Overbeskyttende lærer

[Gjest blåklokke_jenta]

Jeg er ei jente på 18 som går siste året på videregående. I hele år har

jeg blitt "plaget" av kontaktlæreren min. Det er ei fantastisk flott og

snill kvinne som jeg har fått et alt for nært forhold til..

Jeg har gjennom hele livet ikke åpnet meg for noen mennesker, da

jeg var yngre og søkte hjelp, støtte og trygghet hos foreldrene mine

ble jeg brutalt avvist og fikk streng beskjed om å skjerpe meg. Siden

har jeg gjort det, jeg skjerpet meg og prøvde å fortrenge redselen og

usikkerheten. Det har vært ensomt, og jeg har slitt med både spise-

forstyrrelse og selvskading siden tiårs-alderen.

Av en eller annen grunn har kontaktlæreren min i år fått meg til å åpne

meg, litt etter litt, for henne. Hun nevnte en gang at hun har slitt

psykisk selv, og sa at hun så det på meg at jeg ikke hadde

det bra meg selv. Dette er den første voksenpersonen som jeg noen

gang har gjort meg fullstendig sårbar for. Det har vært både godt og

vondt. Hun har stått med åpne armer hele tiden, og gitt meg av hennes

omsorg, varme og trygghet som jeg aldri har bedt henne om.

Det er bare det at jeg synes det har gått alt for langt. Hun oppfører seg

som om hun var moren min, og dette legger hun ikke skjul på heller.

Når vi har samtaler sammen så prater hun ofte om hvor glad hun er i meg,

hva jeg betyr for henne og at jeg har gitt henne så mye.. Jeg vet ikke hva

hun mener med det siste der, hva kan jeg ha gitt henne egentlig?

Jeg bor på internat, og av og til i helgene drar jeg og noen venninner til

byen for å kose oss. Dette liker ikke kontaktlæreren min i det hele tatt,

hun prøver å snakke meg fra å reise bort, hvis ikke hun lykkes i det, så

forlanger hun faktisk at jeg må holde henne oppdatert om hvordan det

går. En gang fikk jeg nok av dette tullet og nektet, men da ble hun helt

i fra seg og begynte å gråte. Jeg fikk vanvittig dårlig samvittighet og

har siden latt hun få gjøre som hun vil med meg..

En annen ting jeg synes hun går for langt med er at hun hele tiden

skal være så fysisk nær meg. Til vanlig synes jeg det er vanskelig

nok å gi folk en klem, men med henne må jeg tåle mye mer ja..

Det er ofte hun bare holder godt rundt meg, eller at jeg ligger i armkroken

hennes - lenge.. Hun stryker meg ofte over kinnet og håret og holder

meg i hendene. Jeg har ofte prøvd å trekke meg unna når hun gjør

slike ting, men hun overser det bare og jeg ser meg nødt (som vanlig)

å gi etter.

Hvem sitt behov er det egentlig hun dekker? Hvorfor stopper hun ikke

når jeg tydelig sier stopp? Kanskje fordi hun vet jeg kommer til å

gi etter? Hvorfor må hun bry seg så inderlig om meg? Hun har fått meg

til å bli så svak, hun må da skjønne at alt dette gjør noe med meg?

Om en måned er skoleåret slutt. Jeg reiser hjem og ser henne sannsynligvis

ikke igjen. Det gjør vondt i hjertet mitt, skal jeg bare prøve å glemme alt

som har med henne å gjøre? Men det klarer jeg ikke.. Hun har sagt til meg at hun gruer seg vanvittig til jeg reiser, hun har problemer med å få sove om nettene

osv. Jeg blir nesten litt sint på henne også. Jeg har ALDRI spurt om hun

kan bli glad i meg eller bry seg så mye som hun gjør. Det er hun som har tatt meg

under vingene hennes fra første stund.

Håper noen av dere kan gi en tilbakemelding på hva dere mener om

min situasjon. Og jeg lurer på om det er lov at en lærer skal knytte

seg så sterkt til en elev?

Har dette gått for langt, eller er det bare jeg som overreagerer?

