Hva ville du gjort?

[Tinkebøtta]

Sett at du jobber skift sammen med en annen person. Det er kun dere to om å dele på de samme arbeidsoppgavene. Det er veldig hektisk på jobb.

Den andre personen bruker nærmest hele arbeidstiden til personlige gjøremål - telefonsamtaler med venner/familie, -internettsurfing, -spising, -kaffehenting, -røyking. Det blir til at du selv må jobbe dobbelt, "så svetten hagler".

Den andre personen er eldre enn deg og har vært i firmaet i årevis, kjenner alle der, er respektert og tillitsvalgt. Selv er du ganske fersk.

Går du videre med dette? Isåfall hvordan?

Eller holder du munn og gjør jobben som best du kan?

[Gjest medarbeidersamtale snart?]

Da må du si det til noen. Ser ingen andre dette? Snakk med tillitsvalgt eller leder.

[Tinkebøtta]

Da må du si det til noen. Ser ingen andre dette? Snakk med tillitsvalgt eller leder.

Takk for svar. Det er bare meg som jobber alene sammen med denne personen på kveldstid en gang iblant. Når vedkommende ellers er på jobb er det på dagtid med mange mennesker rundt.

Har jo vurdert å ta det opp med leder, men er litt usikker fordi jeg er så ny der. Og risikerer jeg ikke bare at forholdet mellom oss blir dårlig om vedkommende får vite at jeg har "sladret". Vi må jo tross alt overleve disse kveldene sammen. Samtidig er det jo veldig irriterende.

[pekkaline]

Jeg ville snakket med den andre parten. Si at det hadde vært fint om det og det var gjort til du kom på jobb igjen slik at du kunne rekke å ta deg av det og det. Evt kan dere begynne å skrive ned det som blir gjort i en bok slik at dere får en oversikt begge to? Da bør det synes at du gjør mye mere enn den andre parten Gi personen en mulighet til å se at du har tatt på deg hele jobben nesten. Skjer det ikke noe så kan du virkelig gå videre. Siden hun er tillitsvalgt selv, så må du gå til sjefen desverre.

[Tinkebøtta]

Jeg ville snakket med den andre parten. Si at det hadde vært fint om det og det var gjort til du kom på jobb igjen slik at du kunne rekke å ta deg av det og det. Evt kan dere begynne å skrive ned det som blir gjort i en bok slik at dere får en oversikt begge to? Da bør det synes at du gjør mye mere enn den andre parten Gi personen en mulighet til å se at du har tatt på deg hele jobben nesten. Skjer det ikke noe så kan du virkelig gå videre. Siden hun er tillitsvalgt selv, så må du gå til sjefen desverre.

Vi har en sånn jobb hvor arbeidet utføres der og da, mens vi er på jobb. Etterpå er det for sent om du skjønner hva jeg mener. Du kan f.eks. tenke på et laboratorium hvor to stykker skal betjene pasientstrømmen - bare som et eksempel altså :-)

Hvis den ene sitter på bakrommet og skravler er det jo ikke noen tvil om at den andre må gjøre hele jobben alene. Liksom ingen vits i å skrive opp i en bok hvem som gjør hva dessverre.... Derfor er vedkommende selvsagt selv helt klar over arbeidsfordelingen i praksis.

[pekkaline]

Vi har en sånn jobb hvor arbeidet utføres der og da, mens vi er på jobb. Etterpå er det for sent om du skjønner hva jeg mener. Du kan f.eks. tenke på et laboratorium hvor to stykker skal betjene pasientstrømmen - bare som et eksempel altså :-)

Hvis den ene sitter på bakrommet og skravler er det jo ikke noen tvil om at den andre må gjøre hele jobben alene. Liksom ingen vits i å skrive opp i en bok hvem som gjør hva dessverre.... Derfor er vedkommende selvsagt selv helt klar over arbeidsfordelingen i praksis.

Vel, da er det sjefen neste stopp. Spør hva du kan forvente.... Det er like lurt å ta det nå i starten mens du er ganske ny der, enn senere.

