som sa han strakk benet, en gang til, ville jeg syntes var anmasende var jeg han. Vet ikke om du snakker med mennesker om dine lidelser, men det er en feil mange gjør. Jeg pleier ofte å komme med hvite løgner når jeg ikke har lyst til noe, og hvis personen da ikke tar nei for et nei, så blir jeg mektig irritert.

[Gjest vennskap og sånt]

Dette er hva jeg tenker:

Er du en person som er så avhengig av annerkjennelse fra dine venner at de kan føle seg litt "kvalt" av deg?. Kan du bli veldig oppslukt av dem slik at de føler at de har problemer med å sette grenser for deg?

Kanskje er du mer direkte i væremåten din, noe som kan skremme dem litt vekk. Mange mennesker er ikke så direkte, og kan lett føle seg litt maktesløs i forhold til en person som er rask til å påpeke ting.

Det kan også tenkes at dere har ulike forventninger om vennskap. Du kan ha klare forventninger om hva som forventes av dem, de har ikke det eller det er mer diffust.

Jeg vet iallefall fra egen erfaring at når en blir veldig opptatt av at andre skal like en, så kan en mere slitsom i dere øyne. Man opptrer ikke naturlig, det ligger en forventning i luften som de ikke vet om de klarer å oppfylle.

Så hva er mine råd til deg?

Hvis det stemmer at du er en person som raskt blir oppslukt og avhengig av dine venner så må du hjelpe dem til å sette grenser for deg. Du må gjøre dem obs på at du iblant kan bli litt slitsom, men at de gjerne må gi deg et hint dersom de synes det blir for mye av deg til tider. Hvis du får slike tilbakemeldinger så blir det lettere for deg å vite hvordan du skal forholde deg til ting, og de kan føle seg tryggere.

Det hjelper også å ikke bare tenke " det er noe med meg" når folk avslår invitasjoner etc. Det er mange grunner til at folk ikke kan eller vil, og det trenger ikke å han noe med deg å gjøre. Om de ikke kan, så hjelper det ikke å mase eller bli sur på dem, da trekker de seg unna.

Ønsker deg lykke til. Kanskje du ville fått bra utbytte av å jobbe med dette i en terapigruppe?

[Gjest ensom og fortvilet]

Det høres ut som om du kasnskje ikke kan "ta et hint". Det å høre med han kameraten, som sa han strakk benet, en gang til, ville jeg syntes var anmasende var jeg han. Vet ikke om du snakker med mennesker om dine lidelser, men det er en feil mange gjør. Jeg pleier ofte å komme med hvite løgner når jeg ikke har lyst til noe, og hvis personen da ikke tar nei for et nei, så blir jeg mektig irritert.

Så du synes det er greit å trekke seg fra noe som er planlagt i lang tid og finne på hvite løgner for din egen del? Synes du høres ego ut jeg. Jeg synes det er realt å si det som det er da. Ikke komme med en dårlig unnskyldning når jeg i dette tilfellet hadde brukt 1000 kr på en billett. Det var tydelig han kom med en hvit løgn, men jeg synes han skylder meg å si sannheten når han faktisk trekker seg fra å reise til konsert samme dagen. Men du synes kanskje det er greit? Jaja, folk er rare..

[Gjest ensom og fortvilet]

Dette er hva jeg tenker:

Er du en person som er så avhengig av annerkjennelse fra dine venner at de kan føle seg litt "kvalt" av deg?. Kan du bli veldig oppslukt av dem slik at de føler at de har problemer med å sette grenser for deg?

Kanskje er du mer direkte i væremåten din, noe som kan skremme dem litt vekk. Mange mennesker er ikke så direkte, og kan lett føle seg litt maktesløs i forhold til en person som er rask til å påpeke ting.

Det kan også tenkes at dere har ulike forventninger om vennskap. Du kan ha klare forventninger om hva som forventes av dem, de har ikke det eller det er mer diffust.

