Risikerer jeg å bli tvangsinnlagt?

[Gjest pysa-78]

Visst jeg slutter helt å spise? Er under oppfølging, og har ikke turt å si noe om at jeg ikke tørr å spise lengre. Men kiloene renner av.

[Gjest ghb64]

Si det med en gang at du har sluttet å spise.

Om du fortsetter med dette blir ALT bare værre. Hvis DU tar ansvar nå kan du kanskje få til et opplegg der det ikke er tvang. Det er mye hjelp å få, men du må fortelle hvordan du har det. Hvis du ikke tørr, skriv det i et brev som du gir ved første annledning til de som har oppfølging av deg.

[Gjest maii kai]

Ja, men du trigger det jo på en måte fram selv. Og dermed kan det hende de vil unngå å tvangsinnlegge deg så fremt det er mulig.

Kommer nok litt an på situasjonen og hvordan de vurderer psyken din...

Du kan jo legge deg inn frivillig også om de først vil ha deg på tvang.

[Gjest pysa-78]

Si det med en gang at du har sluttet å spise.

Om du fortsetter med dette blir ALT bare værre. Hvis DU tar ansvar nå kan du kanskje få til et opplegg der det ikke er tvang. Det er mye hjelp å få, men du må fortelle hvordan du har det. Hvis du ikke tørr, skriv det i et brev som du gir ved første annledning til de som har oppfølging av deg.

Det som holder meg tilbake er at jeg er så abivilent. En stor del av meg ønsker å gi fan, men samtidig vet jeg at helsa blir dårligere for hver dag jeg ikke tar til meg næring. Jeg har vært der før, så svak at jeg ikke orket å knytte skolissene mine og at jeg fikk kraftig hjertebank bare jeg drakk et glass melk. Jeg lå i en seng på sykehuset og gråt fordi jeg var redd for å dø. Men likevel er det igjen akkurat som jeg har valgt å gå på en dødssti. Jeg vil sulte meg ihjel, men gir meg selv 2-3 månedene på å ombestemme meg. Samtidig er jeg også redd for at jeg ikke får gå på dødsstien helt til endes. At jeg skal miste kontrollen.

[Gjest Rrose]

Det som holder meg tilbake er at jeg er så abivilent. En stor del av meg ønsker å gi fan, men samtidig vet jeg at helsa blir dårligere for hver dag jeg ikke tar til meg næring. Jeg har vært der før, så svak at jeg ikke orket å knytte skolissene mine og at jeg fikk kraftig hjertebank bare jeg drakk et glass melk. Jeg lå i en seng på sykehuset og gråt fordi jeg var redd for å dø. Men likevel er det igjen akkurat som jeg har valgt å gå på en dødssti. Jeg vil sulte meg ihjel, men gir meg selv 2-3 månedene på å ombestemme meg. Samtidig er jeg også redd for at jeg ikke får gå på dødsstien helt til endes. At jeg skal miste kontrollen.

Kanskje er det bare bra å bli innlagt?

[Gjest ghb64]

Det som holder meg tilbake er at jeg er så abivilent. En stor del av meg ønsker å gi fan, men samtidig vet jeg at helsa blir dårligere for hver dag jeg ikke tar til meg næring. Jeg har vært der før, så svak at jeg ikke orket å knytte skolissene mine og at jeg fikk kraftig hjertebank bare jeg drakk et glass melk. Jeg lå i en seng på sykehuset og gråt fordi jeg var redd for å dø. Men likevel er det igjen akkurat som jeg har valgt å gå på en dødssti. Jeg vil sulte meg ihjel, men gir meg selv 2-3 månedene på å ombestemme meg. Samtidig er jeg også redd for at jeg ikke får gå på dødsstien helt til endes. At jeg skal miste kontrollen.

Slik jeg ser det har du mistet kontrollen. Hvor lenge har du tenkt å befinne deg i det helvete du er nå? Søk hjelp nå.