Psykofarmaka - det 21. århundrets holocaust

[Gjest kritiker]

Det finnes ikke sikre svar på alle spørsmål. Ingen har facit på sannheten.

Det betyr dog ikke at et hvert synspunkt er like korrekt eller sant.

Mange synspunkt har sin støtte i god vitenskap. Disse er "mer sant" enn synspunkter som bare er noens tro eller overbevisning basert kun på egne følelser.

Vedr. det som diskuteres her, finnes det faktisk mye eksakt kunnskap basert på anerkjente vitenskapelige metoder.

Det tviler jeg ikke på (les: Pengesterke aktører har gjerne råd til noen lettkjøpte forskere). Men jeg synes nå det likvel er litt vel pompøst å påberope seg fakta. Jeg mener, har ikke psykiatrien (som alle fagområder) skiftet paradigmer gjennom historien? Det er ofte de som ble sett på som gærninger i sin tid som var forkjempere for paradigmeskifter. Dersom alle skulle følge bjellesauen, hvordan ville det da stått til med psykiatrien i dag?

[oran]

Du VET det, skriver du? Hvorfor ikke svare på det jeg skrev lenger nede? Hvordan VET du at det IKKE er sånn? Jeg er sjokkert over at en fagperson kan stå frem og si at vedkommende VET noe for helt sikkert. For det første: Er du Gud? For det andre så lærte jeg allerede på grunnfag at en aldri med 100% sikkerhet vet noe som helst. Man kan kun sannsynliggjøre. Og at det er veldig viktig å være fagetisk kritisk i alt en gjør.......

Jeg lærte på grunnfag at det var faglig uforsvarlig å komme med tendensiøse, usubstansierte utsagn, slik du gjør i innlegget du henviser til. Vil du kritisere psykiatrien og legemiddelindustrien og forventer å bli tatt seriøst, bør du opplyse om kildene dine, underbygge påstandene dine.

Mulig man bare kan sannsynliggjøre - men dersom jeg får valget mellom en teori som understøttes av artikler i anerkjente faglige tidsskrifter og din private synsing, ville det ikke akkurat være rasjonelt å velge sistnevnte.

[Gjest FreedomOfTheMind]

Er du imot medisiner på generelt grunnlag, eller er det kun psykofarmaka du misliker så sterkt? Dersom en person med hjernesvulst opplever hallusinasjoner eller vrangforestillinger, er det da galt å behandle hjernesvulsten?

En person med diabetes trenger insulin for å overleve. Burde de klart seg uten - det ville jo være langt mer naturlig? Hvis ikke, kan du forklare meg hvorfor det er galt å skrive ut antidepressiva til personer med ubalanse i de kjemiske signalstoffene i hjernen?

(Har du forresten noen gang lest om Godwin's Law? "As an online discussion grows longer, the probability of a comparison involving Nazis or Hitler approaches one." Det er derimot sjelden folk foretar sammenlikningen allerede i første debattinnlegg.)

Jeg er ikke imot medisin generelt. Når det gjelder det kroppslige, somatiske, så er nok leger flinke, og medisiner er virkningsfulle.

Det er psykofarmaka jeg er imot. For det første har jeg ikke troen på at det vil ha noen gunstig virkning på personlighet. Jeg tror ikke det er noen kjemisk feil med hjernene til psykiatriske pasienter. Når man f.eks. blir påvirket av stoffer som heroin, så ser en jo klart at det virker på psyken - men det er helt klart negativt. Hvorfor skulle det finnes stoffer som virker positivt?

For det andre så er jeg av den oppfatning at virkningen ukjente kjemikalier har på hjernen er for komplisert å forstå. Det er jo som tidligere sagt i denne tråden også farmasøytiske selskap som betaler for de fleste undersøkelsene.

Mennesker har desutten forskjeller i hvordan kroppen, og dermed hjernen, er bygd opp. Det at noen medisiner tilsynelatende ikke gjør noen skade på A, kan ikke utelukke at den åpenbart gjør skade på B.

Når det gjelder denne loven, så er jeg enig i at det er litt humorisme i det. Men det betyr ikke at man ikke kan bruke slike sammenligninger, når de faktisk er der.

Man underviser jo faktisk historie om WWW2 på skolen av en grunn - det er for å gi unge et redskap til å få øye på lignende ondskap.

