Hvordan fikse klasseledelse, lærere?

[Gjest ny lærer - lei meg!]

Jeg har et kjempeproblem: Som vikar mistet jeg totalt kontrollen over klassen. Alt var kaos, anarki og dritt. Det har også hendt før, ikke så ille som denne gangen.

Hva gjorde jeg feil? Det ble meg fortalt at klassen bruker å være ekkel mot vikarer. Mot sin vanlige lærer er de helt, helt stille og snille.

Trenger tips, mulig jeg har valgt feil yrke...

[Cinthia]

Da jeg gikk på barneskolen, og kanskje spesielt ungdomsskolen, husker jeg det var kjempegøy når vi så vi skulle ha vikar. Det var nemlig synonymt med fullstendig anarki og kaos, vi utnyttet det til det fulle og hadde det utrolig gøy. Jeg tror det skal ganske mye til for å kunne komme inn som timesvikar og faktisk få kustus på klassen. Jeg tror ledelsen forsto det også, at det ikke var mye som ble gjort i de timene.

Det verste vikarene gjorde mot seg selv var å komme inn i timen og være "kule" og å le når vi gjorde klovnestreker, tror jeg. Jeg husker at jeg og noen venner pratet om akkurat det der, da vi hadde hatt vikar en gang. Vi ble enige om at det beste for vikaren var egentlig om han var skikkelig streng først, og så kunne han heller bli "kul" senere, for da hadde han kontrollen. Vi hadde nemlig noen eksempler på hver av dem. Jeg husker vi hadde en vikar i matte en ukes tid, og det var så deilig, for det var -helt- stille i klassen hele tiden. Men læreren var en av de koseligste jeg hadde vært borte i, så vi stortrivdes likevel.

Har ikke så mange råd å komme med til deg, dessverre, ville bare si at det høyst sannsynlig ikke er forventet at du og elevene skal få maksimalt utbytte av undervisningen om vikariatet bare strekker seg utover en time eller fire.

[Gjest ny lærer - lei meg!]

Da jeg gikk på barneskolen, og kanskje spesielt ungdomsskolen, husker jeg det var kjempegøy når vi så vi skulle ha vikar. Det var nemlig synonymt med fullstendig anarki og kaos, vi utnyttet det til det fulle og hadde det utrolig gøy. Jeg tror det skal ganske mye til for å kunne komme inn som timesvikar og faktisk få kustus på klassen. Jeg tror ledelsen forsto det også, at det ikke var mye som ble gjort i de timene.

Det verste vikarene gjorde mot seg selv var å komme inn i timen og være "kule" og å le når vi gjorde klovnestreker, tror jeg. Jeg husker at jeg og noen venner pratet om akkurat det der, da vi hadde hatt vikar en gang. Vi ble enige om at det beste for vikaren var egentlig om han var skikkelig streng først, og så kunne han heller bli "kul" senere, for da hadde han kontrollen. Vi hadde nemlig noen eksempler på hver av dem. Jeg husker vi hadde en vikar i matte en ukes tid, og det var så deilig, for det var -helt- stille i klassen hele tiden. Men læreren var en av de koseligste jeg hadde vært borte i, så vi stortrivdes likevel.

Har ikke så mange råd å komme med til deg, dessverre, ville bare si at det høyst sannsynlig ikke er forventet at du og elevene skal få maksimalt utbytte av undervisningen om vikariatet bare strekker seg utover en time eller fire.

Men du er ikke lærer, er du?

[Cinthia]

Men du er ikke lærer, er du?

Tenkte ikke over at du bare ville lærere skulle svare.

Håper det ikke gjorde for mye at jeg skrev fra en elev sitt synspunkt

[Gjest ny lærer - lei meg!]

Tenkte ikke over at du bare ville lærere skulle svare.

Håper det ikke gjorde for mye at jeg skrev fra en elev sitt synspunkt

Neida, det går helt fint, det.

[Gjest girasol]

Det er utrolig viktig at du hopper inn i maktkampene som utspiller seg i klasserommet! Det er du som skal ha makten, det er du som skal ha øynene på deg, det er din røst som skal be klassen være stille. Det er du som skal gi beskjeder og instrukser. Hvilken måte du velger å gjøre det på, det kan og må variere fra lærer til lærer. Jeg bruker alltid et par minutter av begynnelsen av timen til å lodde stemningen i klassen. Spør litt hvordan det står til, hører om de er motivert til å jobbe. Deretter hender det jeg har en lydøvelse (språk) eller en øvelse som "tooner" elevene inn på temaet. Så kan vi begynne å jobbe med oppgaver eller ta fatt på undervisning. Hent inn det minste lille tegn på hvisking og papirkasting. Flytt urokråker fra hverandre, konfisker mobiltelefoner og gi anmerkninger for skitkasting.

Lykke til! ;-)

[ruskesnusk]

Det er utrolig viktig at du hopper inn i maktkampene som utspiller seg i klasserommet! Det er du som skal ha makten, det er du som skal ha øynene på deg, det er din røst som skal be klassen være stille. Det er du som skal gi beskjeder og instrukser. Hvilken måte du velger å gjøre det på, det kan og må variere fra lærer til lærer. Jeg bruker alltid et par minutter av begynnelsen av timen til å lodde stemningen i klassen. Spør litt hvordan det står til, hører om de er motivert til å jobbe. Deretter hender det jeg har en lydøvelse (språk) eller en øvelse som "tooner" elevene inn på temaet. Så kan vi begynne å jobbe med oppgaver eller ta fatt på undervisning. Hent inn det minste lille tegn på hvisking og papirkasting. Flytt urokråker fra hverandre, konfisker mobiltelefoner og gi anmerkninger for skitkasting.

Lykke til! ;-)

Dette tror jeg er skikkelig gode råd!

Jeg er ikke lærer, men jeg merket meg hva som ble sagt på et "mobbekurs" vi var på forleden; Lærerne må ta tilbake makta i klasserommet. Det er læreren som er sjefen, ikke elevene! Det har jeg som forelder faktisk tenkt lenge.

Man hører jo de villeste historier om hva enkelte elever tillater seg å gjøre i klasserommet mens det er undervisning! I min skoletid(au, nå følte jeg meg gammel) satt vi fint og hadde respekt for læreren. Har det blitt _for_ pedagogisk? Har det blitt skreket det _for_ mye om "lærervold"? Tør man som lærer ta fatt i en elev i dag? Jeg mener ikke filleriste eller banke opp eller noe annet ekstremt, men bare ta et fast grep i armen og følge eleven ut av klasserommet f.eks? -Eller hyler noen overgrep da?

Praktiske eksempel i forhold til mobbeproblematikken; Skal det deles inn i lag, bestemmer _læreren_ hvem som skal være på lag. Ikke som i min klasse hvor to elever stod for utvelgelsen og det var de samme som stod igjen til sist hver gang...