Jeg vet iallefall fra egen erfaring at når en blir veldig opptatt av at andre skal like en, så kan en mere slitsom i dere øyne. Man opptrer ikke naturlig, det ligger en forventning i luften som de ikke vet om de klarer å oppfylle.

Så hva er mine råd til deg?

Hvis det stemmer at du er en person som raskt blir oppslukt og avhengig av dine venner så må du hjelpe dem til å sette grenser for deg. Du må gjøre dem obs på at du iblant kan bli litt slitsom, men at de gjerne må gi deg et hint dersom de synes det blir for mye av deg til tider. Hvis du får slike tilbakemeldinger så blir det lettere for deg å vite hvordan du skal forholde deg til ting, og de kan føle seg tryggere.

Det hjelper også å ikke bare tenke " det er noe med meg" når folk avslår invitasjoner etc. Det er mange grunner til at folk ikke kan eller vil, og det trenger ikke å han noe med deg å gjøre. Om de ikke kan, så hjelper det ikke å mase eller bli sur på dem, da trekker de seg unna.

Ønsker deg lykke til. Kanskje du ville fått bra utbytte av å jobbe med dette i en terapigruppe?

Svar til ditt spørsmål: Nei, jeg har det ikke med å ringe og mase på dem. Og jeg har ingen altoppslukende interesse for dem.

[Gjest Silver Fairy]

Det høres ut som om du kasnskje ikke kan "ta et hint". Det å høre med han kameraten, som sa han strakk benet, en gang til, ville jeg syntes var anmasende var jeg han. Vet ikke om du snakker med mennesker om dine lidelser, men det er en feil mange gjør. Jeg pleier ofte å komme med hvite løgner når jeg ikke har lyst til noe, og hvis personen da ikke tar nei for et nei, så blir jeg mektig irritert.

Nå var det jo sånn at han hadde sagt at han hadde pådratt seg en strekk i foten og dermed ikke kunne kjøre. Hun tilba seg å kjøre, og da var han frekk og slengte på telefonrøret. Jeg syns det er vennene hennes som er frekke som ikke ordner opp for seg mtp billettene som hun har lagt ut for. De lyver henne i tillegg rett opp i ansiktet.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg syns det høres ut som du har så dårlige venner at jeg ville ha vurdert om jeg ville ha noe med dem å gjøre i det hele tatt. Hvorfor ikke prøve å finne noen nye venner?

[Gjest ensom og fortvilet]

Jeg syns det høres ut som du har så dårlige venner at jeg ville ha vurdert om jeg ville ha noe med dem å gjøre i det hele tatt. Hvorfor ikke prøve å finne noen nye venner?

Faktisk så var jeg så sint, opprørt og skuffa at jeg "slo opp" med dem på sms. Jeg skrev at jeg var utrolig skuffa og orket ikke ha noe mer kontakt. Jeg er innstilt på å finne meg nye venner, er en sosial og noen ganger utadvendt person, men vet ikke helt hvor jeg skal begynne ennå..

[Gjest Silver Fairy]

Faktisk så var jeg så sint, opprørt og skuffa at jeg "slo opp" med dem på sms. Jeg skrev at jeg var utrolig skuffa og orket ikke ha noe mer kontakt. Jeg er innstilt på å finne meg nye venner, er en sosial og noen ganger utadvendt person, men vet ikke helt hvor jeg skal begynne ennå..

Da gleder jeg meg til innlegg om at du har funnet deg nye venner. :-)

Du kan jo begynne med bekjente som du kunne tenke deg å bli bedre kjent med? Evt noen i klassen/på jobben/på en eller annen fritidsaktivitet?

