Sterk nok til å fullføre..?!

[Gjest Jente31]

Vi bor på ein ganske liten plass, og vi er nødt til å omgås fordi vi går i samme menighet. Dei andre synst det er veldig rart at vi er veninner. Vi er litt like, både i sinn og skinn :-) Barna elsker henne, og eg synst det er trygt å ha henne. Eg er SÅ ferdig med eksen. Det er nesten uverkeleg at vi har vore gift i 25 år - husker han nesten ikkje som min mann. Trur eg er så takknemleg for det eg har fått i staden.

Forrige helg var eg og min forlovede i konfirmasjon hos mi tidlegare svigerinne (eksens søster). Kjekt når familien kan vere så raus.

Det må være veldig godt for deg å ha et så godt forhold til henne. Det unner jeg deg. Veldig bra at barna også elsker henne. Det gir deg sikkert en veldig god trygghet.

Nå har jeg skaffet meg leilighet. Det ble ikke det huset jeg tenkte, men en leil gjennom kjente av broren min. Så utrolig hyggelige verter, og fin og lys leil. De tilbød seg t.o.m å være barnepike, og jeg fikk nøklene med en gang ) Endelig kan jeg starte for meg selv. Jeg trror det er veldig nødvendig. Tusen takk for støtten..

[Gjest Rrose]

Takk for svar :-)

Hvem betaler for tilsyn under samvær?

Hvordan unngår du å treffe han når han henter barna??

Vil barna egentlig være sammen med ham forresten?

Hvordan er det for dem når samværet er overvåket?

Trenger flere råd i tanke prosesen min....

Det er jo forskjellige situasjoner som kan være utgangsounktet for hvordan retten vurderer noe sånt.

Hvor enkelt eller vanskelig det er å få overvåket tilsyn det vet jeg ikke.

I mitt tilfelle så fungerer farmor som tilsynsfører.

Jeg unngår han ved at jeg pakker alle saker og setter det på trappa. Ungene åpner selv døra og de går selv. Skulle jeg måtte ut i gangen noe jeg av og til må så ser jeg ikke på han men overser han totalt. Jeg lukker meg inne i meg selv. Han står breibeint på trappa og stirrer. Bare en slik handling som det er nok til å gjøre meg redd.

Min eks slår ikke barna sine. Han har rusproblemer og han klarer ikke å planlegge ting rundt barna. Han er dessuten så på siden av samfunnet at han lærer de ting som de får ganske store problemer av som å finne mat i containere ved matbutikken. Selvfølgelig vakumpakket og ikke åpnet...men herregud likevel.Hele gjengen fikk oppkast og diare juleaften for to år siden. Barna begynte å kjempe voldsomt for å få dette til passe sammen med klassekammeraters liv. Han bryter avtaler konstant, nekter å levere eller kommer ikke i det hele tatt. Han klarer ikke opprettholde bosteder. Han omgåes kriminelle og trekker de også inn i sin leilighet mens barna er der. Han prioriterer øl fremfor husholdningsartikler som do papir mm.

Kort sagt! Han klarer ikke ta vare på barn. Jeg kan remse opp videre. Men han slår dem ikke. Hvis det er vold inne i bildet hos deg ville jeg stanset all kontakt umiddelbart.

[Gjest i litt samme situasjon...]

Det er jo forskjellige situasjoner som kan være utgangsounktet for hvordan retten vurderer noe sånt.

Hvor enkelt eller vanskelig det er å få overvåket tilsyn det vet jeg ikke.

I mitt tilfelle så fungerer farmor som tilsynsfører.

Jeg unngår han ved at jeg pakker alle saker og setter det på trappa. Ungene åpner selv døra og de går selv. Skulle jeg måtte ut i gangen noe jeg av og til må så ser jeg ikke på han men overser han totalt. Jeg lukker meg inne i meg selv. Han står breibeint på trappa og stirrer. Bare en slik handling som det er nok til å gjøre meg redd.

