Venner?

[Gjest moppaa]

Hva er virkelige venner? Jeg sliter veldig. En dag tok jeg for mange medisiner. Var hos en vennine. Siden har hun kuttet meg ut. Vi har vært venner i 16 år. Hun er i stedet mye sammen med en annen vennine av meg, de er søskenbarn. Hun ber henne stadig på middag, men ikke meg. Er det naturlig at dette går inn på meg?

[Gjest Guera]

Om jeg hadde ei venninna som tok overdose mens hun var på besøk hos meg, hadde jeg blitt så redd at jeg hadde kuttet henne ut. Men jeg hadde sagt i fra til vedkommende da. Men synes ikke det er rart at venninnen din reagerer som hun gjør.

[Gjest FreedomOfTheMind]

Hun liker deg vel ikke da. Big deal!!!

Finn deg noen som setter pris på deg i stedet for å sitte å sippe over en eller annen idiotisk overfladisk drittkjerring!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er å misbruke en annens vennskap om en tar en overdose hjemme hos denne.

Vennskap er tosidig.

[Gjest FreedomOfTheMind]

Det er å misbruke en annens vennskap om en tar en overdose hjemme hos denne.

Vennskap er tosidig.

Ja. For det sier regelverket for vennskap, som ble lovfestet på Eidsvoll i 1955.

Jeg kan godt forstå at hennes veninne har trukket seg vekk, men sånn jeg ser det er det bare 2 venner ikke passer sammen, ikke at noen har brytt noen "regler".

Jeg gjør hva jeg vil mot hvem jeg vil.

Det er ingen som har "skylda" om noe går galt. Det er bare et misforhold i hvordan man tenker og handler.

[Gjest Peyta]

Hadde aldri kuttet ut en dårlig venninne pga. dette, det er jo å gjøre problemene ennå større. Hadde det vært min venninne ville jeg snakket med henne om det og vært en god støttespiller. Altså, hadde venninnen min fortsatt med selvskading/selvmordsforsøk, ja da hadde jeg kanskje vurdert å kuttet det ut..

Men det er forskjellig fra person til person: Venninnen din orket vel ikke maset med dette. Men om fakta er at du tok overdose i hjemmet hennes, var dette et dumt steg. Tenk om hun hadde funnet deg død? Du kunne skadet henne for livet..

Skaff deg hjelp, så kanskje vennskapet kan fikses?

[Gjest moppaa]

Det er å misbruke en annens vennskap om en tar en overdose hjemme hos denne.

Vennskap er tosidig.

Vel. Jeg trodde ikke akkurat at hun skulle merke det da. Hadde ikke tatt så veldig mye. Du får det til å høres ut som jeg tok en megaoverdose hjemme hos henne for å få oppmerksomhet. Det var ikke slik det var. Jeg syntes ikke jeg misbrukte hennes vennskap. Men jeg synes hun er en dårlig venn. Så egentlig ikke noe å sørge over

[Gjest mopaa]

Hadde aldri kuttet ut en dårlig venninne pga. dette, det er jo å gjøre problemene ennå større. Hadde det vært min venninne ville jeg snakket med henne om det og vært en god støttespiller. Altså, hadde venninnen min fortsatt med selvskading/selvmordsforsøk, ja da hadde jeg kanskje vurdert å kuttet det ut..

Men det er forskjellig fra person til person: Venninnen din orket vel ikke maset med dette. Men om fakta er at du tok overdose i hjemmet hennes, var dette et dumt steg. Tenk om hun hadde funnet deg død? Du kunne skadet henne for livet..

Skaff deg hjelp, så kanskje vennskapet kan fikses?

Jeg tok ikke overdose hjemme hos henne selvfølgelig. Jeg hadde tatt for mange medisiner og stakk innom henne en liten tur. Og dersom jeg ønsket meg selv død, så hadde jeg altså tatt langt flere tabletter enn det jeg gjorde. Jeg hadde tatt for mye medisin fordi jeg hadde det svært vanskelig. Jeg hadde heller ikke tatt avstand fra en vennine om hun kom over-medisinert hjem til meg. Det synes jeg bare er for dumt hvis man virkelig har god kontakt med personen. Men sånn innerst inne, så synes jeg hun er ganske overflatisk, så burde ikke vente noe annet. Bra jeg i alle fall fikk avklart det.

