Psykofarmaka - det 21. århundrets holocaust

[Gjest Rrose]

Det er veldig bra at medisiner har hjulpet mange. Men de har også ødelagt for mange. Jeg er en av dem, som fikk en medisin mot psykose, jeg har aldri vært psykotisk. Det ødelag stoffskiftet mitt, det ble påvist cyste i hypofysen og jeg gikk opp 30 kg. Jeg ble vanvittig ukritisk, apatisk og likegyldig. Min mor sa jeg var som en robot. Jeg prøvde stadig vekk og appellere til legen min at jeg måtte slutte men han regelrett overtalte meg stadig vekk. Og siden jeg var usikker og redd, så valgte jeg å stole på han.

Det endte med at jeg var så fortvilet at jeg tok en kraftig overdose,samt alkohol Jeg ble lagt inn på medisinsk avdelig for overvåkning og deretter overflyttet på psykiatrisk. Der plukket de bort nesten alle medisinene jeg gikk på og det gjorde de umiddelbart. De forsto ikke hvorfor jeg skulle gå på antipsyk.

Jeg har ennå problemer med stoffskiftet og vi vet ennå ikke om cysta jeg har produserer et hormon som fucker opp stoffskiftet mitt. Jeg er feit ennå og forakter kroppen min. før var jeg slank og jeg var fornøyd med meg selv. Jeg har prøvd å slanke meg, vært flink til kosthold, prøvd og gått turer, gått på slankepille. Jeg veier nøyaktig det samme som for et år siden. Den nye legen jeg har skaffet meg sa at det antakelig var fordi jeg har lavt stoffskifte og da funker deti kke med slankaing.

Før var jeg naturlig slank, jeg var ved meg selv. Jeg innser nå at det jeg trodde var løsningen, ble et mareritt for meg som ennå ikke er over. Før hadde jeg rimelig med enerig. Jeg gikk turer, rydda leiligheta mi, deltok på ting. Nå er jeg så slapp og gåen hele tiden at jeg bare ligger i senga. Jeg orker ikke mer. Og er veldig deppa. Symptomer på lavt stoffskifte.

Jeg har også snakket med andre som har opplevd det samme av AP og fått ødelagt stoffskifte. Så jeg mener at dette burde legen fanget opp og advart pasienten mot.

Så ja, jeg er kritisk til medisinering. Man skal være svært forsiktig. Skjønner at noen trenger det, men jeg tror leger må bli mer kritiske til hva de faktsik gir pasientene.

Jeg dette var en tøff historie!!!

Jeg tror man skal være meget kritiske i helsevesent. Jeg har iallefall opplevd at jeg må passe veldig godt på selv og ikke bare stole blindt på hva som foregår. Det gjelder all helsevesen.

Jeg har en stygg mistanke om at endel leger ikke har nok kunnskap om psykofarmika. Å få slike symtomer du beskriver her er jo direkte sykdomsfremmende istenden for å gjøre deg friskere.

Men mens jeg var prinsippielt imot medisinering før så er jeg nå litt mer åpen for det....men det medfører så mye rart med seg også så en må veie fordeler og ulemper mot hverandre.

[Adriana]

Jeg tror du tar feil. Jeg tror at mange som får hjelp av psykiatrien blir friske. Men jeg tror også at mange blir fanget i en sykerolle hvor hjelp og medisiner blir det sentrale i livet i stedet for å sørge for å komme seg utav sykerollen og se fremover og tenke over hva man egentlig vil i livet.

Så fordi noen blir værende i en pasientrolle så skal man slutte med all behandling? ;-)

[Adriana]

Hjelpes. Finnes det folk med dine holdinger ennå..?

Tydeligvis ;-)

Jeg mener det selvsagt ikke så bokstavelig talt, men poenget er at man bør få hjelp dersom man ikke klarer å ta vare på seg selv eller dersom man skader andre.