[Gjest ensom og fortvilet]

Da gleder jeg meg til innlegg om at du har funnet deg nye venner. :-)

Du kan jo begynne med bekjente som du kunne tenke deg å bli bedre kjent med? Evt noen i klassen/på jobben/på en eller annen fritidsaktivitet?

hmm..tror jeg må finne en hobby..noe å brenne for..men er så redd for at folk ikke skal like meg..vet bare at jeg er glad i dyr..elsker musikk..liker å skrive..men aner bare ikke hvilke hobbyer det skulle være da..hmm..takk for svar da:)

[Elis31]

Av og til er det sånn at man føler det som om at det er en selv mest som "drar" vennskapet. Så kan det komme gode perioder igjen. Synes du har forhastet deg litt når du slo op med dem. Bedre å holde på de, og heller finne enda flere. Har du fått noe svar fra dem etter at du slo opp med dem forresten? Skjønner at du ble veldig skuffa. Jeg tror jeg hadde gått på konserten alene da og kost meg der. Kanskje til og med solgt de andre billetene til noen som sto utenfor og manglet.

Hvis du har kjempedårlig selvtillit så synes jeg du bør søke behandling for dette. Alle fortjener å føle seg god nok.

Klem fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har kommet langt allerede. Du stiller spørsmål om det er noe med deg, noe med vennene dine eller en kombinasjon som gjør at det blir slik.

Du har fått råd om å spørre vennene dine hav det er med deg. Det bør du gjøre, men det er ikke sikkert at du får et godt og ærlig svar.

Det finnes en del adferd som mange ikke liker og som gjør at en holder seg unna. Jeg kan nevne noen av disse. VI kan invitere dolerne til å forlenge listen. Så kan du ærlig spørre deg selv om noe av dette gjelder for deg.

Liste over adferd som sjelden er populær:

Snakke om sykdom og/eller hvor vanskelig en har det - problemer.

Snakke mye mer enn en lytter.

Være sur.

Ta ting i verste mening.

Bli lett fornærmet og forurettet.

Ha svingende og uforutsigbart humør.

Stadig skal låne penger og annet av andre og ikke på eget initiativ og raskt levere tilbake.

Ha en intens og gneldrete stemme.

Baksnakke de som ikke er til stede.

Være konfliktsøkende.

Skal legge til mer etterhvert om jeg kommer på noe.

[Gjest kaffedama]

Du har kommet langt allerede. Du stiller spørsmål om det er noe med deg, noe med vennene dine eller en kombinasjon som gjør at det blir slik.

Du har fått råd om å spørre vennene dine hav det er med deg. Det bør du gjøre, men det er ikke sikkert at du får et godt og ærlig svar.

Det finnes en del adferd som mange ikke liker og som gjør at en holder seg unna. Jeg kan nevne noen av disse. VI kan invitere dolerne til å forlenge listen. Så kan du ærlig spørre deg selv om noe av dette gjelder for deg.

Liste over adferd som sjelden er populær:

Snakke om sykdom og/eller hvor vanskelig en har det - problemer.

Snakke mye mer enn en lytter.

Være sur.

Ta ting i verste mening.

Bli lett fornærmet og forurettet.

Ha svingende og uforutsigbart humør.

Stadig skal låne penger og annet av andre og ikke på eget initiativ og raskt levere tilbake.

Ha en intens og gneldrete stemme.

Baksnakke de som ikke er til stede.

Være konfliktsøkende.

Skal legge til mer etterhvert om jeg kommer på noe.

En ting til som jeg tenkte på...

Hvis man har en oppførsel der man på grunn av at man sliter forventer at de andre skal forstå de tingene man gjør, være mer tålmodig enn man vil være ellers, mot andre, så vil det ofte gå i knas til slutt. Av og til kan oppførsel når man sliter være vanskelig for andre å forholde seg til, kan det føre til at de tar avstand.

