Gjest Happiness Skrevet 13. mai 2007 Skrevet 13. mai 2007 Nå har jeg grått meg helt tom. Mange varme tårer. Trodde det snart ikke var mer gråt igjen i meg, men det er visst en uttømmelig kilde for tiden. Men det er tomt for nå. Vanligvis gråter jeg ikke i bøtter og spann sammen med gutten min. Selvfølgelig ikke. Men jeg har valgt å gjøre det disse dagene. For dette er en naturlig sorg. Og vi har snakket om sorg, trishet og så mangt. Og han har for en gangs skyld fått anledning til å være der for mammaen sin. Og det er rørende å se hvor naturlig og flott han gjør det. I dag så han på meg mens jeg satte ny sipperekord fullstendig, og kom med følgende; "Drikker du mye vann mamma? Du mister mye salt når du griner så mye, vettu!" I say no more. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.