Er dette mulig? (arv)

[Gjest ett av barnebarna]

Besteforeldrene mine ønsker at barnebarna skal arve dem i stedet for barna. Ikke fordi de ikke unner barna sine arven, men fordi de har nok penger, og fordi de allerede har fått en del store pengegaver (og fortsatt får) når de har vært unge og har trengt dem.

Slik ser familien ut:

De har tre barn. Det ene barnet har fire barn, det andre har ett barn og det tredje har to barn. Det vil si sju til sammen, og besteforeldrene mine ønsker at alle skal få en sjuendedel hver.

Men er det mulig? Jeg tenker da på at barna har krav på en viss del av arven. Er det noen som vet hvordan dette kan gjøres?

Tusen takk for svar!

[Gjest arveloven]

Hvis de ikke skriver testamente vil arven fordeles med en tredjedel på hvert av deres barn eller deres etterkommere. Det vil altså si at det barnebarnet som er enebarn vil få firedobbelt så mye arv som hvert av dem som er i en søskenflokk på fire. Utgangspunktet er altså at det følger slektslinja.

Men besteforeldrene kan for det første begrense arven til såkalt pliktdelsarv. oven bestemmer at 2/3 av arven er pliktdelsarv som skal gå til livsarvinger (barn, barnebarn), men dette kan lilkevel begrenses til 1 mill per barn eller 200 000 per barnebarn.

Det kan derfor være fullt lovlig i forhold til reglene om pliktdelsarv å likedele mellom barnebarna - det kommer an på arvens totale størrelse.

Men så til spørsmålet om man kan "hoppe over" en generasjon og la arven gå direkte til barnebarna. Dette kan jo være lurt, fordi man da sparer ett ledd med mulig arveavgift.

Men jeg er faktisk ikke sikker på om det er lov for besteforeldrene å hoppe over barna sine på den måten. Jeg vet at barna kan velge å gi avkall på arv _som er falt_ (dvs når besteforeldrene er døde), slik at den da går direkte til deres barn (se arveloven § 74 nedenfor).

Men for å kunne hoppe over barna "på forhånd", så tror jeg at barna må gi avkall på arv som man venter, se arveloven §45, og et slik avkall er bindende også for deres barn igjen.

Ut fra dette vil jeg anta at besteforeldrene ikke ensidig kan bestemme seg for å hoppe over barna sine, men må få dem til å gå med på å gi avkall på arv.

For sikkerhets skyld vil jeg anbefale dem å ta kontakt med en advokat som er ekspert på arverett og testamente, slik at det ikke oppstår en ekkel familiefeide om tolkningen av testamentet når besteforeldrene er døde.

Lykke til.

"§ 74. Ein arving kan avslå arv som er fallen. Avslaget kan gjelde heile arven eller ein del av den.

Er arvingen umyndig, kan avslag berre gis når overformynderiet samtykkjer i det.

Arv som det er gitt avkall på skal gå som om arvingen var død før arven fall. Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving. "

"§ 45. Ein arving kan gi arvelataren avkall på arv som arvingen ventar, eller på ein del av den. Når ikkje anna er avtalt, bind avkall på arv også livsarvingane til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelataren utan rimeleg vederlag.

Er arvingen umyndig, kan avkall berre gis når overformynderiet samtykkjer i det.

Avkall på arv kan og gis andsynes attlevande ektemake som sit i uskift bu. "

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-005.html#29

[Gjest ett av barnebarna]

Hvis de ikke skriver testamente vil arven fordeles med en tredjedel på hvert av deres barn eller deres etterkommere. Det vil altså si at det barnebarnet som er enebarn vil få firedobbelt så mye arv som hvert av dem som er i en søskenflokk på fire. Utgangspunktet er altså at det følger slektslinja.

Men besteforeldrene kan for det første begrense arven til såkalt pliktdelsarv. oven bestemmer at 2/3 av arven er pliktdelsarv som skal gå til livsarvinger (barn, barnebarn), men dette kan lilkevel begrenses til 1 mill per barn eller 200 000 per barnebarn.