[soleil]

Syns det er helt riktig av deg å stille deg spørsmålet om hvem sine behov dene læreren prøver å dekke. Kan virke som det er hennes egne. Reagerer spesielt på den fysiske kontakten ,syns det er langt over streken det du beskriver her: "..Det er ofte hun bare holder godt rundt meg, eller at jeg ligger i armkroken hennes - lenge.. Hun stryker meg ofte over kinnet og håret og holder meg i hendene."

Jeg reagerer også på det du skriver om at hun blander seg oppi hvem du er sammen med og når og at du må rapportere til henne. Helt uakseptabel oppførsel fra en lærer spør du meg.

[Gjest sm29]

Men det er da tydelig at denne læreren din er forelsket i deg!

Du skal bare være glad for at du skal reise snart,nå som du har

lært å åpne deg for noen er det lettere å gjøre det igjen.

fryktelig trist at en voksen person skal utnytte din sårbarhet.

Håper du slipper å ha dårlig samvittighet for dette i ettertid,det

er hun selv som har satt seg i denne situasjonen.

[Gjest helsing lærar...]

Heisan! Det er flott at du har kunna åpne deg for ein anna person, men det er kjempetrist visst denne personen ikkje klarer å forhalde seg profesjonellt til det du har å komme med. På meg virker det som denne læraren har gått altfor langt i elev/lærar forholdet. Det vil seie, det kan vel i grunn ikkje vere noko tvil om det så lenge du kjenner det slik du gjer! Om du har ein sosiallærar,inspektør eller helsesøster på skulen bør du kanskje vurdere om du skal fortelje ein av dei om dette? Lykke til!

[Gjest Jente31]

Hei. Jeg synes dette har gått for langt. Og nei, du overreagerer ikke.

Jeg vet ikke hvordan du skal løse dette. Men du har fått et godt forslag, kan du snakke med noen på skolen om dette, som kan hjelpe deg?

[Gjest togli]

Jeg forstår godt at du reagerer, for det kan virke som om læreren din har gått altfor langt! Du bør be om å få en samtale med helsesøster på skolen din. Hun kan hjelpe deg å sortere tankene dine omkring dette og gi deg råd på veien.

[Gjest blåklokke_jenta]

Hei. Jeg synes dette har gått for langt. Og nei, du overreagerer ikke.

Jeg vet ikke hvordan du skal løse dette. Men du har fått et godt forslag, kan du snakke med noen på skolen om dette, som kan hjelpe deg?

Muligens jeg kunne ha snakket med helsesøster ja, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør. For hva om hun går videre med dette slik at læreren min får hørt det, bare tanken på det gir meg utrolig dårlig samvittighet. Hun kommer til å bli så skuffet over meg.

Er det heller noe jeg kunne ha sagt direkte til læreren min slik at hun kan forandre sin opptreden mot meg den siste tiden på skolen?

Jeg fikk forresten nettopp en tekstmelding fra henne. Der står det: "Hei Silje. Hvordan går det med deg nå? Skal bli godt å få deg tilbake til skolen igjen i morgen, er bekymret vet du. Si ifra hvis noe blir vanskelig."

[Gjest mijajja]

Muligens jeg kunne ha snakket med helsesøster ja, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør. For hva om hun går videre med dette slik at læreren min får hørt det, bare tanken på det gir meg utrolig dårlig samvittighet. Hun kommer til å bli så skuffet over meg.

Er det heller noe jeg kunne ha sagt direkte til læreren min slik at hun kan forandre sin opptreden mot meg den siste tiden på skolen?

Jeg fikk forresten nettopp en tekstmelding fra henne. Der står det: "Hei Silje. Hvordan går det med deg nå? Skal bli godt å få deg tilbake til skolen igjen i morgen, er bekymret vet du. Si ifra hvis noe blir vanskelig."

den læreren høres ikke helt god ut.

kanskje er det noe i det en under her sier, at hun er forelsket i deg.

Helsesøsteren har taushetsplikt, og kan derfor ikke gå videre med det eller la læreren eller noen annen vite få vite om hva dere har har snakket om.

[Gjest blåklokke_jenta]

den læreren høres ikke helt god ut.

kanskje er det noe i det en under her sier, at hun er forelsket i deg.

Helsesøsteren har taushetsplikt, og kan derfor ikke gå videre med det eller la læreren eller noen annen vite få vite om hva dere har har snakket om.

