For sliten til å føle? Logisk?

[Gjest Jente31]

Kan det være derfor jeg ikke helt klarer å ta innover meg bruddet? Fins det en logikk i dette? Jeg er jo ikke ufølsom, tvert imot. Men ja, jeg har vært nedkjørt ganske lenge (Jeg har bare problemer med å innse at jeg er det).

[frosken]

Hva slags følelser er det du mener ikke er tilstede? Og hva vil det innebære "å ta bruddet" innover seg?

Kanskje et poeng å være mindre opptatt av hvordan ting "skulle ha vært" og litt mer av hvordan det er?

[Gjest ghb64]

Hva slags følelser er det du mener ikke er tilstede? Og hva vil det innebære "å ta bruddet" innover seg?

Kanskje et poeng å være mindre opptatt av hvordan ting "skulle ha vært" og litt mer av hvordan det er?

Kanskje du ett og slett er ferdig med hele typa og derfor "ikke føler noe".

Eller føler du ting du ikke har lyst til å kjenne på?

[Gjest Jente31]

Hva slags følelser er det du mener ikke er tilstede? Og hva vil det innebære "å ta bruddet" innover seg?

Kanskje et poeng å være mindre opptatt av hvordan ting "skulle ha vært" og litt mer av hvordan det er?

Ja, du har et godt poeng. Dette er kansje uhensiktsmessig grubling, men tok det opp for å komme videre. Jeg er rett og slett redd for å gå på en ny smell senere, fordi jeg ikke klarer å la det gå innpå meg, nå. Det er vel der det henger, tror jeg.

Men skal forsøke å flytte fokusen over på annet :-)

[Gjest Jente31]

Kanskje du ett og slett er ferdig med hele typa og derfor "ikke føler noe".

Eller føler du ting du ikke har lyst til å kjenne på?

Ja, jeg har tenkt på det også. Kansje fortrenger jeg. Kansje er jeg glad for endelig å ha klart å komme meg utav det. Jeg aner ikke. Men jeg får forsøke å fokusere litt annerledes, tror jeg. Var godt å lufte dette, uansett. Jeg trengte det, for å klare å komme videre, for dette hadde jeg nok hengt meg oppi :-)

[Gjest ghb64]

Ja, jeg har tenkt på det også. Kansje fortrenger jeg. Kansje er jeg glad for endelig å ha klart å komme meg utav det. Jeg aner ikke. Men jeg får forsøke å fokusere litt annerledes, tror jeg. Var godt å lufte dette, uansett. Jeg trengte det, for å klare å komme videre, for dette hadde jeg nok hengt meg oppi :-)

Godt at det å lufte ting her på DOL hjelper. Jeg synes du har valgt riktig utifra det du har skrivd her på DOL.

Ikke bruk for mye tid på tenke på det som har vært, han fortjener ikke det.

[Kalevala]

Hvis du med det mener at du ikke klarer å føle sorg over bruddet - dvs. at du trodde du skulle savne ham, og være lei deg for at det er over (for din egen del)..?

Da vil jeg bare fortelle at slik har jeg hatt det også etter brudd hvor jeg bestemte meg innvendig en god stund før jeg faktisk gikk til det skrittet å avslutte forholdet. Jeg forklarte det (til meg selv) med at jeg allerede hadde vært igjennom prosessen innvendig, så da det rent faktisk ble slutt og jeg flyttet ut, var jeg allerede ferdig med det.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg tror du føler. Det er bare at du ikke føler det du -trodde- du skulle komme til å føle.

I flere av innleggene dine skriver du at du er sint, fortvilet, lei deg, og mye mer. Jeg tror du er forvirret fordi det kommer så mye forskjellig på en gang og at det kan være vanskelig å vite hva som er hva.

[Gjest Jente31]

Godt at det å lufte ting her på DOL hjelper. Jeg synes du har valgt riktig utifra det du har skrivd her på DOL.

Ikke bruk for mye tid på tenke på det som har vært, han fortjener ikke det.

Ja, jeg har nok valgt riktig. Jeg ser ting klarere nå, som jeg står på utsiden.

[Gjest Jente31]

Hvis du med det mener at du ikke klarer å føle sorg over bruddet - dvs. at du trodde du skulle savne ham, og være lei deg for at det er over (for din egen del)..?

Da vil jeg bare fortelle at slik har jeg hatt det også etter brudd hvor jeg bestemte meg innvendig en god stund før jeg faktisk gikk til det skrittet å avslutte forholdet. Jeg forklarte det (til meg selv) med at jeg allerede hadde vært igjennom prosessen innvendig, så da det rent faktisk ble slutt og jeg flyttet ut, var jeg allerede ferdig med det.

Ja, jeg har også gått og tenkt lenge på å bryte, jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle klare det alene. Takk for at du delte din erfaring. Veldig nyttig.

[Gjest Jente31]

Jeg tror du føler. Det er bare at du ikke føler det du -trodde- du skulle komme til å føle.

I flere av innleggene dine skriver du at du er sint, fortvilet, lei deg, og mye mer. Jeg tror du er forvirret fordi det kommer så mye forskjellig på en gang og at det kan være vanskelig å vite hva som er hva.

Jeg syns du har et godt poeng. Jeg er nok veldig forvirret. Jeg trodde også det skulle bli mye verre.