Det kan derfor være fullt lovlig i forhold til reglene om pliktdelsarv å likedele mellom barnebarna - det kommer an på arvens totale størrelse.

Men så til spørsmålet om man kan "hoppe over" en generasjon og la arven gå direkte til barnebarna. Dette kan jo være lurt, fordi man da sparer ett ledd med mulig arveavgift.

Men jeg er faktisk ikke sikker på om det er lov for besteforeldrene å hoppe over barna sine på den måten. Jeg vet at barna kan velge å gi avkall på arv _som er falt_ (dvs når besteforeldrene er døde), slik at den da går direkte til deres barn (se arveloven § 74 nedenfor).

Men for å kunne hoppe over barna "på forhånd", så tror jeg at barna må gi avkall på arv som man venter, se arveloven §45, og et slik avkall er bindende også for deres barn igjen.

Ut fra dette vil jeg anta at besteforeldrene ikke ensidig kan bestemme seg for å hoppe over barna sine, men må få dem til å gå med på å gi avkall på arv.

For sikkerhets skyld vil jeg anbefale dem å ta kontakt med en advokat som er ekspert på arverett og testamente, slik at det ikke oppstår en ekkel familiefeide om tolkningen av testamentet når besteforeldrene er døde.

Lykke til.

"§ 74. Ein arving kan avslå arv som er fallen. Avslaget kan gjelde heile arven eller ein del av den.

Er arvingen umyndig, kan avslag berre gis når overformynderiet samtykkjer i det.

Arv som det er gitt avkall på skal gå som om arvingen var død før arven fall. Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving. "

"§ 45. Ein arving kan gi arvelataren avkall på arv som arvingen ventar, eller på ein del av den. Når ikkje anna er avtalt, bind avkall på arv også livsarvingane til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelataren utan rimeleg vederlag.

Er arvingen umyndig, kan avkall berre gis når overformynderiet samtykkjer i det.

Avkall på arv kan og gis andsynes attlevande ektemake som sit i uskift bu. "

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-005.html#29

Takk for grundig svar!

Det er ikke snakk om så mye at det vil være mye igjen etter at millionregelen er fulgt.

Det er enighet i familien om at arven skal gå direkte til barnebarna. Det vil si at barna er enige i at arven skal deles likt på barnebarna så en ikke får fire ganger så mye som noen andre.

Kan barna eventuelt arve det de har krav på og deretter gi det som gave til barnebarna?

[laban]

http://www.besteforeldre.no/Lov%20og%20rett/Arvereglene.htm

http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/4292670.html

For å få delt alt likt på 7, må barna arve ulikt. Det lar seg ikke gjøre uten videre.

Det enkleste er antakelig at de tre barna arver, gjør opp seg imellom etterpå i form av gaver for å få til "skjevdelingen", og flytter alt over på neste generasjon (overformynderiet kommer inn i bildet for evt. umyndige barnebarn). Men det forutsetter at alle er like rørende enige den dagen oppgjøret skal foretas. Slik går det ikke alltid i praksis.

Ved store gaver er det en viss papirmølle.

[Gjest ett av barnebarna]

http://www.besteforeldre.no/Lov%20og%20rett/Arvereglene.htm

http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/4292670.html

For å få delt alt likt på 7, må barna arve ulikt. Det lar seg ikke gjøre uten videre.

Det enkleste er antakelig at de tre barna arver, gjør opp seg imellom etterpå i form av gaver for å få til "skjevdelingen", og flytter alt over på neste generasjon (overformynderiet kommer inn i bildet for evt. umyndige barnebarn). Men det forutsetter at alle er like rørende enige den dagen oppgjøret skal foretas. Slik går det ikke alltid i praksis.

Ved store gaver er det en viss papirmølle.

Takk for svar!

Det var nesten det jeg regnet med.

[frosken]

Takk for grundig svar!