[Gjest kritiker]

Tenk at denne trakaseringen kommer fra en person som har avgitt legeerklæringen!

Ikke engang på fritiden kan du si hva du vil. Nå er du faktisk til og med på jobb. Jeg vet at du får betalt for denne "rådgivningen".

Hva antipsykotika har med alternativ tenkning, det ser jeg heller ikke. Når man er psykotisk, så ser man ting som ikke er der, eller man hører stemmer som ikke er der, eller så tror man på ting som for andre er umulig. Kort fortalt.

Det er imidlertid et lite (gedigent egentlig) problem med det siste kjennetegnet. Hva med Giordano Bruno, som snakket for heliosentrismen, og ble brent på bålet?

Ingen trodde vel det var jorden som gikk i bane rundt solen, de mente det var omvendt. Og dermed var han en heks, altså besatt av satan!

Åssen føles det å tenke på at du om hundre år vil bli satt i samme bås som inkvisasjonens prester?

Jeg sier som deg: Hva hadde verdenshistorien vært uten paradigmesifter? Og de som sto for de største skiftene, var gjerne folk som ble (på den tiden) sett på som gærninger. Stakkars mennesker, men de var modige og intelligente genier som etter sin død ble hedret og bespottet i sin samtid. Men det er jo et typisk kjennetegn for mennesker - gruppementaliteteten. Ikke bry deg om det - det er bare et tegn på overlevelsesvilje. Men det står større respekt av å tenke selv :-)

Ha en fin natt!

[Gjest kritiker]

Jeg lærte på grunnfag at det var faglig uforsvarlig å komme med tendensiøse, usubstansierte utsagn, slik du gjør i innlegget du henviser til. Vil du kritisere psykiatrien og legemiddelindustrien og forventer å bli tatt seriøst, bør du opplyse om kildene dine, underbygge påstandene dine.

Mulig man bare kan sannsynliggjøre - men dersom jeg får valget mellom en teori som understøttes av artikler i anerkjente faglige tidsskrifter og din private synsing, ville det ikke akkurat være rasjonelt å velge sistnevnte.

Du må da gjerne tro hva du vil for meg. Så klart mine synspunkter er tendensiøse. Jeg forteller jo om hva jeg mener, ikke sant? Jeg trodde at det var meningen med å diskutere..

Jeg akter ikke å skrive mine innlegg her på DOL som om det skulle vært en eksamensoppgave med kilder, osv. Jeg har mine kilder, jeg har ikke oppgitt dem, det er mitt valg og tar du ikke argumentasjonen min, så deg om det :-)

Hva får deg til å være så sikker på at det jeg sier er tøys da?

Ha en fin natt!

[Gjest FreedomOfTheMind]

Det finnes ikke sikre svar på alle spørsmål. Ingen har facit på sannheten.

Det betyr dog ikke at et hvert synspunkt er like korrekt eller sant.

Mange synspunkt har sin støtte i god vitenskap. Disse er "mer sant" enn synspunkter som bare er noens tro eller overbevisning basert kun på egne følelser.

Vedr. det som diskuteres her, finnes det faktisk mye eksakt kunnskap basert på anerkjente vitenskapelige metoder.

Du vet like godt som meg at vitenskap opp gjennom historien er blitt brukt til det ene og andre... det ene like hårreisende sinnsykt som det andre...

En allegori til dette vi nå diskuterer er jo raseteoriene til Hitler og de andre jævlene. De sier "vi er overlegne, de andre er en sykdom". Dere, psykiatrien, sier "vi vet best, dere er syke". De prøvde å utrydde sykdommen, det gjør dere også. Kanskje ikke like ille, men satt på spissen er det jo det samme.

[Gjest FreedomOfTheMind]

Og, med all respekt - du er et tragisk eksempel på en som prøver å heve seg fra sin egen stakkarslighet på andres bekostning.

Du har sagt mye fornuftig, men her er jeg litt uenig.

Det kan selvsagt være endel i det du sier og, men jeg tror mest på min teori.

Den går ut på at denne personen er rett og slett REDD. Verden er skikkelig skummel om det skal være masse mennesker som utfordrer det man tror på hele tiden.

[oran]

Du må da gjerne tro hva du vil for meg. Så klart mine synspunkter er tendensiøse. Jeg forteller jo om hva jeg mener, ikke sant? Jeg trodde at det var meningen med å diskutere..