For eksempel kan det være at hun veninnen din ble litt redd og følte at hun måtte gjøre ting hun ikke hadde kompetanse til, var i stand til, når du hadde tatt for mye medisin. Kanskje ble hun redd? Kanskje følte hun seg presset opp i et hjørne, eller fikk egne ubehagelige følelser som frykt og fortvilelse på grunn av at du hadde tatt for mye medisiner? Og derfor holder seg unna? Det går an å snakke med henne om den episoden? Si at du beklager hvis det ble vanskelig for henne, og at det ikke var meningen? Noe sånn.... ?

Ting kan gå seg til, men det er bare en selv som kan gjøre de endringene som skal til, fordi man kan ikke og skal ikke kontrollere andre. Hvis jeg har gjort for mye av en ting, feks pratet for mye om noe som jeg merker at de andre reagerer på, så tenker jeg på det etterpå (altså, tenker er litt mildt... jeg er full av angst.) Og sakte kommer jeg frem til det jeg gjorde, og en løsning på hvordan jeg bør takle det neste gang, feks gjøre mindre av det neste gang.

En annen ting er at jeg synes det var råttent å gjøre det på den måten, å bare ikke bli med på den konserten. Det virker ikke som om de er så veldig modne når de bare bruker sånne unngåelsesstrategier. Litt dårlig gjort, det beste hadde vært om de var direkte og ærlige, men det var de tydeligvis ikke. Dermed er spørsmålet hva du vil og hvordan du på best mulig måte kan oppnå det du finner ut av.

De beste vennskapene er jo de man har vært noen runder sammen i, og kommet ut av det på "riktig" siden. Jeg har et par sånne vennskap, og de er uvurderlige for meg. Jeg kjenner dem, de kjenner meg, på godt og vondt, og det er mulig å være tydelig og ærlig. Slike vennskap er det beste jeg har.

Lykke til. Det er ikke alltid lett dette med vennskap..

[Gjest kaffedama]

En ting til som jeg tenkte på...

Hvis man har en oppførsel der man på grunn av at man sliter forventer at de andre skal forstå de tingene man gjør, være mer tålmodig enn man vil være ellers, mot andre, så vil det ofte gå i knas til slutt. Av og til kan oppførsel når man sliter være vanskelig for andre å forholde seg til, kan det føre til at de tar avstand.

For eksempel kan det være at hun veninnen din ble litt redd og følte at hun måtte gjøre ting hun ikke hadde kompetanse til, var i stand til, når du hadde tatt for mye medisin. Kanskje ble hun redd? Kanskje følte hun seg presset opp i et hjørne, eller fikk egne ubehagelige følelser som frykt og fortvilelse på grunn av at du hadde tatt for mye medisiner? Og derfor holder seg unna? Det går an å snakke med henne om den episoden? Si at du beklager hvis det ble vanskelig for henne, og at det ikke var meningen? Noe sånn.... ?

Ting kan gå seg til, men det er bare en selv som kan gjøre de endringene som skal til, fordi man kan ikke og skal ikke kontrollere andre. Hvis jeg har gjort for mye av en ting, feks pratet for mye om noe som jeg merker at de andre reagerer på, så tenker jeg på det etterpå (altså, tenker er litt mildt... jeg er full av angst.) Og sakte kommer jeg frem til det jeg gjorde, og en løsning på hvordan jeg bør takle det neste gang, feks gjøre mindre av det neste gang.

En annen ting er at jeg synes det var råttent å gjøre det på den måten, å bare ikke bli med på den konserten. Det virker ikke som om de er så veldig modne når de bare bruker sånne unngåelsesstrategier. Litt dårlig gjort, det beste hadde vært om de var direkte og ærlige, men det var de tydeligvis ikke. Dermed er spørsmålet hva du vil og hvordan du på best mulig måte kan oppnå det du finner ut av.

De beste vennskapene er jo de man har vært noen runder sammen i, og kommet ut av det på "riktig" siden. Jeg har et par sånne vennskap, og de er uvurderlige for meg. Jeg kjenner dem, de kjenner meg, på godt og vondt, og det er mulig å være tydelig og ærlig. Slike vennskap er det beste jeg har.

