Sier de fleste venner fra om man er hypoman?

[Gjest bipolar søker råd]

Jeg har blitt utredet for bipolar lidelse. Etter en stund kom de til slutt frem til at jeg var bipolar 2 pga svingningene jeg opplevde. da hadde jeg slitt med plagene i mange år.

men det som gjorde at de tvilte, var at jeg ikke hadde fått høre fra mine venner at de oppfattet at jeg var hypoman eller utenfor meg selv.

Når jeg er hypoman så gjør jeg ikke gærne ting, jeg mister heller ikke bakkekontakten. Jeg blir bare veldig oppstemt og prater som en foss. og merker selv at jeg er litt slitsom.

Hvorfor er det så viktig i utredningen om man har fått tilbakemeldinger fra venner om at en er hypoman? Venner kan nok tenke at at jeg er litt hyper, men når de er vant til at jeg ofte er det, så er det vel ikke så rart om de ikke sier det til men heller?

Kan jeg risikere å ikke få diagnosen og riktig behandling pga vennene mine ikke sier det til meg når de oppfatter meg som veldig oppstemt?

[Gjest Mellie]

Det er ikke alle som sier ifra til vennene sine om de er litt hyper heller da. Hva med familien din? Kjæreste/samboer/ektefelle? Har de sagt noe?

Så lenge du har svingninger vil de nok prøve ut stemningnsstabiliserende medisiner på deg. Så mye mer behandling enn det får ikke jeg.

[willemo1365380562]

De fleste av vennene mine vet at jeg er bipolar, og gir klart uttrykk for det når jeg er for oppstemt. Selv fremmede, som ikke kjenner meg, ser rart på meg når jeg går over streken på hva jeg sier og gjør.

Nå er jeg bipolar1, og har aldri blitt misforstått av hjelpeapparatet. Jeg har psykiater og psykpleier 2 dager i uken, og dessuten aktivitetsenter 2 dager i uken.

Jeg tror at selv om dine venner ikke sier ifra kan jo være at de ikke ser det som et sykdomstegn, men bare synes du er artig å være sammen med. Iallefall så burde det ikke ha noen innvirkning på behandlingstilbudet ditt. Det er ditt eget lidelsestrykk du trenger hjelp for.

[Gjest bipolarII jeg...visst]

Det er mange grader av hypomanier også, har jeg skjønt etter hvert. Ingen rundt meg har oppfatta det heller som om det har vært noe "rart" med meg når jeg har vært hypoman. Tror nesten de synes det er da jeg virkelig er på høyden og er et arbeidsjern av en kollega med stor kapasitet, en gøyal og interessant utadvendt venn etc. Det at de har opplevd meg når jeg er slik overbra, var ikke noe som spolerte diagnosen som ble satt. Det sies at noen kan ha alvorlige grader av hypomanier, der de mister totalt grepet, sløser enormt, er utro etc, etc. Mens andre kan på den andre siden være generelt ved godt humør, hevet prestasjonsevnenivå (utholdenhet og mengde) og faktisk ha god bakkekontakt.

Om ikke den som utreder deg forstår at ulike personer innen det bipolare spektret har ulike grader/varianter ogs¨å av hypomanier, er det jo veldig veldig merkelig (faglig uoppdaterte).

Dessuten når man utredes, er det totalen som skal legges til grunn. Har du hatt hevet stemningsleie mer enn 4 dager + hatt flere depresjoner, hatt flere symptomer i samme tidsrom osv.