Det er ikke snakk om så mye at det vil være mye igjen etter at millionregelen er fulgt.

Det er enighet i familien om at arven skal gå direkte til barnebarna. Det vil si at barna er enige i at arven skal deles likt på barnebarna så en ikke får fire ganger så mye som noen andre.

Kan barna eventuelt arve det de har krav på og deretter gi det som gave til barnebarna?

Dersom alle parter er enige i dette, så er det ikke noe problem å få det til. Barna kan gi avkall på sin pliktdelsarv, og besteforeldrene kan via testament fordele arven likt på alle barnebarna.

[Tinkebøtta]

Du har fått flere grundige svar. Har bare lyst til å legge til at så lenge begge besteforeldrene er i live kan de fritt disponere sine midler. Dvs at de kan dele ut hele sin formue til barnebarna eller frelsesarmeen eller hvem som helst. Det finnes mange måter dette kan ordnes på så lenge begge er i live. Snakk med en advokat.

Det er først når den ene er død at pliktarv til barna kommer inn i bildet. Den som da sitter i uskiftet bo vil ikke lenger kunne disponere felles eiendeler fritt, heller ikke lage noe testamente som forbigår denne pliktarven.

[zellica]

Takk for grundig svar!

Det er ikke snakk om så mye at det vil være mye igjen etter at millionregelen er fulgt.

Det er enighet i familien om at arven skal gå direkte til barnebarna. Det vil si at barna er enige i at arven skal deles likt på barnebarna så en ikke får fire ganger så mye som noen andre.

Kan barna eventuelt arve det de har krav på og deretter gi det som gave til barnebarna?

Slik jeg har forstått reglene,kan man hoppe over et arveledd slik at barnebarn arver besteforeldre. Da vil man også slippe unna dobbel arveavgift. Dessuten er det slik at man ikke har noe krav på arv etter sine foreldre. De kan gjøre hva de vil med sine verdier så lenge de er i live. Og dermed i praksis gjøre barn arveløse.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Arvereglene

Når foreldrene dør, har barna som livsarvinger krav på å arve 2/3 av de verdiene hver av foreldrene etterlater seg (den såkalte pliktdelen). Den siste 1/3 kan foreldrene testamentere til hvem man vil, for eksempel til barnebarna. Pliktdelsarven er begrenset til 1 mill. kroner fra hver av foreldrene til hvert barn. Finnes det ikke testamente, arver barna alt. Barnebarn har ikke rett til arv etter besteforeldrene, bortsett fra hvis den av foreldrene som er livsarving, er død. Da deler barna etter avdøde den arven som skulle tilfalt mor/far som er død. Adoptivbarn arver fullt ut. Det samme gjør barn utenfor ekteskap. Halvsøsken arver halvt, og fosterbarn arver ikke. Mens man ennå lever, kan man overføre verdier til barn og barnebarn som gaver eller forskudd på arv. I alle tilfelle er det slik at mottakerne må en betale arveavgift etter nærmere regler.

Arveavgift

Gjeldende regler for arveavgift ved arv fra foreldre til barn er slik at man ikke betaler arveavgift for de første kr 250.000 man arver (fribeløpet). For de neste kr 300.000 må man betale 8% i arveavgift, og for alt overskytende 20%. Fribeløpet og arveavgiften gjelder for hver av foreldrene, slik at barna kan arve avgiftsfritt for inntil kr 500.000 fra foreldrene. Arveavgiften gjelder også ved forskudd på arv og ved gaver av en viss størrelse.

Eksempel:

La oss si at foreldrene etterlater seg verdier for så mye som 3 millioner kroner,

og det er to barn som skal arve. Regnestykket blir da slik:

- 1 mill kroner avgiftsfritt totalt (500.000 på hver) = 0 arveavgift.

- 1,2 mill med 8 % arveavgift (600.000 på hver) = 96.000 i arveavgift.

- 800.000 med 20 % arveavgift (400.000 på hver) = 160.000 i arveavgift.

