Kontakt med psykolog når den er bortreist i jobb

[Gjest for tiden helt ensom]

Hva er ok når det gjelder å ha kontakt med psykolog utenom timene? Jeg har kronisk og alvorlig ptsd, og får vanligvis hjelp av psykolog to-tre ganger i uka med å rydde opp i hodet. Dette gjør at jeg klarer å holde ut hverdagen sånn høvelig greit. Nå er psykologen min bortreist i flere uker i jobb, og jeg har det veldig vondt. Legen min forsøkte å ringe psykehuset for å høre hvilke rutiner de har når det gjelder sånne ting, men fikk bare til svar at "sånn er det, dessverre". Dette er uutholdelig for meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til alt rotet og fæle bildene jeg har svirrende rundt i hodet. Jeg har fått vite av psykologen min at jeg kan sende mail hvis jeg føler behov for det, men jeg vil ikke være masete. Jeg sier til meg selv at det må være en grunn til at jeg ikke har fått tilbud om noen annen støtte mens psykologen er på reise, altså at han ikke mener det er nødvendig. Men legen min mener det er nødvendig.

For et rot. Jeg har det så vondt for tiden, det går jo ikke an å skru av alle følelser i flere uker mens jeg venter. Hva skal jeg gjøre? Er det noen som har erfaring med å sende mail? Jeg trenger å høre at jeg klarer å holde ut enda to uker til på egenhånd...

Jeg kan ikke bruke vennene og familien min til dette, de har gjort det ganske klart at de ikke klarer å høre på noe av minnene mine. Jeg tror de mener at ved å ikke snakke om noe, så er det som om det ikke har skjedd. Men jeg trenger bare litt støtte, og det har jeg sagt til dem. Når de har begynt på denne måten har jeg sagt at jeg har psykolog som håndterer det terapeutiske, men jeg trenger også venner og familie som kan støtte meg selv om det er vanskelig for dem å vite hva de skal si. Hvordan tror de det er for meg? Det er ikke akkurat min feil at jeg har havnet i dette uføret...

[Gjest kvinne 46]

Brukte i ei periode mail til min psykiater (eg fekk lov av henne). Det var i ei overgangsfase før eg slutta. (Berre pass på å ikkje sende til feil person, som eg gjor eine gongen :-)) Synst det var ein fin måte å få lufte seg på, men eg forventa ikkje så mykje svar. Trur mange er litt forsiktig med å bruke mail.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg synes det er rart at dere ikke drøftet dette _før_ psykologen reiste bort.

2. Når psykologen har sagt at det er ok med mail, er det ok. Du er ikke masete om du sender mail.

[Gjest for tiden helt ensom]

1. Jeg synes det er rart at dere ikke drøftet dette _før_ psykologen reiste bort.

2. Når psykologen har sagt at det er ok med mail, er det ok. Du er ikke masete om du sender mail.

Han reiste bort uten at det ble fortalt meg, vet ikke hvorfor det hastet sånn. Hadde jo satt opp flere timer i løpet av to uker fram i tid, så jeg syntes det hele var veldig ekkelt og skremmende. Fikk følelsen av at mine problemer ikke er viktige nok til at jeg kan få beskjed om sånt. Er redd mye av tilliten mellom oss er ødelagt nå, og er lei meg for det.

Jeg får vel sette meg ned å prøve å skrive noe om hva jeg trenger hjelp til. Synes ikke det er noe særlig.

[frosken]

Jeg mener at det sjelden er påtrengende å sende mail til noen som har sagt det er ok. En mail kan man lese akkurat når det passer en selv, og det er også mye mindre tidkrevende å forholde seg til enn samtaler.

Å skrive kan være en god måte å rydde opp i følelser på, særlig når man har noen å skrive til :-)