[Gjest Happiness]

Du kommer kanskje som meg til å bli dradd gjennom en følelsesmessig reise med de fleste tenkelige følelser. Det vil veksle voldsomt for mange av oss som har mye å bearbeide i forhold til brudd. Vi har heldigvis mange overlevelsesmekanismer og forsvarsmekaninsmer, og min erfaring disse månedene er bare å ta i mot hva det skulle være som kommer, og gjennomleve det. Jeg prøver ikke å analysere så mye, for det er normalt for deg og meg alt sammen.

Og ta godt vare på disse periodene med likegyldighet, og aggresjon og sinne. Prøv å hvile når du kan. Og tør å kjenne på smerten når den rir i deg. Da bearbeider du best, og kommer deg raskere gjennom det enn om du ikke tar i mot det som er den naturlige sorgeprosessen for akkurat deg. Etter dager med voldsom smerte, kommer dager med mer likegyldighet. Og det er viktik å huske på når det er som verst. Sorgen gir oss små pauser, ihvertfall etter en tid.

Det meste med våre følelser er temmelig logisk og menneskelig.

Vh

[Gjest kvinne 46]

Er følelsen ok, eller er den ubehaglig? Er det en uvirklighetsfølelse, eller?

[Gjest Jente31]

Du kommer kanskje som meg til å bli dradd gjennom en følelsesmessig reise med de fleste tenkelige følelser. Det vil veksle voldsomt for mange av oss som har mye å bearbeide i forhold til brudd. Vi har heldigvis mange overlevelsesmekanismer og forsvarsmekaninsmer, og min erfaring disse månedene er bare å ta i mot hva det skulle være som kommer, og gjennomleve det. Jeg prøver ikke å analysere så mye, for det er normalt for deg og meg alt sammen.

Og ta godt vare på disse periodene med likegyldighet, og aggresjon og sinne. Prøv å hvile når du kan. Og tør å kjenne på smerten når den rir i deg. Da bearbeider du best, og kommer deg raskere gjennom det enn om du ikke tar i mot det som er den naturlige sorgeprosessen for akkurat deg. Etter dager med voldsom smerte, kommer dager med mer likegyldighet. Og det er viktik å huske på når det er som verst. Sorgen gir oss små pauser, ihvertfall etter en tid.

Det meste med våre følelser er temmelig logisk og menneskelig.

Vh

Tusen takk for et godt svar, Happiness. Du sliter jo selv, og da kan det kansje være litt godt for deg også, å få satt litt ord på det..? Bare noen tanker jeg får her og nå. Det er ikke lett.

Det er lettere for meg å akseptere det som skjer, når andre sier at det er helt normalt. Jeg har alltid måttet være så sterk, så tøff og hard. Det har alltid dreid seg om å ta hensyn til, trøste og støtte andre, og ikke ta vare på meg selv. Det har for meg handlet om å overleve.

Jeg har bært en maske, men som jeg med hjelp av andre på dol har latt falle litt etter litt. Men så har jeg skammet meg innimellom, for at jeg har latt det skje.

Det er bare så rart dette, å plutselig skulle kjenne på at man under denne masken kan føle seg liten. Og da er det lett å bli forvirret. så tusen takk for at du ville dele din erfaring med meg. Jeg synes det er fint gjort av deg, men bare husk å ta godt vare på deg selv også :-)

[Gjest Jente31]

Er følelsen ok, eller er den ubehaglig? Er det en uvirklighetsfølelse, eller?

Jeg er veldig glad for at jeg endelig har klart å komme meg utav dette forholdet. Jeg er sikker på en ting, og det er at jeg ikke skal tilbake. Jeg fokuserer på at jeg skal fremover, ikke tilbake.

Jeg har blandede og forvirrede følelser. Noen ganger klarer jeg å føle, og da er jeg nesten stolt av meg selv. Mens andre ganger er de langt unna. Det handler kansje om å slippe kontrollen, og la de komme.. jeg vet ikke. kansje undertrykker jeg fortsatt også.

[Gjest Jente31]

Hva slags følelser er det du mener ikke er tilstede? Og hva vil det innebære "å ta bruddet" innover seg?

Kanskje et poeng å være mindre opptatt av hvordan ting "skulle ha vært" og litt mer av hvordan det er?

Jeg har tenkt masse, etter denne tråden. Jeg havner stadig på feil spor, merker jeg, og det er helt klart ikke noen hensikt i å tenke på hvordan ting "skal være", men la ting være slik de "er". Men veldig greit å lufte det likevel, for å komme videre. Særlig når det finnes noen som er så skarpe som deg, og som får opp øynene mine. Ha en fin dag :-)

[frosken]

Jeg har tenkt masse, etter denne tråden. Jeg havner stadig på feil spor, merker jeg, og det er helt klart ikke noen hensikt i å tenke på hvordan ting "skal være", men la ting være slik de "er". Men veldig greit å lufte det likevel, for å komme videre. Særlig når det finnes noen som er så skarpe som deg, og som får opp øynene mine. Ha en fin dag :-)

Ha en fin dag du også:-)

Ting vil gå seg til underveis, bare du bruker hver dag på en ok måte. Du trenger ikke yte maksimalt hver dag, men det gjør godt å vite at man har gjort noe konstruktivt ,

[Gjest Jente31]

Ha en fin dag du også:-)

Ting vil gå seg til underveis, bare du bruker hver dag på en ok måte. Du trenger ikke yte maksimalt hver dag, men det gjør godt å vite at man har gjort noe konstruktivt ,

Du har et veldig godt poeng. Man klarere ikke å fordøye om det blir for mye på en gang. Men det går iallefall den riktige veien - smått om senn :-)