Jeg akter ikke å skrive mine innlegg her på DOL som om det skulle vært en eksamensoppgave med kilder, osv. Jeg har mine kilder, jeg har ikke oppgitt dem, det er mitt valg og tar du ikke argumentasjonen min, så deg om det :-)

Hva får deg til å være så sikker på at det jeg sier er tøys da?

Ha en fin natt!

Problemet med innleggene dine er vel nettopp at du ikke argumenterer. Du må da gjerne mene det du gjør, men jeg synes du utviser laber dømmekraft når du ikke underbygger påstandene dine. Spesielt i et forum som dette. Her er det en rekke mennesker som søker hjelp for sine psykiske problemer. Du mener psykiatrien ikke sitter med løsningen på disse problemene. Da synes jeg i det minste du plikter å underbygge synspunktene dine, henvise til alternativt kildemateriale, i stedet for å la påstandene bli hengende i løse luften. Det kan umulig være formålstjenlig å skape ytterligere usikkerhet blant mennesker i en kritisk livssituasjon. Har du faglig forsvarlige alternative behandlingsmåter å foreslå for depresjoner, schizofreni, bipolaritet, så kom med dem. Så kan du kanskje spare polemikken til kronikker, leserinnlegg og DEBATTforum.

Jeg sier forøvrig ikke at det ikke finnes relevant kritikk mot psykiatrien generelt og farmasøytiske selskaper spesielt. Men når du sauser kritikken sammen på måten du gjør, ja, da synes jeg det blir tøysete.

En fin natt til deg også - selv satser jeg på litt kjemisk lobotomering for å sørge for at den ikke blir uutholdelig. Vel vitende om bivirkningene ;-)

[oran]

Jeg er ikke imot medisin generelt. Når det gjelder det kroppslige, somatiske, så er nok leger flinke, og medisiner er virkningsfulle.

Det er psykofarmaka jeg er imot. For det første har jeg ikke troen på at det vil ha noen gunstig virkning på personlighet. Jeg tror ikke det er noen kjemisk feil med hjernene til psykiatriske pasienter. Når man f.eks. blir påvirket av stoffer som heroin, så ser en jo klart at det virker på psyken - men det er helt klart negativt. Hvorfor skulle det finnes stoffer som virker positivt?

For det andre så er jeg av den oppfatning at virkningen ukjente kjemikalier har på hjernen er for komplisert å forstå. Det er jo som tidligere sagt i denne tråden også farmasøytiske selskap som betaler for de fleste undersøkelsene.

Mennesker har desutten forskjeller i hvordan kroppen, og dermed hjernen, er bygd opp. Det at noen medisiner tilsynelatende ikke gjør noen skade på A, kan ikke utelukke at den åpenbart gjør skade på B.

Når det gjelder denne loven, så er jeg enig i at det er litt humorisme i det. Men det betyr ikke at man ikke kan bruke slike sammenligninger, når de faktisk er der.

Man underviser jo faktisk historie om WWW2 på skolen av en grunn - det er for å gi unge et redskap til å få øye på lignende ondskap.

"For det første har jeg ikke troen på at det vil ha noen gunstig virkning på personlighet."

Nå er det vel ikke sånn at man bruker psykofarmaka for å endre personligheten. Jeg blir verken snillere eller slemmere, mer eller mindre intelligent, mer eller mindre morsom av mine medisiner.

"Jeg tror ikke det er noen kjemisk feil med hjernene til psykiatriske pasienter."

Det tror ikke du. Kan du underbygge det? Selvfølgelig finnes det psykiske lidelser som ikke kan forklares av en kjemisk ubalanse i hjernen. Atferdsmønstre læres, noen av dem hensiktsmessige i en livssituasjon, ikke i andre. Men benekter du eksistensen av nevrotransmittere? Dersom det kan oppstå ubalanser i andre deler av kroppen, hvorfor ikke i hjernen?

"Når man f.eks. blir påvirket av stoffer som heroin, så ser en jo klart at det virker på psyken - men det er helt klart negativt. Hvorfor skulle det finnes stoffer som virker positivt? "

Det er som å si at ettersom effekten av arsenikk på kroppen er negativ, finnes det ingen grunn til å tro at det finnes kjemiske stoffer som har positiv innvirkning.