[Gjest mopaa]

Hun liker deg vel ikke da. Big deal!!!

Finn deg noen som setter pris på deg i stedet for å sitte å sippe over en eller annen idiotisk overfladisk drittkjerring!!!

Når jeg tenker over det så fikk hun meg alltid til å føle meg så dum og liten, hun var velidg dominerende og snakket nesten bare om seg selv.

[Gjest FreedomOfTheMind]

Når jeg tenker over det så fikk hun meg alltid til å føle meg så dum og liten, hun var velidg dominerende og snakket nesten bare om seg selv.

Det kan godt være. Mange er slik.

For å takle verden må man være litt hard og tøff. Drit i henne og vær mest mulig frempå for å finne noen andre.

[willow]

Kanskje hun trenger en pause? Slikt kan ta tid å komme seg over.

[SoriaMoria]

Jeg synes ikke det er rart at det går inn på deg at hun har kuttet deg ut. Men jeg har også forståelse for henne - hun har faktisk ansvar for seg selv - at HUN skal ha det bra. Å være vitne til at andre utfører destruktive handlinger kan være svært belastende for den det går ut over.

[Cinthia]

Jeg skjønner godt at det er hardt å miste kontakten med venner, spesielt i en sårbar situasjon som du er i nå.

Det er ofte vanskelig for andre å forholde seg til en person med en psykisk lidelse. Ofte føler de også at det blir en så stor belastning at de velger å trekke seg ut. Som SoriaMoria sier må de ha det bra selv også. Alle må tenke på seg selv. Det er flott om man har venner som klarer å stille opp på den måten.

Personlig hadde jeg nok ikke orket å ha veldig mye kontakt med noen som tok overdose/for mye medisiner og så oppsøkte meg for å få støtte. Det er en jobb for legevakt og andre helseinstanser. Som hjelp og støtte for en person som ikke skadet seg for å få oppmerksomheten min kunne jeg nok vart lenger som venn.

Som tenåring hadde jeg ei venninne som begynte å slite noe veldig psykisk. Hun var et par år eldre enn meg, og i utgangspunktet så jeg opp til henne. Folk sa til meg at hun utnyttet meg, men det så jeg ikke selv før jeg ble eldre. Jeg var helt utslitt, og det endte opp med at jeg måtte kutte kontakten med henne. Ikke fordi jeg så at hun utnyttet meg, men ganske enkelt fordi jeg ikke klarte noe mer, jeg var på tur utfor selv, følte jeg, det venninneforholdet ble for destruktivt.

[Gjest sm29]

Vel. Jeg trodde ikke akkurat at hun skulle merke det da. Hadde ikke tatt så veldig mye. Du får det til å høres ut som jeg tok en megaoverdose hjemme hos henne for å få oppmerksomhet. Det var ikke slik det var. Jeg syntes ikke jeg misbrukte hennes vennskap. Men jeg synes hun er en dårlig venn. Så egentlig ikke noe å sørge over

Det er du som er en dårlig venn,når du ruser deg foran henne...

Da tvinger du henne inn i en omsorgsrolle hun ikke var klar for å ta(det er en jobb for folk som faktisk får betalt for det)

Tror kanskje vennskapet deres kan fikses om du endrer din innstiling,å sier unnskyld til henne.

Lyke til

[Gjest moppaa]

Jeg skjønner godt at det er hardt å miste kontakten med venner, spesielt i en sårbar situasjon som du er i nå.

Det er ofte vanskelig for andre å forholde seg til en person med en psykisk lidelse. Ofte føler de også at det blir en så stor belastning at de velger å trekke seg ut. Som SoriaMoria sier må de ha det bra selv også. Alle må tenke på seg selv. Det er flott om man har venner som klarer å stille opp på den måten.