Lykke til. Det er ikke alltid lett dette med vennskap..

Leste litt for kjapt, det var snakk om to ulike veninner i forhold til konserten og medisinene? Uansett tror jeg det kan være noen råd i det jeg skrev, selv om "fakta" fra ditt innlegg ble litt rotete i mitt innlegg... beklager.

Håper du får en grei dag.

Mvh

[serenity777]

Så du synes det er greit å trekke seg fra noe som er planlagt i lang tid og finne på hvite løgner for din egen del? Synes du høres ego ut jeg. Jeg synes det er realt å si det som det er da. Ikke komme med en dårlig unnskyldning når jeg i dette tilfellet hadde brukt 1000 kr på en billett. Det var tydelig han kom med en hvit løgn, men jeg synes han skylder meg å si sannheten når han faktisk trekker seg fra å reise til konsert samme dagen. Men du synes kanskje det er greit? Jaja, folk er rare..

jaja, så jeg er ego? Det handler vel heller om at jeg har hatt venner som ikke har tatt et nei for et nei, og da blir man ganske sliten til slutt.

Du virker jo rimelig dramaqueen, når du "slår opp" via telefonen og. Dessuten tåler du ikke kritikk, selv når den er konstruktiv. Du gjør deg selv til et offer.

[Gjest Jente31]

For meg høres det ut som at vennene dine prøver å unngå å være ærlig med deg. kansje er de redd for at du ikke er sterk nok til å høre "sannheten". Kansje hadde de ikke lyst på konsert, men sa ja, fordi de ikke ville såre deg osv. Og så løy de, når tiden var inne. Jeg ville sagt at det er dårlig gjort, fordi det er snakk om såpass mye penger. Så jeg forstår din reaksjon.

Det er vondt å føle seg avvist. Det er sårende og skuffende, og de kunne helt klart vært ærlig fra starten av.

Men dette kan du faktisk jobbe med. Du har fått noen gode råd av andre her inne. Gå inni deg selv, tenk gjennom det som er sagt her.

Uanset forhold, mener jeg, så handler det om å gi og ta, ikke bare ta. Det skal være gjensidig respekt, og ikke være bare enveiskjørt.

Også har du noe som heter kjemi. Ikke alle man kan gå overrens med. Jeg har hatt masse venner oppgjennom årene, med forskjellige personligheter. Og jeg har lært, at jeg ikke kan være venner med alle, fordi kjemien rett og slett ikke stemmer. Jeg har måttet ta et valg, fordi det er anstrengt å forholde seg til noen hvor denne ikke stemmer.

Jeg vet ikke om du ble klokere av dette. Jeg ville bare dele min oppfatning av et vennskap er.

Jobb med deg selv, utifra de gode råd du har fått her. Gå langt inni deg selv, og spør deg selv hva du måtte gjøre galt, hva du forventer av et vennskap osv. Du kan komme langt med det. Hilsen ei som tenkte på deg igår, og som hadde lyst til å foreslå at jeg kunne blitt med deg :-)

[lonelyP]

Så du synes det er greit å trekke seg fra noe som er planlagt i lang tid og finne på hvite løgner for din egen del? Synes du høres ego ut jeg. Jeg synes det er realt å si det som det er da. Ikke komme med en dårlig unnskyldning når jeg i dette tilfellet hadde brukt 1000 kr på en billett. Det var tydelig han kom med en hvit løgn, men jeg synes han skylder meg å si sannheten når han faktisk trekker seg fra å reise til konsert samme dagen. Men du synes kanskje det er greit? Jaja, folk er rare..

Det er ikke greit det han gjorde. Håper han ikke skulle ha penger for den billetten han returnerte til deg også. Da tar han jo kaka i tilfelle.

Få deg en hobby, møt nye mennesker, vær blid og glad, så skal du se du plutselig har flere nye venner.