Hvis du ønsker å overbevise noen om noe som helst, ville det nok være mer hensiktsmessig å sannsynliggjøre noen konkrete påstander - om forskning på hjernen, antidepressiva, antipsykotika, om konkrete behandlingsmetoder, fremfor å generelt sammenlikne psykiatrien med et totalitært regime, en sammenlikning som synes tatt ut av det blå.

[Gjest FreedomOfTheMind]

"For det første har jeg ikke troen på at det vil ha noen gunstig virkning på personlighet."

Nå er det vel ikke sånn at man bruker psykofarmaka for å endre personligheten. Jeg blir verken snillere eller slemmere, mer eller mindre intelligent, mer eller mindre morsom av mine medisiner.

"Jeg tror ikke det er noen kjemisk feil med hjernene til psykiatriske pasienter."

Det tror ikke du. Kan du underbygge det? Selvfølgelig finnes det psykiske lidelser som ikke kan forklares av en kjemisk ubalanse i hjernen. Atferdsmønstre læres, noen av dem hensiktsmessige i en livssituasjon, ikke i andre. Men benekter du eksistensen av nevrotransmittere? Dersom det kan oppstå ubalanser i andre deler av kroppen, hvorfor ikke i hjernen?

"Når man f.eks. blir påvirket av stoffer som heroin, så ser en jo klart at det virker på psyken - men det er helt klart negativt. Hvorfor skulle det finnes stoffer som virker positivt? "

Det er som å si at ettersom effekten av arsenikk på kroppen er negativ, finnes det ingen grunn til å tro at det finnes kjemiske stoffer som har positiv innvirkning.

Hvis du ønsker å overbevise noen om noe som helst, ville det nok være mer hensiktsmessig å sannsynliggjøre noen konkrete påstander - om forskning på hjernen, antidepressiva, antipsykotika, om konkrete behandlingsmetoder, fremfor å generelt sammenlikne psykiatrien med et totalitært regime, en sammenlikning som synes tatt ut av det blå.

Ehh... litt av problemet er vel faktisk at det ikke finnes særlig med forskning jeg kan bruke...

Det er jo sånn det er i totalitære regimer. De styrer alt. Forskning og media.

Det kan godt være at folk faktisk får det litt bedre når de bruker psykofarmaka - i alle fall for en liten stund.

Men en veldig fendamental tanke jeg har. Når man blir sliten, ikke sant, så skjønner du dette. Du får signaler fra kroppen, og skjønner at du må hvile. Når du føler deg sulten, så tenker du at du må spise.

Dette er veldig enkle ting å forstå, og løse.

Jeg tror "psykisk sykdom" er akkurat det samme. Det er signaler til deg om at det er noe du må foreta deg. Om du f.eks. blir deprimert av at kjæresten din slår deg, så er det et signal på at du må gjøre noe med dette. Altså komme deg vekk.

"Sykdom" for meg er en overlevelsesmekanisme.

Så kan du jo selvsagt si at det ikke finnes noen forskning på dette. Du har rett.

Problemet er selvsagt vitenskapens monopol på sannhet. Vitenskapens bilde av verden er LANGT IFRA komplett. Det er ingen som kan forklare hvordan bevissthet oppstår, f.eks.

Er ikke dette et veldig viktig poeng i forhold til det å behandle "sykdommer" med bevisstheten?

Nei. Vitenskapen er kjempefin for å lage TV-apparater, romferger og mobiltelefoner.

Men når det gjelder meg selv. Så kan intet induktivt system beskrive hvordan jeg fungerer.

Grensen mellom kropp og sinn er tynn. Og vanskelig å plassere. Det er masse stoffer som på en eller annen måte virker inn på psyken.

Men å drive å dope seg på kjemikalier mot smerter som faktisk er der av en grunn, det er jo vanvidd...

Det er dessuten direkte FARLIG at forskningen på psykoaktive stoffer får lov å fortsette. Hvem vet, de pengejævlene driver sikkert å forsker frem "piller mot å være muslim" eller "piller mot å heve stemmen sin".

