Å bli sett rett i sjela

[Gjest berre lurer.....]

Jeg har som regel ikke noe problem med å se folk inn i øynene, så lenge ikke noen stirrer intenst på meg med store øyner. Men her en dag hadde jeg en nesten eurforisk opplevelse. Jeg har sørget noen uker over tapet av tanungen min. En kveld fikk jeg panikk, tømte i meg hele dosetten min og ringte etterpå til en venn av meg som skulle kjøre meg til legevakten. På fergen i bilen sa ingen av oss et ord. Jeg var ganske tung og sløv, likevel veldig våken i hodet mitt. Noen tårer sildret nedover kinnet mitt uten at jeg merket det. Vennen min tok og tørket de bort med fingerne sine, så strøk han meg over pannen. Det var da blikket vårt møttes. Det var akkuat som jeg for første gang lot noen se meg rett inn i sjela. Og at øynene hans svarte "Jeg er her sammen med deg. Du er ikke alene" . Det er sjeldent jeg har følt meg så trygg som akkurat da.

Noen som har hatt lignendes opplevelser? Husker ikke så mye annet fra denne kvelden, enn dette møtet.