- Det gir en arveavgift på i alt 256.000, med 128.000 på hver av de to barna.

Det er viktig å merke seg at barn kan gi avkall på hele eller deler av arven fra foreldrene til fordel for sine egne barn. Barnebarna kan da arve inntil 500.000 hver avgiftsfritt fra sine besteforeldre.

Spre arven og spar arveavgift

Ved å spre arven på flere (f.eks. barnebarna) mens man ennå er i live, kan man utnytte flere fribeløp. For å holde oss til samme beløp som ovenfor: To besteforeldre har 3 mill kroner som de ønsker å overføre til sine to barn og fire barnebarn, i alt seks personer. Ettersom også barnebarn kan motta kr 250.000 fra hver av de to besteforeldrene uten at det beregnes arveavgift (500.000 fra de to til sammen), kan besteforeldrene gi bort de 3 millionene uten at barna og barnebarna må betale arveavgift. De to barna og de fire barnebarna ville altså kunne få 500.000 kroner hver uten at det blir noen arveavgift. Som vi har sett ovenfor, går mer enn en kvart million til arveavgift hvis man bare etterlater seg pengene og de to barna arver alt.

En annen fordel ved slik å ”hoppe over” en generasjon er at man eventuelt slipper å betale arveavgift to ganger, først fra besteforeldre til foreldre, og så fra foreldre til barn.

Vær oppmerksom på –

Når en person har ”brukt opp” det avgiftsfrie beløpet sitt, vil det man eventuelt mottar senere av gaver eller arv bli lagt sammen med det avgiftsfrie beløpet, slik at man da kommer opp i en sum hvor man må svare avgift.

Hvis arvelateren betaler arveavgiften for arvemottageren, så plusses dette på arvebeløpet og blir gjenstand for arveavgift.

Man kan selvfølgelig overføre verdier til barnebarna uten samtidig å tilgodese også barnebarnas foreldre. (Husk - man disponerer fritt over sine egne midler så lenge man lever.) Men vær klar over at selv om fribeløpet er det samme (kr 250.000), er arveavgiften for overskytende beløp høyere for barnebarn enn for barn. Barnebarn må betale 10% for de neste kr 300.000 og 30% for alt overskytende.

Slike livsdisposisjoner som her er beskrevet, skal meldes til Skattefogden på skjemaet ”Melding om gaver”.

Umyndig barnebarn

Hvis beløpet til et umyndig barnebarn overstiger kr 75.000, skal dette meldes til Overformynderiet, som i utgangspunktet vil forvalte midlene (plassere de i bank, obligasjoner el.l.). Pengene utbetales til barnet ved fylte 18 år. Besteforeldrene kan ifølge vergemålsoven bestemme at slik gave eller arv til barnebarn ikke kan styres av Overformynderiet, men f.eks. av foreldrene eller på annen måte. Hvis det gjelder arv, må dette gå fram i testamentet. Hvis det gjelder gave, bør det gå fram i et gavebrev. Her kan besteforeldrene også skrive hvordan midlene skal forvaltes, når barnebarna skal få rådighet over midlene, hva de skal brukes til, og om det skal være særeie.

Støtte til utdannelse

Et godt alternativ til å overføre en éngangssum, kan være å gi barnebarna løpende støtte til utdannelse. Slike bidrag vil være arveavgiftsfrie hvis støtten står i rimelig forhold til hva utdannelsen og kost og losji koster der barnebarnet oppholder seg. For å være sikker på å slippe arveavgift bør støtten ikke overstige 70-80.000 pr år. Bidraget kan ikke gis som en årlig sum, men må ytes fordelt utover året, f.eks. månedsvis.

Andre gaver

Besteforeldre kan også avgiftsfritt gi leilighetsgaver i form av penger eller ting til en verdi av noen tusen kroner – til jul, fødselsdager, konfirmasjon, bryllup osv. Her er ikke gavens verdi avgjørende, men at gaven etter sin art og forholdene for øvrig ikke går ut over det som anses som skikk og bruk. Gaven må altså ikke være ledd i en planmessig overføring av formue. Tro det eller ei, men her er det faktisk forskjell på folk, ettersom giverens økonomi blir vektlagt: Er familien rik, tillates det dyrere gaver uten at arveavgift beregnes.