[Gjest kritiker]

Problemet med innleggene dine er vel nettopp at du ikke argumenterer. Du må da gjerne mene det du gjør, men jeg synes du utviser laber dømmekraft når du ikke underbygger påstandene dine. Spesielt i et forum som dette. Her er det en rekke mennesker som søker hjelp for sine psykiske problemer. Du mener psykiatrien ikke sitter med løsningen på disse problemene. Da synes jeg i det minste du plikter å underbygge synspunktene dine, henvise til alternativt kildemateriale, i stedet for å la påstandene bli hengende i løse luften. Det kan umulig være formålstjenlig å skape ytterligere usikkerhet blant mennesker i en kritisk livssituasjon. Har du faglig forsvarlige alternative behandlingsmåter å foreslå for depresjoner, schizofreni, bipolaritet, så kom med dem. Så kan du kanskje spare polemikken til kronikker, leserinnlegg og DEBATTforum.

Jeg sier forøvrig ikke at det ikke finnes relevant kritikk mot psykiatrien generelt og farmasøytiske selskaper spesielt. Men når du sauser kritikken sammen på måten du gjør, ja, da synes jeg det blir tøysete.

En fin natt til deg også - selv satser jeg på litt kjemisk lobotomering for å sørge for at den ikke blir uutholdelig. Vel vitende om bivirkningene ;-)

Da foreslår jeg at du selv begynner å underbygge påstandene dine, før du kritiserer andres :-)

[SoriaMoria]

Dette er noe av det mest paranoide jeg har lest på leeeenge!

[tjohei]

Har det falt deg inn at du faktisk kan velge selv om du vil ta medisin eller ikke? I ditt tilfelle trenger du virkelig medisin.

[fluxing]

Jeg er ikke imot medisin generelt. Når det gjelder det kroppslige, somatiske, så er nok leger flinke, og medisiner er virkningsfulle.

Det er psykofarmaka jeg er imot. For det første har jeg ikke troen på at det vil ha noen gunstig virkning på personlighet. Jeg tror ikke det er noen kjemisk feil med hjernene til psykiatriske pasienter. Når man f.eks. blir påvirket av stoffer som heroin, så ser en jo klart at det virker på psyken - men det er helt klart negativt. Hvorfor skulle det finnes stoffer som virker positivt?

For det andre så er jeg av den oppfatning at virkningen ukjente kjemikalier har på hjernen er for komplisert å forstå. Det er jo som tidligere sagt i denne tråden også farmasøytiske selskap som betaler for de fleste undersøkelsene.

Mennesker har desutten forskjeller i hvordan kroppen, og dermed hjernen, er bygd opp. Det at noen medisiner tilsynelatende ikke gjør noen skade på A, kan ikke utelukke at den åpenbart gjør skade på B.

Når det gjelder denne loven, så er jeg enig i at det er litt humorisme i det. Men det betyr ikke at man ikke kan bruke slike sammenligninger, når de faktisk er der.

Man underviser jo faktisk historie om WWW2 på skolen av en grunn - det er for å gi unge et redskap til å få øye på lignende ondskap.

Er ikke hjernen en del av kroppen?

Hvorfor kan det ikke skje ting i hjernen som kan påvirkes på en positiv måte av substanser som kan brukes som medisiner.

[Adriana]

Hvis man bare oppfører seg pent mot andre mennesker og seg selv så slipper man å gå på medisiner :-)

Hvis man har problemer med å oppføre seg pent mot andre og å klare seg selv så BURDE man gå på medisiner :-)

[Adriana]

Du vet like godt som meg at vitenskap opp gjennom historien er blitt brukt til det ene og andre... det ene like hårreisende sinnsykt som det andre...

En allegori til dette vi nå diskuterer er jo raseteoriene til Hitler og de andre jævlene. De sier "vi er overlegne, de andre er en sykdom". Dere, psykiatrien, sier "vi vet best, dere er syke". De prøvde å utrydde sykdommen, det gjør dere også. Kanskje ikke like ille, men satt på spissen er det jo det samme.

De fleste som får hjelp av psykiatrien blir friske.

De fleste som fikk "hjelp" av Hitler døde.

[Gjest Rrose]

Det sa man om Hitler og. Før han begynte med kampen for "lebensraum".

Det var liksom helt umulig at denne Hitler skulle være skadelig. Tvert imot, man så opp til det som skjedde i Tyskland - stor industriell vekst.

Jeg syns du høres temmelig usikker ut. Hvordan kan man vite noe som helst sikkert??? Hvordan kan man stole på noe som helst?

