Hva skjer etter 16 år med amfetaminbruk?

[Gjest søsteren]

Min bror har misbrukt narkotika fra han var 14 år. Han er 32 år. Hovedstoffet hans er amfetamin. Vi i familien har hatt store nederlag i forhold til dette. Det har vekslet mellom håp, fortvilelse og sinne. Han har vært til behandling som varte i 18 mnd med oppfølging for noen år siden. Han faller alltid tilbake etter gode perioder. Vi har forlengst mistet troen på at det skal gå bra med han dessverre. Dette har ført til kriminalitet, han har vært psykotisk, og svært deprimert. Han er til tider svært selvsentrert og ser ikke andre enn seg selv, noe vi vet er normalt for en narkoman. Vi har hjulpet alt vi kan for å hjelpe han. Han har ødelagt det meste for seg selv av sjanser han har fått. For 3 år siden kom han over på attføring, og begynte på skole. Han klarte ikke skolen pga smårusing hele veien. For 10 mnd siden traff han ei dame, ei skikkelig dame som ble svært forelsket i han. Hun har ingen erfaring med rus og tror hun kan hjelpe han. Det har gått rimelig greit i disse 10 mnd, men nå i helgen skulle de komme i konfirmasjon til min datter (jeg er søster) gikk det galt. Han sprakk og tok stoff foran nesen på dama si. Hun sa at hun ikke kunne akseptere dette, og sa at det var slutt. han har så ruset seg med amfetamin i sprøyter denne uka, og nå driver han å sender meldinger om at hun må ta han tilbake. Han skriver også en del stygge ting til henne, og at han er sint siden hun ikke vil ta han tilbake. Dama er kjempeskuffet, har sykemeldt seg og har stor sorg for dette. Har dialog med henne, der hun sier hun kanskje vil ta han tilbake likevel, hun er redd for hva han kan finne på, og hun er glad i han. Hun spør om mitt råd, og jeg synes det er vanskelig å råde. Jeg vet jo at han ikke er til å stole på. Kjenner igjen det med bot og bedring der alt faller sammen gang på gang. Jeg synes imidlertid synd på denne dama, da jeg vet hun er ei skikkelig dame. ja jeg kunne sikkert skrevet flere bøker om hvordan det har vært i mange år med en rusmisbruker så nært i familien. Jeg mener imidlertid at dama hans ikke kan få han på rett kjør igjen, men hvordan formidle det er vanskelig.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg syns du skal si det som det er, at hun ikke kan "redde" ham. Det vil jo være synd om denne damen, som virker som hun har godt grep om livet sitt, skal kaste det bort på en hun aldri kan stole på. Jeg har selv en venninne som sitter i stor gjeld pga en tidligere samboer som fikk henne til å skrive under på lån bl.a. Hun gjorde det for å hjelpe (han er alkoholiker). Hun var jo glad i ham og da strekker man seg langt. Det hele endte med at hun er svært psykisk nedkjørt. Den tidligere samboeren hennes har fått forbud mot å nærme seg henne.

Du er glad i broren din, men samtidig vet du at han har fått flere sjanser til å komme på rett kjøl. Sjansene har han misbrukt hver eneste gang. Altså har han ikke nok motivasjon til å endre seg.

[Gjest Avsnitt]

Teksten hadde vært mye lettere å lest hvis du hadde delt opp teksten i mindre avsnitt. Bare et tips.

[Gjest Kendra]

Teksten hadde vært mye lettere å lest hvis du hadde delt opp teksten i mindre avsnitt. Bare et tips.

Slutt å mas om det j*vla avsnittet alltid da...

la folk skrive som de vil.

[soleil]

Det er bare en som kan stoppe dette rusmisbruket og det er han selv. Han vil trolig alltid ha et rusproblem om enn ikke aktivt og jeg tror dessverre at det er ingenting dama eller familien kan gjøre. Han må selv ville ha endring og jobbe mot det. Virker ikke som han er motivert.