[Gjest Happiness]

Jeg vet nok hva jeg ville gjort, kjenner jeg meg selv rett. Men om det ville virket vet jeg ikke. Men først ville jeg arbeidet flittig slik du gjør. Så ville jeg irritert meg mer og mer. Og så ville jeg prøvd litt velmenede, småsarkastisk humor for å nå gjennom på en ufarlig måte. Dette er ikke nødvendigvis et råd, for jeg er meg og du har din personlighet. Men jeg ser for meg en tirade fra meg selv, som ville kommet på et tidspunkt da jeg stresset med ting, mens han var heller avslappet i forhold til dagens krav.

Meg , med litt eplekjekk tone, men ikke uvennlig."Hei, du! Det kjennes ut som om jeg drar hele lasset her! Her springer jeg rundt som et pisket skinn og har gjort det og det og det og det, mens du driver med (fyll inn....). Nå må du se til å få dampen opp/ræva i gir opp/ev.opp tempoet (hvis han er den korrekte typen), skal ting bli gjort i dag." Også noe mer i den dur. Og hvis vedkommende ikke responderer, åpner det seg da en mulighet til å bli litt alvorlig.

"Jeg føler faktisk at jeg drar vel mye av lasset her", sa hun med rolig stemme og et fast blikk. Og denne gangen skjønte han virkelig at hun mente det:o) You wish.

Denne fungerer også godt hvis han sitter på et bakværelse og ikke gjør det skapte grann. Bare pass på å ikke gjøre noe rett foran andre folk, om mulig. Slik at vedkommende ikke føler seg tråkket på foran noen. Det får en sjelden noe godt ut av.

Jeg vet egentlig ikke om dette har funket. Men jeg tror det, av og til. Til de rette vedkommende. Og virker ikke det, må en selvsagt ta det opp skikkelig. Men jeg liker ikke konfrontasjoner, så jeg håper i det lengste på slike"myke". Det er i hvertfall bedre enn å holde alt inne i seg.

Jaja. En fordel med å være uføretrygda.

Lykke til da, i hvertfall. Men gjør et eller annet. Det e rikke bra for deg å gå slik lenge.

mvh

[Tinkebøtta]

Jeg vet nok hva jeg ville gjort, kjenner jeg meg selv rett. Men om det ville virket vet jeg ikke. Men først ville jeg arbeidet flittig slik du gjør. Så ville jeg irritert meg mer og mer. Og så ville jeg prøvd litt velmenede, småsarkastisk humor for å nå gjennom på en ufarlig måte. Dette er ikke nødvendigvis et råd, for jeg er meg og du har din personlighet. Men jeg ser for meg en tirade fra meg selv, som ville kommet på et tidspunkt da jeg stresset med ting, mens han var heller avslappet i forhold til dagens krav.

Meg , med litt eplekjekk tone, men ikke uvennlig."Hei, du! Det kjennes ut som om jeg drar hele lasset her! Her springer jeg rundt som et pisket skinn og har gjort det og det og det og det, mens du driver med (fyll inn....). Nå må du se til å få dampen opp/ræva i gir opp/ev.opp tempoet (hvis han er den korrekte typen), skal ting bli gjort i dag." Også noe mer i den dur. Og hvis vedkommende ikke responderer, åpner det seg da en mulighet til å bli litt alvorlig.

"Jeg føler faktisk at jeg drar vel mye av lasset her", sa hun med rolig stemme og et fast blikk. Og denne gangen skjønte han virkelig at hun mente det:o) You wish.

Denne fungerer også godt hvis han sitter på et bakværelse og ikke gjør det skapte grann. Bare pass på å ikke gjøre noe rett foran andre folk, om mulig. Slik at vedkommende ikke føler seg tråkket på foran noen. Det får en sjelden noe godt ut av.

Jeg vet egentlig ikke om dette har funket. Men jeg tror det, av og til. Til de rette vedkommende. Og virker ikke det, må en selvsagt ta det opp skikkelig. Men jeg liker ikke konfrontasjoner, så jeg håper i det lengste på slike"myke". Det er i hvertfall bedre enn å holde alt inne i seg.

Jaja. En fordel med å være uføretrygda.

Lykke til da, i hvertfall. Men gjør et eller annet. Det e rikke bra for deg å gå slik lenge.

mvh

Takk for innspill. Jeg er nok en sånn type som er snill pike og ikke skaper unødig konflikt og derfor holder inne med ting altfor lenge.