Forelsket i meg?! Nei, huff, den tanken er helt absurd! Jeg tror ikke det er noe seksuelt i det hun gjør med meg. Dessuten er hun jo av samme kjønnet som meg.. Hun har sagt flere ganger at hun har sterke følelser for meg, men jeg tror ikke det er seksuelle følelser hun mener. Andre venninner av meg her på skolen har også lagt merke til at denne læreren virker til å være uvanlig glad i meg, og skal liksom være borti meg hele tiden. Selv om jeg ikke har nevnt noe om dette selv til venninne mine. Blir bare forvirret jeg..:-(

[Gjest mijajja]

Forelsket i meg?! Nei, huff, den tanken er helt absurd! Jeg tror ikke det er noe seksuelt i det hun gjør med meg. Dessuten er hun jo av samme kjønnet som meg.. Hun har sagt flere ganger at hun har sterke følelser for meg, men jeg tror ikke det er seksuelle følelser hun mener. Andre venninner av meg her på skolen har også lagt merke til at denne læreren virker til å være uvanlig glad i meg, og skal liksom være borti meg hele tiden. Selv om jeg ikke har nevnt noe om dette selv til venninne mine. Blir bare forvirret jeg..:-(

forelskelse behøver jo ikke være seksuelt. Men følelsesmessig.

(og mange blir forelsket i en av samme kjønn)

[Gjest AnnaMolina]

Dette må være vansklig for deg. Men det er helt klart slik du beskriver det her gått alt for langt. Det som blir ille for deg er at denne læreren også har betydd masse positivt. Men det hun gjør her blir veldig feil. Jeg håper hun ikke har ødelagt for deg nå som du føler at du kan snakke....

[frosken]

Går du i terapi som følge av selvskadingen og sf ? I såfall kan det være fornuftig å snakke om relasjonen til læreren din med terapeuten din.

Forøvrig synes jeg du skal si til læreren din at du synes forholdet til henne har blitt for nært for deg.

Det at hun er så bekymret for deg, har kanskje med selvskadingen å gjøre. Selvskading har sterk virkning på andre mennesker, og dette i kombinasjon med at du har snakket om alt som har vært vanskelig i livet ditt, har sannsynligvis berørt læreren din sterkere enn hva som er nyttig i en lærer-elev relasjon.

[PieLill]

"Hvem sitt behov er det egentlig hun dekker? Hvorfor stopper hun ikke når jeg tydelig sier stopp? Kanskje fordi hun vet jeg kommer til å gi etter? Hvorfor må hun bry seg så inderlig om meg? Hun har fått meg til å bli så svak, hun må da skjønne at alt dette gjør noe med meg?"

Du stiller noen veldig gode og viktige spørsmål. Det er riktig og sunt at du reagerer på dette. Hun er langt over streken for hvordan en voksen skal oppføre seg i forhold til en ungdom, eller noen i det hele tatt.

Noen foreslår at hun kanskje er forelsket i deg. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan like godt være et behov for å bety noe for noen, for å kunne gi nærhet og hjelp, å være mor med stor M eller et nært venninneforhold. Kanskje hun forsøker å overøse deg med noe hun selv savnet da hun var ung. Uansett har hun helt klart gått i surr i forhold til hva som er egne og hva som er dine behov, hva som enn måtte være bakgrunnen for hennes behov.

Føler du at du må gjøre henne lykkelig? Føler du at hun ikke vil tåle at du avviser hele eller deler av hennes omsorg? Har hun et større behov for å gi omsorg enn du har for å motta den? Har hun et større behov for å trøste og løse dine problemer enn du har for å bli trøstet og få hjelp med problemene?

Føler du at hun knytter følelsesmessige bånd og legger følelsesmessige byrder på deg som er kvelende, samtidig føler du skyld om du ikke innfrir? Føler du at hun stiller umulige krav til deg? Kjenner du en blanding av sinne, opprør, hjelpesløshet og skyld i forhold til henne? Opplever du (deler) av det hun gjør som krenkende.

Det viktigste her er ikke hvorfor hun oppfører seg som hun gjør, men hvordan du skal klare å sette sunne grenser. Iblant er det ikke mulig å sette sunne grenser uten at noen blir skuffet og lei seg.

