Når alt går til h....

[Gjest - begynner å miste håpet]

Jeg har vært sykemeldt i snart et år, har jobbet deltid en stund, men ser ikke for meg at jeg ville finne arbeidsgnisten igjen. Det har vært en stor utskifting av arbeidsstokken det siste året og jeg trives ikke lengre.

Regningsbunken blir stadig større, og siden jeg er sykemeldt får jeg ikke inn mere penger. Jeg har en stor eiendom med mange utgifter, men bare en sykelønn å fø dette på. Jeg har lenge vært på utkik etter en ny jobb, men jeg må nødt å ha variasjon og utfordringer for å holde ut. For tiden er det to ledige stillinger i kommunen.

I fjor døde samboeren min brått og uventet, og jeg gråter meg ofte i søvn av savnet etter han. Min nærmeste og beste venn flytter til USA i juli. Tantungene mine er plassert i fosterhjem langt vekke. Søsteren min er på kjøret og når jeg ikke får kontakt med henne er jeg redd for at hun har dødd av overdose. Jeg er konstant grisebekymret.

Faren min kommer og går som han vil hos meg. Han skulle bare bo hos meg en stund, men det ser ikke ut til at han gjør så mye for å skaffe seg en egen bolig. Jeg greier ikke slappa av i mitt egent hjem lengre. Ofte flykter jeg til fjells og kan sitte under et tre halve dagen bare for å få være i alene. Så har jeg min syke mamma som som jeg skulle ha besøkt og hjulpet oftere.

Jeg har ingen interesse av å være sosial eller snakke med folk lengre, selv om jeg prøver. Jeg har gått på antidepressiva noen måneder, men det har ingen virkning.

Alt føles så meningsløst. Jeg har ingen drømmer og synes det er vondt å leve. Jeg mister alle som betyr noe for meg.

Av og til blir jeg bitter. Hvorfor kan ikke jeg få noen oppturer eller ha litt flaks innimellom?

[Gjest ghb64]

Ja hadde det ikke det vært deilig at livet her på jorden hadde vært rettferdig?

Alle skulle fått sin del av medgang og positive opplevelser. -men slik er det jo ikke.

Det synes mang ganger som om motgang kommer i bølger. Kanskje din bølge snart er slutt og det vil komme mere positive ting inn i livet dit igjenn.

Du har jo mye på gang høres det ut som og det er bra. Kanskje det å være på leting etter nytt arbeid er kjekt. Hva med å flytte til en ny plass?

Hvis du ikke blir noe bedre av de AD du går på, ta det opp med legen og prøv et nytt merke.

[Gjest går det tro?]

Ja hvorfor kan ikke du få flaks nå. Du må ta deg selv i nakken, revurdere ditt liv. Kanskje du skal dra til usa du også? Leie ut huset og leve livet på annen kant av jorden? Ta permisjon fra jobben din i ett år?

[Gjest -begynner å miste håpet]

Ja hvorfor kan ikke du få flaks nå. Du må ta deg selv i nakken, revurdere ditt liv. Kanskje du skal dra til usa du også? Leie ut huset og leve livet på annen kant av jorden? Ta permisjon fra jobben din i ett år?

Det er det eneste som holder meg oppe faktisk. Kanskje jeg kan starte på nytt på en annen kant av verden. Kanskje jeg kan surre rundt i småfylla i Spania i stedet. Jeg rømmer ofte dit. Har vært der over ti ganger de siste tre årene. Men tankene mine er likevel like mye hjemme selv om jeg ligger på en strand eller sitter på en pub i Spania.

[Gjest ghb64]

Det er det eneste som holder meg oppe faktisk. Kanskje jeg kan starte på nytt på en annen kant av verden. Kanskje jeg kan surre rundt i småfylla i Spania i stedet. Jeg rømmer ofte dit. Har vært der over ti ganger de siste tre årene. Men tankene mine er likevel like mye hjemme selv om jeg ligger på en strand eller sitter på en pub i Spania.

Å gå på fylla hjelper vel ikke akuratt når en føler at det meste går til he.........??

[Gjest ginallo]

Nå må du begynne å ta vare på deg selv og la faren, moren og søsteren din være ute av bildet en stund. Så lenge du er så nedkjørt som du er nå klarer du ikke å gi noe til andre uansett. At faren din bor hos deg tærer enda mer på økonomien din. Han har ansvar for sitt eget ve og vel, og når du har det så tungt som du har det bør han innse at han bare legger sten til byrden.

Prøv å gjøre noe med de tingene du kan gjøre noe med, og la vær å bekymre deg om de andre. Finn deg en jobb, hva som helst bare du har en inntekt. Da får du i alle fall bort de økonomiske bekymringene. Når du har kommet ajour der er det på tide å lete etter en jobb du tror du vil trives bedre i.

Det kan være jeg er hard mot deg nå, men om du skal sitte hjemme og bekymre deg for alt (du ikke får gjort noe med uansett) så sklir du bare enda lenger ned i søla. Jeg har full forståelse for at det ikke er lett med en (syk?) mor, en søster som går på stoff og en far som du av en eller annen grunn har boende.

Har du andre venner enn hun som skal flytte til USA som du kan snakke med? Savnet etter samboeren din kan du kanskje snakke med usa-venninnen din om før hun drar. Man kjenner savn ekstra godt i perioder der man føler seg alene og når man sliter.

Jeg tror ikke løsningen på problemet er å flytte til et nytt sted og "begynne på nytt". I de aller fleste tilfeller flytter nissen med på lasset...