Må prøve å slutte med det.

Enig meg deg i at det er best å ta det med den aktuelle personen først. Humor er sjelden negativt, det eneste jeg risikerer er at budskapet ikke blir tydelig nok - men isteden ufarliggjort. Får tenke litt på fremgangsmåten......

[petter smart]

Det er godt mulig at sjefen deres allerede er klar over problemet. Men hva skal han gjøre? Kanskje har han gitt opp for lenge siden. Kanskje fikk du jobben for at arbeidsoppgavene skulle bli gjort.

Det er mange frisurfere rundt om på norske arbeidsplasser. Vi har et par her også. Men siden vi er flere ansatte slipper èn å jobbe dobbelt.

Oppsigelsesvernet er så sterkt i Norge at det er ingenting en kan gjøre så lenge folk faktisk møter på jobb.

Jeg ville i alle fall tatt det opp. Første med den det gjelder. Fordel oppgaver og si at det og det er hans. Ikke gjør det selv. La det heller være ugjort. Da blir det fort klager og/eller bråk. Si da til sjefen hva du har gjort og at han du jobber med ikke gjør sin del. Ikke vær så pliktofyllende at du gjør andres arbeid. Hvorfor er så mange kvinner slik?

[Gjest sjøstjerna]

Det er godt mulig at sjefen deres allerede er klar over problemet. Men hva skal han gjøre? Kanskje har han gitt opp for lenge siden. Kanskje fikk du jobben for at arbeidsoppgavene skulle bli gjort.

Det er mange frisurfere rundt om på norske arbeidsplasser. Vi har et par her også. Men siden vi er flere ansatte slipper èn å jobbe dobbelt.

Oppsigelsesvernet er så sterkt i Norge at det er ingenting en kan gjøre så lenge folk faktisk møter på jobb.

Jeg ville i alle fall tatt det opp. Første med den det gjelder. Fordel oppgaver og si at det og det er hans. Ikke gjør det selv. La det heller være ugjort. Da blir det fort klager og/eller bråk. Si da til sjefen hva du har gjort og at han du jobber med ikke gjør sin del. Ikke vær så pliktofyllende at du gjør andres arbeid. Hvorfor er så mange kvinner slik?

"Hvorfor er så mange kvinner slik?"

Ja, det lurer jeg også på. :-)

Men det er SÅ vanskelig å la arbeidet ligge- når du vet det skal bli gjort. Hele kroppen KRIBLER og tankene kverner om arbeidet som ligger der. Det er enda vanskeligere å takle dette- enn å faktisk bare gjøre jobben.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg vet nok hva jeg ville gjort, kjenner jeg meg selv rett. Men om det ville virket vet jeg ikke. Men først ville jeg arbeidet flittig slik du gjør. Så ville jeg irritert meg mer og mer. Og så ville jeg prøvd litt velmenede, småsarkastisk humor for å nå gjennom på en ufarlig måte. Dette er ikke nødvendigvis et råd, for jeg er meg og du har din personlighet. Men jeg ser for meg en tirade fra meg selv, som ville kommet på et tidspunkt da jeg stresset med ting, mens han var heller avslappet i forhold til dagens krav.

Meg , med litt eplekjekk tone, men ikke uvennlig."Hei, du! Det kjennes ut som om jeg drar hele lasset her! Her springer jeg rundt som et pisket skinn og har gjort det og det og det og det, mens du driver med (fyll inn....). Nå må du se til å få dampen opp/ræva i gir opp/ev.opp tempoet (hvis han er den korrekte typen), skal ting bli gjort i dag." Også noe mer i den dur. Og hvis vedkommende ikke responderer, åpner det seg da en mulighet til å bli litt alvorlig.

"Jeg føler faktisk at jeg drar vel mye av lasset her", sa hun med rolig stemme og et fast blikk. Og denne gangen skjønte han virkelig at hun mente det:o) You wish.

Denne fungerer også godt hvis han sitter på et bakværelse og ikke gjør det skapte grann. Bare pass på å ikke gjøre noe rett foran andre folk, om mulig. Slik at vedkommende ikke føler seg tråkket på foran noen. Det får en sjelden noe godt ut av.