Personlig hadde jeg nok ikke orket å ha veldig mye kontakt med noen som tok overdose/for mye medisiner og så oppsøkte meg for å få støtte. Det er en jobb for legevakt og andre helseinstanser. Som hjelp og støtte for en person som ikke skadet seg for å få oppmerksomheten min kunne jeg nok vart lenger som venn.

Som tenåring hadde jeg ei venninne som begynte å slite noe veldig psykisk. Hun var et par år eldre enn meg, og i utgangspunktet så jeg opp til henne. Folk sa til meg at hun utnyttet meg, men det så jeg ikke selv før jeg ble eldre. Jeg var helt utslitt, og det endte opp med at jeg måtte kutte kontakten med henne. Ikke fordi jeg så at hun utnyttet meg, men ganske enkelt fordi jeg ikke klarte noe mer, jeg var på tur utfor selv, følte jeg, det venninneforholdet ble for destruktivt.

Jeg tok ikke overdose for å få oppmerksomhet eller trøst. Jeg hadde tatt for mye medisiner fordi jeg hadde det veldig vondt. Det var heller ikke planlagt at jeg skulle dra til henne for å få trøst. Jeg stakk bare innom, rent impulsivt fordi hun bor i nærheten.

Jeg kan forstå at hun ble skremt og jeg forstår at jeg ikke burde utsatt henne for det. Og jeg sa unnskyld etterpå og at jeg aldri mer kom til å gjøre noe sånt. Men hun svarte ikke.

Jeg er så klart lei meg, for hun var en veldig god vennine og vi har kjent hverandre i årevis. Dette var en glipp av meg. Men jeg gjorde det ikke for å få trøst og oppmerksomhet. Jeg sa ikke til henne at jeg hadde tatt for mye medisiner. jeg trodde ikke noen ville merke det på meg. Men det gjorde hun og sa fra.

Trist at det endte sånn. Men jeg tror at virkelig gode venner ikke hadde latt seg skremme bort av en sånn episode. Det hadde så klart vært noe annet om dette skjedde stadig vekk, som du beskriver. Men det var altså første gang dette skjedde i den tiden jeg har kjent henne, over 16 år.

Så, jeg forstår at hun ble skremt, men er likevel skuffet over reaksjonen hennes. At hun ikke vil gå i dialog med meg om det etterpå, eller godta at jeg sa unnskyld.

[Gjest sm29]

Jeg tok ikke overdose for å få oppmerksomhet eller trøst. Jeg hadde tatt for mye medisiner fordi jeg hadde det veldig vondt. Det var heller ikke planlagt at jeg skulle dra til henne for å få trøst. Jeg stakk bare innom, rent impulsivt fordi hun bor i nærheten.

Jeg kan forstå at hun ble skremt og jeg forstår at jeg ikke burde utsatt henne for det. Og jeg sa unnskyld etterpå og at jeg aldri mer kom til å gjøre noe sånt. Men hun svarte ikke.

Jeg er så klart lei meg, for hun var en veldig god vennine og vi har kjent hverandre i årevis. Dette var en glipp av meg. Men jeg gjorde det ikke for å få trøst og oppmerksomhet. Jeg sa ikke til henne at jeg hadde tatt for mye medisiner. jeg trodde ikke noen ville merke det på meg. Men det gjorde hun og sa fra.

Trist at det endte sånn. Men jeg tror at virkelig gode venner ikke hadde latt seg skremme bort av en sånn episode. Det hadde så klart vært noe annet om dette skjedde stadig vekk, som du beskriver. Men det var altså første gang dette skjedde i den tiden jeg har kjent henne, over 16 år.

Så, jeg forstår at hun ble skremt, men er likevel skuffet over reaksjonen hennes. At hun ikke vil gå i dialog med meg om det etterpå, eller godta at jeg sa unnskyld.

Dette var fryktelig uheldig for deg!

Men man kan klare å styre unna inntak av for mye med. selv om man sliter.

Å om du ikke klarer å styre unna det,så holde deg hjemme:)

Om veninnen din har barn så er vel det svare på hvorfor hun ikke vil snakke med deg.