konfirmasjon

[Gjest ikke mitt nick]

Jeg har datet en fyr i ca 6-7 mnd nå,har aldri møtt noen i familien hans eller slekt og venner der han bor.Pratet med han netopp og han har fått invitasjon til en konfirmasjon til et familiemedlem der det står at han med følge er invitert.han vil jeg skal bli med men jeg vet ikke helt om jeg vil dette,i og med at dette blir første gangen jeg overhodet er på hjemplassen hans og ikke kjenner noen ellr har møtt noen der så føler jeg at det blir helt feil at jeg plutselig skal dukke opp i en konfirmasjon hvor hele slekta og venner skal være.har prøvd å forklare dette for han men han mener at jeg bør være med å møte alle.kan jeg heller ikke få møte familien hans i litt andre omstendigheter?hva mener dere om dette? er det jeg som er sær som ikke har lyst til dette??

[Gjest forstår deg godt, men kanskje du skulle dra?]

Jeg forstår godt at det kan bli litt voldsomt å møte alle på en gang, i en slik formell sammenheng.

Men nå er du engang invitert, og da blir et avbud også tolket og lagt merke til.

Kanskje det er like greit å kaste seg uti det, så har du hilst på hele slekta (been there, done that).

Dere får snakke sammen om det, og prøve å se det fra alle sider slik at dere sammen finner ut hva som er best.

[Mista nikket]

I og med han har en innbydelse som gjelder følge, har han kanskje fortalt om deg. De ønsker da å møte deg, tror jeg

[Gjest ikke mitt nick]

Jeg forstår godt at det kan bli litt voldsomt å møte alle på en gang, i en slik formell sammenheng.

Men nå er du engang invitert, og da blir et avbud også tolket og lagt merke til.

Kanskje det er like greit å kaste seg uti det, så har du hilst på hele slekta (been there, done that).

Dere får snakke sammen om det, og prøve å se det fra alle sider slik at dere sammen finner ut hva som er best.

får legge til en ting til,og det er at jeg vet ikke en gang om jeg har lyst til å gå videre med han pga det har vært litt turbulent den tida vi har hatt sammen foreløpig,så jeg følr at det blir feil av meg å dra å treffe hele slekta hans hvis jeg er usikker.kom bare så brått på meg hele greia.

[Lillemus]

får legge til en ting til,og det er at jeg vet ikke en gang om jeg har lyst til å gå videre med han pga det har vært litt turbulent den tida vi har hatt sammen foreløpig,så jeg følr at det blir feil av meg å dra å treffe hele slekta hans hvis jeg er usikker.kom bare så brått på meg hele greia.

Da blir det jo noe annet og da synes jeg ikke du skal dra.

Selv ble jeg invitert i 60-årslag bare en mnds tid etter at vi ble i lag og hadde det ikke vært for at det kasjet med min egen bursdag og ungene (som da ikke visste om ham!) så hadde jeg glatt blitt med jeg. )

[Gjest forstår deg godt ..]

får legge til en ting til,og det er at jeg vet ikke en gang om jeg har lyst til å gå videre med han pga det har vært litt turbulent den tida vi har hatt sammen foreløpig,så jeg følr at det blir feil av meg å dra å treffe hele slekta hans hvis jeg er usikker.kom bare så brått på meg hele greia.

Da er jo saken en heelt annen. Selvsagt skal du ikke dra, med mindre du føler at dette "bør vare resten av livet".

Hvis det ikke blir slutt, får du hjelpe ham ved å gi ham en god grunn til at han kommer alene, og kanskje være med på gaven / kortet. Så får dere ta det derfra, og se om det blir dere eller ikke..

[morsan]

Jeg synes egentlig det er litt rart å invitere noen "med følge", og i særdeleshet dersom det er et forholdsvis lite familieselskap.

I vårt bryllup f eks inviterte vi ikke noen "med følge". Enten visste vi om en kjæreste og inviterte "Per og Lise", ellers så inviterte vi bare "Per" eller bare "Lise".