Jeg synes det er et godt råd å snakke med helsesøster eller noen andre med taushetsplikt om dette. Det virker alt for innviklet og intrikat til at du som 19-åring skal ordne opp i det selv.

Om du skulle velge å ikke gå i en direkte konfrontasjon med henne, kan det likevel være svært viktig for deg å få hjelp til å se klart hva som er riktig, sant og sunt og ikke. Slike situasjoner virker ofte både tankemessig og følelsesmessig forvirrende.

Om helsesøster (eller den du velger å snakke med) synes at det er nødvendig å gå videre med saken, kan dere kanskje gjøre en avtale om at det gjøres etter at du har dratt så du ikke får noe slikt midt oppi eksamen og alt annet som skal avsluttes.

Lykke til!

mvh

[Gjest blåklokke_jenta]

"Hvem sitt behov er det egentlig hun dekker? Hvorfor stopper hun ikke når jeg tydelig sier stopp? Kanskje fordi hun vet jeg kommer til å gi etter? Hvorfor må hun bry seg så inderlig om meg? Hun har fått meg til å bli så svak, hun må da skjønne at alt dette gjør noe med meg?"

Du stiller noen veldig gode og viktige spørsmål. Det er riktig og sunt at du reagerer på dette. Hun er langt over streken for hvordan en voksen skal oppføre seg i forhold til en ungdom, eller noen i det hele tatt.

Noen foreslår at hun kanskje er forelsket i deg. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan like godt være et behov for å bety noe for noen, for å kunne gi nærhet og hjelp, å være mor med stor M eller et nært venninneforhold. Kanskje hun forsøker å overøse deg med noe hun selv savnet da hun var ung. Uansett har hun helt klart gått i surr i forhold til hva som er egne og hva som er dine behov, hva som enn måtte være bakgrunnen for hennes behov.

Føler du at du må gjøre henne lykkelig? Føler du at hun ikke vil tåle at du avviser hele eller deler av hennes omsorg? Har hun et større behov for å gi omsorg enn du har for å motta den? Har hun et større behov for å trøste og løse dine problemer enn du har for å bli trøstet og få hjelp med problemene?

Føler du at hun knytter følelsesmessige bånd og legger følelsesmessige byrder på deg som er kvelende, samtidig føler du skyld om du ikke innfrir? Føler du at hun stiller umulige krav til deg? Kjenner du en blanding av sinne, opprør, hjelpesløshet og skyld i forhold til henne? Opplever du (deler) av det hun gjør som krenkende.

Det viktigste her er ikke hvorfor hun oppfører seg som hun gjør, men hvordan du skal klare å sette sunne grenser. Iblant er det ikke mulig å sette sunne grenser uten at noen blir skuffet og lei seg.

Jeg synes det er et godt råd å snakke med helsesøster eller noen andre med taushetsplikt om dette. Det virker alt for innviklet og intrikat til at du som 19-åring skal ordne opp i det selv.

Om du skulle velge å ikke gå i en direkte konfrontasjon med henne, kan det likevel være svært viktig for deg å få hjelp til å se klart hva som er riktig, sant og sunt og ikke. Slike situasjoner virker ofte både tankemessig og følelsesmessig forvirrende.

Om helsesøster (eller den du velger å snakke med) synes at det er nødvendig å gå videre med saken, kan dere kanskje gjøre en avtale om at det gjøres etter at du har dratt så du ikke får noe slikt midt oppi eksamen og alt annet som skal avsluttes.

Lykke til!

mvh

PieLill skrev:

"Føler du at du må gjøre henne lykkelig? Føler du at hun ikke vil tåle at du avviser hele eller deler av hennes omsorg? Har hun et større behov for å gi omsorg enn du har for å motta den? Har hun et større behov for å trøste og løse dine problemer enn du har for å bli trøstet og få hjelp med problemene?

Føler du at hun knytter følelsesmessige bånd og legger følelsesmessige byrder på deg som er kvelende, samtidig føler du skyld om du ikke innfrir? Føler du at hun stiller umulige krav til deg? Kjenner du en blanding av sinne, opprør, hjelpesløshet og skyld i forhold til henne? Opplever du (deler) av det hun gjør som krenkende."

