Sosial angst kun innvendig ?NHD

[Gjest Dette_tar_på]

Jeg plages med at jeg analyserer meg selv så mye. Jeg fungerer godt i jobbsituasjon og sosialt med venner. Likevel så er det sånn at jeg hele tiden ofte i ettertid tenker på om jeg sa noe dumt eller noe som fikk meg til å se dårlig ut.Om det var dumt av meg og komme med det forslaget. Hva de synes og tenker og tror om meg. Altså fått noen tilbakemeldinger på at de synes jeg er flink i jobben min , er nyutdannet.Men jeg sliter veldig med dårlig selvbilde både i forbindelse med utseende og min faglige dyktighet og hvordan jeg bare er som venn.

Dette er slitsomt å går ut over livskvaliteten min.Jeg tenker alt for mye.Det er jo helt idiotisk og destruktivt å gå og gruble på at man fortalte en dårlig spøk i lunsjen.

Er det sosial angst.Jeg unngår ikke sosiale situasjoner. Trives godt i sosiale settinger og tenker ikke og analyserer så mye da.Er sikkert derfor det går såpass bra. Men det er først etterpå at jeg kan begynne og analysere og gruble og irritere meg over at jeg kan ha sagt eller gjort noe dumt. Jeg er vel ekstremt selvbevist og det er både en styrke og min akilleshel.Slitsomt å være sin mest beinharde kritiker i et og alt som feks å bli vurdert i bare en lunsjpause setting.

[Gjest ut av angsten]

Dette høres ut som sosial angst. Typisk for de som sliter med sosial angst er jo nettopp å bli vurdernt negativt av andre. Det kan ikke kalles sosial fobi for du unngår ikke situasjonene. Du får kjøpt selvhjelpsbøker som sosial angst og lavt selvbilde. Sjekk bokkilden. Det har kommet ut en bok nå som heter å overvinne lavt selvbilde. Jeg har selv også vært veldig selvkritisk og sliter med det ennå. Dette gjør at jeg ikke fungerer sosialt. Jeg jobber med å bli mer glad i meg selv for den jeg er og ikke stille for høye krav. Fokuser på positiv tilbakemelding fremfor negativ. Prøv også å realitetsvurdere tankene dine. Er de realistiske?

[Gjest melmøll]

Noen med sosial angst er mest plaget av for og ettergrublerier, men takler å stå i situasjonen uten sterke reaksjoner.

Jeg synes du bør forsøke å gjøre noe forebyggende, kanskje selvhjelpsbøker kan hjelpe deg. Det høres også ut som om du kan trenger bedre selvtillit.

Selv om du ikke er så plaget at du unngår sosiale settinger nå, så tror jeg at du kan være i faresonen, og det er lurt å ta tak i det før det blir værre.

[Gjest Dette_tar_på]

Noen med sosial angst er mest plaget av for og ettergrublerier, men takler å stå i situasjonen uten sterke reaksjoner.

Jeg synes du bør forsøke å gjøre noe forebyggende, kanskje selvhjelpsbøker kan hjelpe deg. Det høres også ut som om du kan trenger bedre selvtillit.

Selv om du ikke er så plaget at du unngår sosiale settinger nå, så tror jeg at du kan være i faresonen, og det er lurt å ta tak i det før det blir værre.

Har prøvd å prate med noen venner om det men jeg blir altid avfeid. Men du er jo så flink atte ! , du må ikke tenke sånn. Du virker jo så selvsikker og trygg på deg selv. Jeg må være en vanvittig god skuespiller.

Opplever vel egentlig at det er det med det elendige selvbilde mitt som er årsaken til alle disse grubleriene.Er som jeg føler at jeg hele tiden faker og at en dag så vil alle innse at de har ansatt feil person og at jeg er totalt udugelig og at jeg ikke er noe smart eller flink eller hyggelig person.

[Gjest lysegrønt]

Du høres ut som meg (uten at jeg skal si at du er det, for jeg har bare dine to innlegg å gå ut ifra, og vi kan jo være veldig forskjellige ellers)

Jeg gikk lenge med diagnosen sosial fobi. Men fordi jeg ikke klarte å trekke foten min ut av psykiatrien (jeg syntes vel aldri jeg hadde det bra nok) og fordi det egentlig er mye ved sosial fobi som ikke stemmer (jeg tør jo veldig mye av det folk med sosial fobi har problemer med, og jeg er ikke redd for å rødme eller skjelve eller slike ting) gikk de til slutt over til å kalle det noe annet.

Men jeg er enig i det en sier over her om sosial angst. At det nok er det (uten at jeg har sett en konkret definisjon på sosial angst) Og jeg tror nok det går mest ut over oss selv og ikke andre. Det er riktignok ikke tvil om at vi sliter likevel. Og denne selvinnsikten skulle jeg virkelig ønske jeg ikke hadde iblant i alle fall.

Det skal visst finnes teknikker for å kvitte seg med denne grublingen og analyseringen og tenkningen som vi driver med. Jeg er ikke helt sikker på hva teknikkene går ut på, men min psykolog og jeg skal begynne å se nærmere på det nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette er ikke sosial angst/sosial fobi.

[Gjest Dette_tar:på]

Nei, dette er ikke sosial angst/sosial fobi.

Hva er det da?

[Noxy]

Nei, dette er ikke sosial angst/sosial fobi.

Jeg sliter med ganske nøyaktig det samme problemet. Jeg er ikke redd for å ta ordet i en forsamling, men jeg er redd for at jeg ikke klarer å la vær å ta ordet og at det vil ødelegge resten av dagen med kjipe tanker om meg selv. Psykiater, Nils Håvard Dahl sier at dette ikke er sosial angst eller sosial fobi. Jeg vil gjerne vite hva han mener dette fenomenet er, hva som forutsaker det og hva som kan gjøres for å bli kvitt det.

[Gjest ikke å skimse av]

Hva er det da?

Lav selvfølelse?

[Gjest lysegrønt]

Nei, dette er ikke sosial angst/sosial fobi.

Men har du noen tanker om hva det kan være hvis det ikke er det? Hadde sikkert hjulpet å få vite det.