Så ettersom du ikke var nevnt ved navn i innbydelsen er spørsmålet: Er det egentlig DU som er invitert? Vet innbyderne at han har fått seg dame? Eller har de slengt på "med følge" uten videre?

Jeg skjønner at det kan virke skremmende å dra på noe slikt, og min mann fikk en pangdebut i min slekt da han etter bare 4-5 måneder ble med i min tantes 60-årsdag. Men det er da trivelig at slekta kan inkludere nye kjærester nokså tidlig også, at man ikke må "vente" på en eller annen formalisering av forholdet.

Og så en kommentar til det at det kan virke skremmende å møte hele slekta på en gang, fremfor å møte hans nærmeste i første omgang: Jeg skjønner det, men på den annen side så er det jo en konfirmant som er hovedpersonen, og kanksje er det litt deilig å treffe slekta hans på en dag da du kan slippe å få kontstant oppmerksomhet fra svigermor? ;-)

Men jeg ser her at du er usikker på hele forholdet, og da er det jo ekstra rart å dra. Du får tenke litt nøyere gjennom hva du vil med dette forholdet. Men tenk på hva du sier til han om hvorfor du ikke vil dra, slik at det ikke blir DET som blir den utløsende faktor som gjør slutt på forholdet.

Kanskje vil det å bli med han til hans hjemsted og treffe slekta kunne hjelpe deg til å tenke over forholdet også?

[pekkaline]

Jeg tror faktisk at det kan være like lurt å hoppe i det! Det blir alltid enklere enn man tror....

[Sofline]

Kan dere ankomme dagen før, eller ta en kort tur en annen dag, så konfirmasjonedagen ikke er den første dagen du møter dem?

Ellers synes jeg godt du kan dra. Jeg møtte onkelen min for første gang i kirken da jeg ble konfirmert. Det var også første gang han møtte besteforeldrene mine (dvs. kjærestens foreldre). Det var ingen som tenkte over at det var rart, og familien min er ganske sære på det området.

[Sofline]

Jeg synes egentlig det er litt rart å invitere noen "med følge", og i særdeleshet dersom det er et forholdsvis lite familieselskap.

I vårt bryllup f eks inviterte vi ikke noen "med følge". Enten visste vi om en kjæreste og inviterte "Per og Lise", ellers så inviterte vi bare "Per" eller bare "Lise".

Så ettersom du ikke var nevnt ved navn i innbydelsen er spørsmålet: Er det egentlig DU som er invitert? Vet innbyderne at han har fått seg dame? Eller har de slengt på "med følge" uten videre?

Jeg skjønner at det kan virke skremmende å dra på noe slikt, og min mann fikk en pangdebut i min slekt da han etter bare 4-5 måneder ble med i min tantes 60-årsdag. Men det er da trivelig at slekta kan inkludere nye kjærester nokså tidlig også, at man ikke må "vente" på en eller annen formalisering av forholdet.

Og så en kommentar til det at det kan virke skremmende å møte hele slekta på en gang, fremfor å møte hans nærmeste i første omgang: Jeg skjønner det, men på den annen side så er det jo en konfirmant som er hovedpersonen, og kanksje er det litt deilig å treffe slekta hans på en dag da du kan slippe å få kontstant oppmerksomhet fra svigermor? ;-)

Men jeg ser her at du er usikker på hele forholdet, og da er det jo ekstra rart å dra. Du får tenke litt nøyere gjennom hva du vil med dette forholdet. Men tenk på hva du sier til han om hvorfor du ikke vil dra, slik at det ikke blir DET som blir den utløsende faktor som gjør slutt på forholdet.

Kanskje vil det å bli med han til hans hjemsted og treffe slekta kunne hjelpe deg til å tenke over forholdet også?

"kanksje er det litt deilig å treffe slekta hans på en dag da du kan slippe å få kontstant oppmerksomhet fra svigermor? ;-)"

Det kan jeg skrive under på at det er. I et familieselskap kan man dessuten unnskylde seg med at man også må snakke med de andre hvis et familiemedlem kommer med for mange pinlige spørsmål, eller gjemme seg i mengden.