[Gjest ett av barnebarna]

Du har fått flere grundige svar. Har bare lyst til å legge til at så lenge begge besteforeldrene er i live kan de fritt disponere sine midler. Dvs at de kan dele ut hele sin formue til barnebarna eller frelsesarmeen eller hvem som helst. Det finnes mange måter dette kan ordnes på så lenge begge er i live. Snakk med en advokat.

Det er først når den ene er død at pliktarv til barna kommer inn i bildet. Den som da sitter i uskiftet bo vil ikke lenger kunne disponere felles eiendeler fritt, heller ikke lage noe testamente som forbigår denne pliktarven.

Takk for svar!

Opplysningen er videregitt.

[Gjest ett av barnebarna]

Slik jeg har forstått reglene,kan man hoppe over et arveledd slik at barnebarn arver besteforeldre. Da vil man også slippe unna dobbel arveavgift. Dessuten er det slik at man ikke har noe krav på arv etter sine foreldre. De kan gjøre hva de vil med sine verdier så lenge de er i live. Og dermed i praksis gjøre barn arveløse.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Arvereglene

Når foreldrene dør, har barna som livsarvinger krav på å arve 2/3 av de verdiene hver av foreldrene etterlater seg (den såkalte pliktdelen). Den siste 1/3 kan foreldrene testamentere til hvem man vil, for eksempel til barnebarna. Pliktdelsarven er begrenset til 1 mill. kroner fra hver av foreldrene til hvert barn. Finnes det ikke testamente, arver barna alt. Barnebarn har ikke rett til arv etter besteforeldrene, bortsett fra hvis den av foreldrene som er livsarving, er død. Da deler barna etter avdøde den arven som skulle tilfalt mor/far som er død. Adoptivbarn arver fullt ut. Det samme gjør barn utenfor ekteskap. Halvsøsken arver halvt, og fosterbarn arver ikke. Mens man ennå lever, kan man overføre verdier til barn og barnebarn som gaver eller forskudd på arv. I alle tilfelle er det slik at mottakerne må en betale arveavgift etter nærmere regler.

Arveavgift

Gjeldende regler for arveavgift ved arv fra foreldre til barn er slik at man ikke betaler arveavgift for de første kr 250.000 man arver (fribeløpet). For de neste kr 300.000 må man betale 8% i arveavgift, og for alt overskytende 20%. Fribeløpet og arveavgiften gjelder for hver av foreldrene, slik at barna kan arve avgiftsfritt for inntil kr 500.000 fra foreldrene. Arveavgiften gjelder også ved forskudd på arv og ved gaver av en viss størrelse.

Eksempel:

La oss si at foreldrene etterlater seg verdier for så mye som 3 millioner kroner,

og det er to barn som skal arve. Regnestykket blir da slik:

- 1 mill kroner avgiftsfritt totalt (500.000 på hver) = 0 arveavgift.

- 1,2 mill med 8 % arveavgift (600.000 på hver) = 96.000 i arveavgift.

- 800.000 med 20 % arveavgift (400.000 på hver) = 160.000 i arveavgift.

- Det gir en arveavgift på i alt 256.000, med 128.000 på hver av de to barna.

Det er viktig å merke seg at barn kan gi avkall på hele eller deler av arven fra foreldrene til fordel for sine egne barn. Barnebarna kan da arve inntil 500.000 hver avgiftsfritt fra sine besteforeldre.