Alle disse spørsmålene kan jeg svare JA på, og jeg tenker veldig ofte på det også. Jeg blir så forvirret på hva hun egentlig mener med det.

Og når hun plutselig sa til meg at JEG hadde gitt HENNE så mye, så forstår jeg hvertfall ikke hva hun mener! Forstår du/dere hva hun kan mene med det?

[PieLill]

PieLill skrev:

"Føler du at du må gjøre henne lykkelig? Føler du at hun ikke vil tåle at du avviser hele eller deler av hennes omsorg? Har hun et større behov for å gi omsorg enn du har for å motta den? Har hun et større behov for å trøste og løse dine problemer enn du har for å bli trøstet og få hjelp med problemene?

Føler du at hun knytter følelsesmessige bånd og legger følelsesmessige byrder på deg som er kvelende, samtidig føler du skyld om du ikke innfrir? Føler du at hun stiller umulige krav til deg? Kjenner du en blanding av sinne, opprør, hjelpesløshet og skyld i forhold til henne? Opplever du (deler) av det hun gjør som krenkende."

Alle disse spørsmålene kan jeg svare JA på, og jeg tenker veldig ofte på det også. Jeg blir så forvirret på hva hun egentlig mener med det.

Og når hun plutselig sa til meg at JEG hadde gitt HENNE så mye, så forstår jeg hvertfall ikke hva hun mener! Forstår du/dere hva hun kan mene med det?

Du har vel egentlig allerede svart på det. Det handler om hennes behov og ikke dine, selv om det ser ut som det dreier seg om dine behov. Det gir henne noe å "mette" de behovene hun tror eller ønsker at du har på den måten som passer henne og ikke deg. Overforenklet og nesten litt stygt kynsik kan man si at du betyr mye for henne fordi hun får føle seg betydningsfull for deg. Kan det stemme?

La meg bruke et banalt bilde. Du har sett en femåring slepe rundt på en meget ubekvem toåring eller katt for den del? Femåringen lever ut sin drøm om å være omsorgsperson helt uten syn eller tanke for om "omsorgen" er ønsket eller på noen som helst måte god for mottageren. Det er lett å gjennomskue og den nærmeste voksne pleier som regel å få satt en stopper for tvangsomsorgen.

Du sier du kan svare ja på alle spørsmålene jeg stilte. Det tyder på at du er i en lignende situasjon som toåringen og katten. Du påtvinges en "omsorg" som ikke tar utgangspunkt i dine reelle ønsker og behov, men i giverens ønsker om hva hun vil gi. Det er langt mer infløkt og manipulativt enn det en 5-åring bedriver. Det er absolutt ikke sunt.

Det er helt og holdent din kontaktlærers ansvar at det har utviklet seg slik. Hun er den voksne i denne relasjonen. Mitt beste råd er at du fortest mulig løper til helsesøster eller den du tror har best vett og integritet og får hjelp til å rydde opp i dette. Det er alt for mye for en ungdom å skulle klare på egen hånd.

mvh

[Gjest blåklokke_jenta]

Du har vel egentlig allerede svart på det. Det handler om hennes behov og ikke dine, selv om det ser ut som det dreier seg om dine behov. Det gir henne noe å "mette" de behovene hun tror eller ønsker at du har på den måten som passer henne og ikke deg. Overforenklet og nesten litt stygt kynsik kan man si at du betyr mye for henne fordi hun får føle seg betydningsfull for deg. Kan det stemme?

La meg bruke et banalt bilde. Du har sett en femåring slepe rundt på en meget ubekvem toåring eller katt for den del? Femåringen lever ut sin drøm om å være omsorgsperson helt uten syn eller tanke for om "omsorgen" er ønsket eller på noen som helst måte god for mottageren. Det er lett å gjennomskue og den nærmeste voksne pleier som regel å få satt en stopper for tvangsomsorgen.

Du sier du kan svare ja på alle spørsmålene jeg stilte. Det tyder på at du er i en lignende situasjon som toåringen og katten. Du påtvinges en "omsorg" som ikke tar utgangspunkt i dine reelle ønsker og behov, men i giverens ønsker om hva hun vil gi. Det er langt mer infløkt og manipulativt enn det en 5-åring bedriver. Det er absolutt ikke sunt.