Jeg vet egentlig ikke om dette har funket. Men jeg tror det, av og til. Til de rette vedkommende. Og virker ikke det, må en selvsagt ta det opp skikkelig. Men jeg liker ikke konfrontasjoner, så jeg håper i det lengste på slike"myke". Det er i hvertfall bedre enn å holde alt inne i seg.

Jaja. En fordel med å være uføretrygda.

Lykke til da, i hvertfall. Men gjør et eller annet. Det e rikke bra for deg å gå slik lenge.

mvh

Denne var jommen ikke dum. Kjempefin måte å ta det på- uten å lage konflikt. :-)

[fresja]

Går det an å få oppgavene delt på en eller annen måte, sånn at du har ansvaret for noen oppgaver, hun for andre?

Hun har vært der i årevis. Kanskje hun da tar noen av de vanskelige tingene, som du som nyansatt ikke kan skikkelig enda? De tingene tar lang tid, og tilsynelatende gjør hun mindre.

[Tinkebøtta]

Det er godt mulig at sjefen deres allerede er klar over problemet. Men hva skal han gjøre? Kanskje har han gitt opp for lenge siden. Kanskje fikk du jobben for at arbeidsoppgavene skulle bli gjort.

Det er mange frisurfere rundt om på norske arbeidsplasser. Vi har et par her også. Men siden vi er flere ansatte slipper èn å jobbe dobbelt.

Oppsigelsesvernet er så sterkt i Norge at det er ingenting en kan gjøre så lenge folk faktisk møter på jobb.

Jeg ville i alle fall tatt det opp. Første med den det gjelder. Fordel oppgaver og si at det og det er hans. Ikke gjør det selv. La det heller være ugjort. Da blir det fort klager og/eller bråk. Si da til sjefen hva du har gjort og at han du jobber med ikke gjør sin del. Ikke vær så pliktofyllende at du gjør andres arbeid. Hvorfor er så mange kvinner slik?

"Jeg ville i alle fall tatt det opp. Første med den det gjelder. Fordel oppgaver og si at det og det er hans. Ikke gjør det selv. La det heller være ugjort. Da blir det fort klager og/eller bråk. Si da til sjefen hva du har gjort og at han du jobber med ikke gjør sin del. Ikke vær så pliktofyllende at du gjør andres arbeid. Hvorfor er så mange kvinner slik?"

Vel jeg kan ikke akkurat la det være ugjort. Jobber på legevakt ved stort sykehus med pasientmottak. Vi skal gjøre eksakt de samme arbeidsoppgavene - nemlig å ta oss av de tilfellene som kommer. Kan ikke akkurat bare hjelpe halvparten og la resten seile sin egen sjø synes jeg. Den andre sitter stort sett på bakrommet og skravler i telefonen, får besøk av venner og familie eller holder på med annet uproduktivt tøys....Tror nok en mann ville gjort det samme og stått på som best han kunne. MEN - en mann ville nok vært tøffere til å si fra!

Det er godt mulig at du har rett i at sjefen er kjent med problemstillingen dog.....

[Tinkebøtta]

Går det an å få oppgavene delt på en eller annen måte, sånn at du har ansvaret for noen oppgaver, hun for andre?

Hun har vært der i årevis. Kanskje hun da tar noen av de vanskelige tingene, som du som nyansatt ikke kan skikkelig enda? De tingene tar lang tid, og tilsynelatende gjør hun mindre.

Takk for innspill, men dessverre. Det du foreslår er nok umulig. Se mitt svar til Petter Smart under for mer beskrivelse av oppgavene....

[Gjest Silver Fairy]

Vi har en sånn jobb hvor arbeidet utføres der og da, mens vi er på jobb. Etterpå er det for sent om du skjønner hva jeg mener. Du kan f.eks. tenke på et laboratorium hvor to stykker skal betjene pasientstrømmen - bare som et eksempel altså :-)

Hvis den ene sitter på bakrommet og skravler er det jo ikke noen tvil om at den andre må gjøre hele jobben alene. Liksom ingen vits i å skrive opp i en bok hvem som gjør hva dessverre.... Derfor er vedkommende selvsagt selv helt klar over arbeidsfordelingen i praksis.