Spre arven og spar arveavgift

Ved å spre arven på flere (f.eks. barnebarna) mens man ennå er i live, kan man utnytte flere fribeløp. For å holde oss til samme beløp som ovenfor: To besteforeldre har 3 mill kroner som de ønsker å overføre til sine to barn og fire barnebarn, i alt seks personer. Ettersom også barnebarn kan motta kr 250.000 fra hver av de to besteforeldrene uten at det beregnes arveavgift (500.000 fra de to til sammen), kan besteforeldrene gi bort de 3 millionene uten at barna og barnebarna må betale arveavgift. De to barna og de fire barnebarna ville altså kunne få 500.000 kroner hver uten at det blir noen arveavgift. Som vi har sett ovenfor, går mer enn en kvart million til arveavgift hvis man bare etterlater seg pengene og de to barna arver alt.

En annen fordel ved slik å ”hoppe over” en generasjon er at man eventuelt slipper å betale arveavgift to ganger, først fra besteforeldre til foreldre, og så fra foreldre til barn.

Vær oppmerksom på –

Når en person har ”brukt opp” det avgiftsfrie beløpet sitt, vil det man eventuelt mottar senere av gaver eller arv bli lagt sammen med det avgiftsfrie beløpet, slik at man da kommer opp i en sum hvor man må svare avgift.

Hvis arvelateren betaler arveavgiften for arvemottageren, så plusses dette på arvebeløpet og blir gjenstand for arveavgift.

Man kan selvfølgelig overføre verdier til barnebarna uten samtidig å tilgodese også barnebarnas foreldre. (Husk - man disponerer fritt over sine egne midler så lenge man lever.) Men vær klar over at selv om fribeløpet er det samme (kr 250.000), er arveavgiften for overskytende beløp høyere for barnebarn enn for barn. Barnebarn må betale 10% for de neste kr 300.000 og 30% for alt overskytende.

Slike livsdisposisjoner som her er beskrevet, skal meldes til Skattefogden på skjemaet ”Melding om gaver”.

Umyndig barnebarn

Hvis beløpet til et umyndig barnebarn overstiger kr 75.000, skal dette meldes til Overformynderiet, som i utgangspunktet vil forvalte midlene (plassere de i bank, obligasjoner el.l.). Pengene utbetales til barnet ved fylte 18 år. Besteforeldrene kan ifølge vergemålsoven bestemme at slik gave eller arv til barnebarn ikke kan styres av Overformynderiet, men f.eks. av foreldrene eller på annen måte. Hvis det gjelder arv, må dette gå fram i testamentet. Hvis det gjelder gave, bør det gå fram i et gavebrev. Her kan besteforeldrene også skrive hvordan midlene skal forvaltes, når barnebarna skal få rådighet over midlene, hva de skal brukes til, og om det skal være særeie.

Støtte til utdannelse

Et godt alternativ til å overføre en éngangssum, kan være å gi barnebarna løpende støtte til utdannelse. Slike bidrag vil være arveavgiftsfrie hvis støtten står i rimelig forhold til hva utdannelsen og kost og losji koster der barnebarnet oppholder seg. For å være sikker på å slippe arveavgift bør støtten ikke overstige 70-80.000 pr år. Bidraget kan ikke gis som en årlig sum, men må ytes fordelt utover året, f.eks. månedsvis.

Andre gaver

Besteforeldre kan også avgiftsfritt gi leilighetsgaver i form av penger eller ting til en verdi av noen tusen kroner – til jul, fødselsdager, konfirmasjon, bryllup osv. Her er ikke gavens verdi avgjørende, men at gaven etter sin art og forholdene for øvrig ikke går ut over det som anses som skikk og bruk. Gaven må altså ikke være ledd i en planmessig overføring av formue. Tro det eller ei, men her er det faktisk forskjell på folk, ettersom giverens økonomi blir vektlagt: Er familien rik, tillates det dyrere gaver uten at arveavgift beregnes.

Takk for svar!

[Gjest ett av barnebarna]

Dersom alle parter er enige i dette, så er det ikke noe problem å få det til. Barna kan gi avkall på sin pliktdelsarv, og besteforeldrene kan via testament fordele arven likt på alle barnebarna.

Takk for svar! Så er det egentlig ikke noe problem.