Nå er min datter lagt inn!

[Gjest Rrose]

Nå er datteren min innlagt og jeg puster litt ut. Bortsett fra psykiateren på bup så virker alle utrolig proffe. Jeg snakket med henne idag og hun fortalte meg at hun blir fotfulgt overralt. Det var nok kanskje ikke det hun hadde tenkt seg:-). Men jeg føler at dette er bra og at hun blir tatt veldig alvorlig. Jeg har bedt om ny vurdering av ad og om det er nødvendig i det hele tatt. Jeg sa at jeg ble litt engstelig når noen sier at de bruker cipramil på ALT. Det forsto de veldig godt på ungdomspsykiatrisk. Overlegen der har dessuten ett veldig godt rykte på seg så nå er jeg roligere. Jeg føler at hun er i trygge hender.

[Gjest kvinne 46]

Det var godt. Har tenkt mykje på dokke. Håper du får slappa litt av.

[Gjest Rrose]

Det var godt. Har tenkt mykje på dokke. Håper du får slappa litt av.

Ja det trenger jeg. Jeg har gått i helspenn en uke her nå. Dette er en prosess min datter må igjennom. Jeg ble også glad da hun ville at jeg skulle være med på inntaks samtalen. Jeg opplever det som ett godt tegn og at hun stoler på meg og det trenger hun nå. Hun trenger at hun har en som hun kan stole på. Jeg er dessuten meget korrigerbar, så jeg er også glad for at det jobbes med familien parrallelt. Så langt virker dette meget profft og bra, og det er jo sånn ting skal være også. Men fra psykologen på bup til UK så møter jeg folk som tar jobben sin meget alvorlig. Det er jo sjeldent egentlig hehe. Jeg har utallige skolemøter bak meg med minstemann og undrer meg over så mye syting. Jeg tenker...selv om min sønn er vanskelig så må han jo være litt interessant fagelig...slik tenker ikke lærere. Her er det en annen tone og jeg slapper litt av nå:-)

[Gjest Jente31]

Å, så godt at dere endelig får hjelp. Endelig er din datter i trygge hender, og mor kan puste lettet ut. Godt at du stoler på personalet, at hun har fått gode behandlere.

Forsøk å slappe av nå, hvile deg og hente deg inn litt igjen. Tror du har vært veldig sliten nå, og det er forståelig. Jeg har tenkt masse på dere. Hils henne en masse.

*Klem*

[Gjest Rrose]

Å, så godt at dere endelig får hjelp. Endelig er din datter i trygge hender, og mor kan puste lettet ut. Godt at du stoler på personalet, at hun har fått gode behandlere.

Forsøk å slappe av nå, hvile deg og hente deg inn litt igjen. Tror du har vært veldig sliten nå, og det er forståelig. Jeg har tenkt masse på dere. Hils henne en masse.

*Klem*

Ja nå er jeg roligere:-). Trussel om selvmord er meget kraftfullt og jeg har gått i helspenn.

Takk:-)... nå skal jeg slappe litt av.

[Gjest Jente31]

Ja nå er jeg roligere:-). Trussel om selvmord er meget kraftfullt og jeg har gått i helspenn.

Takk:-)... nå skal jeg slappe litt av.

Klart det. Det er alvorlig. Men nå får hun iallefall god hjelp.

[Gjest kvinne 46]

Ja det trenger jeg. Jeg har gått i helspenn en uke her nå. Dette er en prosess min datter må igjennom. Jeg ble også glad da hun ville at jeg skulle være med på inntaks samtalen. Jeg opplever det som ett godt tegn og at hun stoler på meg og det trenger hun nå. Hun trenger at hun har en som hun kan stole på. Jeg er dessuten meget korrigerbar, så jeg er også glad for at det jobbes med familien parrallelt. Så langt virker dette meget profft og bra, og det er jo sånn ting skal være også. Men fra psykologen på bup til UK så møter jeg folk som tar jobben sin meget alvorlig. Det er jo sjeldent egentlig hehe. Jeg har utallige skolemøter bak meg med minstemann og undrer meg over så mye syting. Jeg tenker...selv om min sønn er vanskelig så må han jo være litt interessant fagelig...slik tenker ikke lærere. Her er det en annen tone og jeg slapper litt av nå:-)

Vi som "har diagnosebarn" må finne oss i å bli vurdert :-/ Alle har sine tanker og meininger. Og den lettaste knaggen å henge problema på er vanskeleg familiesituasjon.

Håper dattera di får ei grundig utredning. Så mykje lettare å forholde seg når man veit kva som er problemet. Og om det ikkje er bokstavdiagnose så må man uansett finne rota til problemet, og forandre på det.

Godt å få hjelp av fagfolk. Eg har berre godt å sei om dei som utreda min son for Asperger. Eg var så redd dei ikkje skulle sjå det eg såg, (for kva var det eg opplevde dersom det berre var eg som såg det?)

[Gjest Rrose]

Vi som "har diagnosebarn" må finne oss i å bli vurdert :-/ Alle har sine tanker og meininger. Og den lettaste knaggen å henge problema på er vanskeleg familiesituasjon.

Håper dattera di får ei grundig utredning. Så mykje lettare å forholde seg når man veit kva som er problemet. Og om det ikkje er bokstavdiagnose så må man uansett finne rota til problemet, og forandre på det.

Godt å få hjelp av fagfolk. Eg har berre godt å sei om dei som utreda min son for Asperger. Eg var så redd dei ikkje skulle sjå det eg såg, (for kva var det eg opplevde dersom det berre var eg som såg det?)

Jeg er ganske god på dette med å kommunisere. Jeg har lagt ved en liten mappe om alt fra egne ting som jeg har skrevet og raporter fra skole og barnevern til dom og besøksforbud. Å fortelle om et liv i en inntakssamtale er ikke enkelt så derfor har jeg gjort det enklere. Jeg fikk tilbakemelding fra psykologen på bup om at det var sterk lesning og at hun var overrasket over kunnskapsnivået mitt. Jeg ble veldig glad for å høre det. Hun snakket veldig åpent med meg og jeg oppfattet det som at hun var trygg på at hun kunne snakket slik med meg. Det er ok i en situasjon der i allefall jeg fort kan tenke at jeg blir mistenkligjort. Jeg vet jo at jeg ikke alltid har vært en god mamma. Da jeg veide 47 kg (170cm høy) og var totalt utslitt så var jeg ikke en god mamma. Dette har jeg fortalt om. Jeg vil ha åpenhet. Det viktigste er at datteren min får rett behandling!