Jeg var selv veldig skeptisk til psykofarmika i mange år. Jeg har gått i terapi i 6 år uten særlig bedring. Jeg har aldri rørt medisiner, selv om jeg er blitt tilbudt det. Kanskje hadde jeg fått det bedre med medisiner....det vet jeg ikke.

Kanskje er det for lite kunnskap om psykofarmika som kan føre til feilmedisinering? Kanskje tar de for lett til slike medisiner.

Men jeg vet om mange som føler at dette har hjulpet dem masse.

Hva er galt med det?

[Gjest kritiker]

Hvis man bare oppfører seg pent mot andre mennesker og seg selv så slipper man å gå på medisiner :-)

Hvis man har problemer med å oppføre seg pent mot andre og å klare seg selv så BURDE man gå på medisiner :-)

Hjelpes. Finnes det folk med dine holdinger ennå..?

[Gjest kritiker]

De fleste som får hjelp av psykiatrien blir friske.

De fleste som fikk "hjelp" av Hitler døde.

Jeg tror du tar feil. Jeg tror at mange som får hjelp av psykiatrien blir friske. Men jeg tror også at mange blir fanget i en sykerolle hvor hjelp og medisiner blir det sentrale i livet i stedet for å sørge for å komme seg utav sykerollen og se fremover og tenke over hva man egentlig vil i livet.

[Gjest kritiker]

Jeg syns du høres temmelig usikker ut. Hvordan kan man vite noe som helst sikkert??? Hvordan kan man stole på noe som helst?

Jeg var selv veldig skeptisk til psykofarmika i mange år. Jeg har gått i terapi i 6 år uten særlig bedring. Jeg har aldri rørt medisiner, selv om jeg er blitt tilbudt det. Kanskje hadde jeg fått det bedre med medisiner....det vet jeg ikke.

Kanskje er det for lite kunnskap om psykofarmika som kan føre til feilmedisinering? Kanskje tar de for lett til slike medisiner.

Men jeg vet om mange som føler at dette har hjulpet dem masse.

Hva er galt med det?

Det er veldig bra at medisiner har hjulpet mange. Men de har også ødelagt for mange. Jeg er en av dem, som fikk en medisin mot psykose, jeg har aldri vært psykotisk. Det ødelag stoffskiftet mitt, det ble påvist cyste i hypofysen og jeg gikk opp 30 kg. Jeg ble vanvittig ukritisk, apatisk og likegyldig. Min mor sa jeg var som en robot. Jeg prøvde stadig vekk og appellere til legen min at jeg måtte slutte men han regelrett overtalte meg stadig vekk. Og siden jeg var usikker og redd, så valgte jeg å stole på han.

Det endte med at jeg var så fortvilet at jeg tok en kraftig overdose,samt alkohol Jeg ble lagt inn på medisinsk avdelig for overvåkning og deretter overflyttet på psykiatrisk. Der plukket de bort nesten alle medisinene jeg gikk på og det gjorde de umiddelbart. De forsto ikke hvorfor jeg skulle gå på antipsyk.

Jeg har ennå problemer med stoffskiftet og vi vet ennå ikke om cysta jeg har produserer et hormon som fucker opp stoffskiftet mitt. Jeg er feit ennå og forakter kroppen min. før var jeg slank og jeg var fornøyd med meg selv. Jeg har prøvd å slanke meg, vært flink til kosthold, prøvd og gått turer, gått på slankepille. Jeg veier nøyaktig det samme som for et år siden. Den nye legen jeg har skaffet meg sa at det antakelig var fordi jeg har lavt stoffskifte og da funker deti kke med slankaing.

Før var jeg naturlig slank, jeg var ved meg selv. Jeg innser nå at det jeg trodde var løsningen, ble et mareritt for meg som ennå ikke er over. Før hadde jeg rimelig med enerig. Jeg gikk turer, rydda leiligheta mi, deltok på ting. Nå er jeg så slapp og gåen hele tiden at jeg bare ligger i senga. Jeg orker ikke mer. Og er veldig deppa. Symptomer på lavt stoffskifte.

Jeg har også snakket med andre som har opplevd det samme av AP og fått ødelagt stoffskifte. Så jeg mener at dette burde legen fanget opp og advart pasienten mot.

Så ja, jeg er kritisk til medisinering. Man skal være svært forsiktig. Skjønner at noen trenger det, men jeg tror leger må bli mer kritiske til hva de faktsik gir pasientene.