Min eks slår ikke barna sine. Han har rusproblemer og han klarer ikke å planlegge ting rundt barna. Han er dessuten så på siden av samfunnet at han lærer de ting som de får ganske store problemer av som å finne mat i containere ved matbutikken. Selvfølgelig vakumpakket og ikke åpnet...men herregud likevel.Hele gjengen fikk oppkast og diare juleaften for to år siden. Barna begynte å kjempe voldsomt for å få dette til passe sammen med klassekammeraters liv. Han bryter avtaler konstant, nekter å levere eller kommer ikke i det hele tatt. Han klarer ikke opprettholde bosteder. Han omgåes kriminelle og trekker de også inn i sin leilighet mens barna er der. Han prioriterer øl fremfor husholdningsartikler som do papir mm.

Kort sagt! Han klarer ikke ta vare på barn. Jeg kan remse opp videre. Men han slår dem ikke. Hvis det er vold inne i bildet hos deg ville jeg stanset all kontakt umiddelbart.

Det hørest fint ut at du kan holde god kontakt med farens foreldre. Jeg er redd de ville snudd ryggen til meg hvis jeg gjorde noe for å sverte sønnen deres liksom..

Tusen takk for innspill og forklaringer!

[Gjest Rrose]

Det hørest fint ut at du kan holde god kontakt med farens foreldre. Jeg er redd de ville snudd ryggen til meg hvis jeg gjorde noe for å sverte sønnen deres liksom..

Tusen takk for innspill og forklaringer!

*smil* Det er ikke god kontakt.....Hun vitnet mot meg i rettsaken men gav sitt samtykke til å være tilsynsfører!

Hun har mast en masse om å få snakke med meg men jeg nekter! Jeg vil ikke bruke energi på denne delen av mine barns familie. Men jeg vet at ting er greiere der enn når faren har de alene...det er mat..søvn og senger....dessuten kusiner mine barn liker å være sammen med.

[Gjest i litt samme situasjon...]

*smil* Det er ikke god kontakt.....Hun vitnet mot meg i rettsaken men gav sitt samtykke til å være tilsynsfører!

Hun har mast en masse om å få snakke med meg men jeg nekter! Jeg vil ikke bruke energi på denne delen av mine barns familie. Men jeg vet at ting er greiere der enn når faren har de alene...det er mat..søvn og senger....dessuten kusiner mine barn liker å være sammen med.

Oi, dette hørest slitsomt ut! Det må da ta en mengde energi å unngå å snakke med folk også, hehe? Er det til ting roer seg liksom, eller kan man sleppe å snakke med faren og foreldrene hans heilt til ungene blir voksne?

[Gjest Rrose]

Oi, dette hørest slitsomt ut! Det må da ta en mengde energi å unngå å snakke med folk også, hehe? Er det til ting roer seg liksom, eller kan man sleppe å snakke med faren og foreldrene hans heilt til ungene blir voksne?

Det er mer slitsomt å snakke med dem for å si det sånn. Jeg ønsker ikke kontakt fordi jeg er redd for å ikke klare å opprettholde helt nødvendige grenser.

Jeg trenger heller ikke snakke med dem syns jeg. Om faren til mine barn plutselig kan vise at han har grenser og slutter med manipulering så kan jeg gjerne snakke jeg. Foreløpig ser jeg at jeg ikke er sterk nok til å ha slik kontakt hverken med hans mor eller med han. Vi har forskjellig virkelighetsoppfattning, da er det meningsløst å bruke energi på disse menneskene.

Da jeg desperat før rettsaken ringt hans mor og forklarte hva sønnen drev med var hennes fokus sønnen. Hun forsto ikke at jeg ikke kunne tillate at barna satt sammen med en gjeng hasjmisbrukere. Hun tenkte ikke på barnebarna. Hun har ett usunt forhold til sin sønn spør du meg.