Be om å få satt opp overvåkningskamera. Alvorlig: Finnes det noen måte å registrere hvem som gjør hva? F.eks om du signerer for dine "passienter" (ref. ditt eksempel) og kollegaen din for sine? Da vil sjefen din se hvor mye som blir gjort og av hvem. Du kan jo foreslå noe lignende for sjefen din om det er mulig i forhold til arbeidet ditt.

[Tinkebøtta]

Be om å få satt opp overvåkningskamera. Alvorlig: Finnes det noen måte å registrere hvem som gjør hva? F.eks om du signerer for dine "passienter" (ref. ditt eksempel) og kollegaen din for sine? Da vil sjefen din se hvor mye som blir gjort og av hvem. Du kan jo foreslå noe lignende for sjefen din om det er mulig i forhold til arbeidet ditt.

Det med å "signere" er jo en god ide. Men det blir isåfall for å bevise for ledelsen. Det tror jeg egentlig ikke er nødvendig. Jeg har en 100% god dialog med lederen, som stoler fullt ut på meg og vet at jeg står på og har integritet. Om jeg velger å gå dit, vil han uansett tro på meg. Spørsmålet er bare hva som kan gjøres med det... Vi to skal jo fortsatt jobbe sammen enkelte kveldsskift og må opprettholde et noenlunde ok samarbeidsklima..

[Tinkebøtta]

Be om å få satt opp overvåkningskamera. Alvorlig: Finnes det noen måte å registrere hvem som gjør hva? F.eks om du signerer for dine "passienter" (ref. ditt eksempel) og kollegaen din for sine? Da vil sjefen din se hvor mye som blir gjort og av hvem. Du kan jo foreslå noe lignende for sjefen din om det er mulig i forhold til arbeidet ditt.

Det med å "signere" er jo en god ide. Men det blir isåfall for å bevise for ledelsen. Det tror jeg egentlig ikke er nødvendig. Jeg har en 100% god dialog med lederen, som stoler fullt ut på meg og vet at jeg står på og har integritet. Om jeg velger å gå dit, vil han uansett tro på meg. Spørsmålet er bare hva som kan gjøres med det... Vi to skal jo fortsatt jobbe sammen enkelte kveldsskift og må opprettholde et noenlunde ok samarbeidsklima..

[Gjest Silver Fairy]

Det med å "signere" er jo en god ide. Men det blir isåfall for å bevise for ledelsen. Det tror jeg egentlig ikke er nødvendig. Jeg har en 100% god dialog med lederen, som stoler fullt ut på meg og vet at jeg står på og har integritet. Om jeg velger å gå dit, vil han uansett tro på meg. Spørsmålet er bare hva som kan gjøres med det... Vi to skal jo fortsatt jobbe sammen enkelte kveldsskift og må opprettholde et noenlunde ok samarbeidsklima..

Om sjefen din vet om at kollegaen din nesten ikke jobber, så er det vel sjefen som har ansvaret for at noe skal bli gjort? Kan han ikke settes til kun å jobbe dag (når det er flere på vakt) så den andre som jobber kveld skal slippe å slite seg ut? Jeg syns det er uholdbart av en sjef på en legevakt å ikke gjøre mer for effektiviteten enn det der.

[Tinkebøtta]

Om sjefen din vet om at kollegaen din nesten ikke jobber, så er det vel sjefen som har ansvaret for at noe skal bli gjort? Kan han ikke settes til kun å jobbe dag (når det er flere på vakt) så den andre som jobber kveld skal slippe å slite seg ut? Jeg syns det er uholdbart av en sjef på en legevakt å ikke gjøre mer for effektiviteten enn det der.

Jeg vet jo ikke sikkert om han vet..... Men vedkommende har jo vært der i mange år så det er mulig at problemet er kjent...

Nå er det heldigvis ikke så ille at situasjonen går ut over noen pasienter, men jeg jobber jo "r....." av meg og har omtrent ikke tid til en tissepause engang. Da blir det hele litt frustrerende selv om jeg liker å ha det travelt.

Siden jeg er ganske ny der kommer jeg nok til å se det hele an noen vakter til. Så tar jeg problemet opp med vedkommende selv først før jeg involverer noen andre. Føler det er mest ryddig...