Det er helt og holdent din kontaktlærers ansvar at det har utviklet seg slik. Hun er den voksne i denne relasjonen. Mitt beste råd er at du fortest mulig løper til helsesøster eller den du tror har best vett og integritet og får hjelp til å rydde opp i dette. Det er alt for mye for en ungdom å skulle klare på egen hånd.

mvh

Takk for din gode forklaring, du høres veldig klok ut:-)

Det er ganske sykt og dårlig gjort egentlig, det at hun bruker en sårbar elev for å dekke sine egne behov..

Skal prøve å manne meg opp til en samtale med helsesøster. Eller kanskje jeg bare skal snakke direkte med læreren min, så får det briste eller bære! Jeg treffer henne i morgen..

[lonelyP]

Takk for din gode forklaring, du høres veldig klok ut:-)

Det er ganske sykt og dårlig gjort egentlig, det at hun bruker en sårbar elev for å dekke sine egne behov..

Skal prøve å manne meg opp til en samtale med helsesøster. Eller kanskje jeg bare skal snakke direkte med læreren min, så får det briste eller bære! Jeg treffer henne i morgen..

Det PieLill sier er veldig klokt og jeg mener også at du bør snakke med noen andre om dette.

Når det gjelder denne læreren så mener hun det sannsynligvis bare godt, men så har det gått litt på ville veier dette. Siden hun selv har slitt psykisk så kan jeg tenke meg at det kjennes veldig godt for henne å bruke tid og tankekraft på en annen enn seg selv. Hun ser sannsynligvis ikke selv at dette går for langt og bør derfor gjøres oppmerksom på det. Tror det blir for tungt for deg å gjøre det alene.

Jeg fikk litt vondt av deg. Det er jo positivt at hun har fått deg til å åpne deg litt, det kan komme godt med i fremtiden. Men det er ikke godt å måtte dele en nærhet man ikke vil ha. Snakk med helsesøster du. Lykke til.

[PieLill]

Takk for din gode forklaring, du høres veldig klok ut:-)

Det er ganske sykt og dårlig gjort egentlig, det at hun bruker en sårbar elev for å dekke sine egne behov..

Skal prøve å manne meg opp til en samtale med helsesøster. Eller kanskje jeg bare skal snakke direkte med læreren min, så får det briste eller bære! Jeg treffer henne i morgen..

Det er ikke sikkert at hun er bevisst hva hun gjør. Sannsynligvis vil hun deg bare vel. Det er svært lite sannsynlig at hun bevisst har valgt å gjøre dette.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesøster først og ikke konfrontere henne neste gang du treffer henne. Dette er ikke så enkelt å ordne opp i en slik situasjon, og du blir alt for sårbar.

mvh

[Gjest Jente31]

Muligens jeg kunne ha snakket med helsesøster ja, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør. For hva om hun går videre med dette slik at læreren min får hørt det, bare tanken på det gir meg utrolig dårlig samvittighet. Hun kommer til å bli så skuffet over meg.

Er det heller noe jeg kunne ha sagt direkte til læreren min slik at hun kan forandre sin opptreden mot meg den siste tiden på skolen?

Jeg fikk forresten nettopp en tekstmelding fra henne. Der står det: "Hei Silje. Hvordan går det med deg nå? Skal bli godt å få deg tilbake til skolen igjen i morgen, er bekymret vet du. Si ifra hvis noe blir vanskelig."

Håper du snakker med helsesøster om dette. Jeg fikk ikke svart deg, for jeg har ikke hatt tilgang til nett. Du har ikke gjort noe galt, mener jeg. - Det er denne læreren som har gått for langt, og gitt deg flere problemer enn du i utgangspunktet hadde. Hun har ikke respektert ditt "nei".

Jeg syns ikke du skall ha dårlig samvittighet ovenfor henne, om du snakker med helsesøster. Jeg synes du skal tenke på deg selv, og la henne ta konsekvensen av sin handling selv. Hun er voksen. Det er kansje lettere sagt enn gjort. Men kansje kan helsesøster hjelpe deg med dette. Jeg håper det, for det kan høres ut som du trenger å løsrive deg fra denne læreren.