Vil medisinering hjelpe meg?

[Gjest Anonym bruker]

Jeg er 27 år og sliter psykisk. Jeg har veldig dårlig selvbilde, noe som fører mye vondt med seg. Særlig når det kommer i forhold til mine nærmeste. Det er veldig ødeleggende og jeg ønsker ikke være slik. Jeg er mye deprimert og lei av livet. Men prøver å tenke at det blir bedre, og i blant er det det, men så kommer nedturene igjen og igjen. Alle strir med sitt og jeg føler meg så egoistisk når jeg tar så på vei for egentlig små bagateller. Men jeg føler jeg blir kvelt, ikke får puste og skal eksplodere. Da klarer jeg ikke holde det vonde inni meg mer og lar det gå ut over mine nærmeste. Jeg vurderer å begynner på "lykkepiller", men er i grunnen ganske redd for å ta medisiner. Kjenner andre som har gått på de og blitt temmelig likegyldige. Jeg ønsker ikke bli helt kald, men samtidig ikke føle så mye på alt hele tiden.. Jeg føler at ingen forstår meg, og det er utrolig vanskelig.

[Gjest ghb64]

Jeg kjenner igjenn det du skriver. Går selv på AD og er mye bedre. Litt flat blir en jo av endel preparater, men livet uten medisiner er et helvete så valge er enkelt.

[Gjest kvinne 46]

Cipralex hjalp meg utruleg mykje. Er i utgangspunktet ei veldig følsom og grublande dame, så den gjor meg mykje meir robust. Føler meg ikkje utflata - berre meir normal :-)

Har hatt perioder der eg har slutta, men då strever eg meir. Akkurat no går eg på 10 mg (pga. ein vinter med stor økonomisk usikkerheit, og familiære utfordringar - fekk angst).

[Gjest Happiness]

Hei!

Mange mennesker oplever å føle seg avstumpet av SSRI. Men det er en sannhet med mange modifikasjoner. Å være deprimert gjør en da vitterligen også avstumpet nok. Jeg har mang erfaring med mange medisiner, og ofte har jeg følt at en del av følelsesregisteret avstumpes litt, om en kan kalle det det, mens på andre områder kan det åpnes opp. Dette siste synes jeg ofte kommer litt i bakgrunnen når folk snakker om medisinbruk.

Dårlig selvfølelse er vanlig hos deprimerte. Aggresjon, frustrasjon likeså. Samtidig aner det meg at det er visse ting du kunne hatt godt av å snakke om, i tillegg til medisiner hvis du skulle bestemme deg for å prøve det. Man kan gjøre to ting på en gang. Av og til er det slik at et SSRI, gjerne cipralex for eksempel, kan gjøre at den verste depresjonen gir seg og en kan få lettere tilgang til å snakke om det som trykker en.

Man kan begynne svært forsiktig med et SSRI. Ta seg god tid med opptrappingen, og ikke la seg skremme for mye av for mange, uungåelige opptrappingsubehageligheter. Enkelte leger lager litt for korte opptrappingsplaner. Lurt å kjenne etter på sin egen kropp, og tilpasse ting etter det.

Pass likevel på om du begynner på en medisin, at når du har gått på det en stund, veier du bivirkninger opp mot virkning. Det skal være bedre alt i alt å gå på et SSRI, ellers er det ikke verdt det. Mangre har fått nytt liv med antidepressiva, selv om det er noen som virkelig ønsker de ikke hadde prøvd det. Man hører flere skrekkhistorier enn soslskinnshistoerie. Det er jo naturlig.

Medisinering kan godt hjelpe deg.

Vh

[Gjest majjaia]

har flere venner som har brukt SSRI og de har gode erfaringer med det. Ei sa hun tilogmed følte seg mer som seg selv når hun brukte det. Men hun bruker det ikke lenger bare fordi hun ikke vil gå på medisiner .Det er liksom så falskt å bruke piller. Noe tull spørr du meg, om du har det bedre med dem,hvorfor ikke?...

Ei anna ei bare gråt og ville drepe seg, med fikk kjempegod hjelp av cipramil i et par år+samtaler og nå er hun frisk.

Er jo et forsøk verdt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du kan ha en depresjon, men ikke kun det. Medisiner vil hjelpe på depresjonen og gjøre deg bedre i stand til å ta fatt på de andre tingene i en psykoterapi.