Gråt og dissosiasjon + å stole på

[Gjest kaffedama]

Kan dere gråte for deres egen del?

Hva betyr det å stole på? Hvordan gjør man det? Hva gjør man når man stoler på noen?

[Gjest skal]

Gråte, ja! Iallfall alene.

Stole på, hm.. Leter etter det. Hva det er. Men finner det liksom ikke helt ut av det. Om det er å være sikker, eller ta sjansen. Eller neste sikker. Men har skjønt at hva man stoler på hos andre kan være mye rart. At de ikke vil meg vondt. At de vil meg godt. At de klarer å hjelpe meg. At de ikke kommer til å snu om å bli "slemme". Bl.a.

[Gjest kaffedama]

Gråte, ja! Iallfall alene.

Stole på, hm.. Leter etter det. Hva det er. Men finner det liksom ikke helt ut av det. Om det er å være sikker, eller ta sjansen. Eller neste sikker. Men har skjønt at hva man stoler på hos andre kan være mye rart. At de ikke vil meg vondt. At de vil meg godt. At de klarer å hjelpe meg. At de ikke kommer til å snu om å bli "slemme". Bl.a.

Klarer ikke gråte for min egen del, jeg vet liksom ikke hvordan jeg gjør det. Får det ikke til, bare en sjelden gang, et par ganger i året kanskje. Kanskje klarer jeg å presse ut en liten tåre. Selv om jeg er trist så får jeg det ikke til.

Å stole på, det vet jeg ærlig talt ikke hva er... jeg kan jo snakke om ting liksom. Bare ikke føle. Men i forhold til terapeuten er jeg sikker på at han skal "ta" meg. Snu totalt. Han sier jeg må kunne snakke om alt, jeg må stole på ham. Jeg prøver hardt. Men jeg får alltid "bølger" der jeg er sikker på at han vil straffe meg, ta meg, snu, bli ekkel, spydig, slem. At han vil vite ting for å såre meg. I etterkant, hjemme så er jeg overbevist om at nå- ja nå- har jeg virkelig gjort det, nå kommer han til å "ta" meg. Kanskje det er det? Å bli trygg på at andre ikke vil deg vondt?

Jeg vet ikke hvordan man gjør det, stoler på, kanskje handler det om å tørre å åpne seg, vise alt? Jeg skrev i dagboken min når jeg var 13 at jeg enda ikke hadde funnet et menneske jeg kunne stole på, jeg har visst aldri kunnet det. Ikke visst hva det er.

Synes det er vanskelig, alle disse begrepene som jeg ikke forstår noe av.

[Gjest Happiness]

Å gråte gjør jeg i bøtter og spann.

Jeg har tenkt mye på dette med å stole på. Spesielt etter det jeg har opplevd nå. Tidligere overgrep gjør det siste store sviket vanskelig i forhold til problemstillingen å stole på.

Jeg har vel foreløpig kommet frem til at _å stole på_ handler mer om meg selv enn andre mennesker.

Følgende setning: Jeg stoler på noen.

Selve setningen har en bevegelse mot denne noen. Vi setter fokuset der, gjør vi ikke ? Poenget er at jeg ikke kan styre denne noen. Så min utfordring og jobb ligger for tiden i subjektet. -Jeg- stoler. Jeg stoler på at jeg kan tåle følgene av å stole på. Jeg kan tåle å være det mennesket jeg ønsker å være. Jeg stoler på at denne noen uansett ikke kan ødelegge meg. Jeg vil være et menneske som stoler på. For da er jeg et menneske som åpner opp. Og jeg vil ikke være lukket. Jeg vil åpne opp, med fare for at denne andre kan såre meg. For da vil det uansett komme mer varme i mitt liv, i møte med ulike mennesker i ulike settinger. Og jeg trenger varme. Så får det bære og briste.

[Gjest kaffedama]

Å gråte gjør jeg i bøtter og spann.

Jeg har tenkt mye på dette med å stole på. Spesielt etter det jeg har opplevd nå. Tidligere overgrep gjør det siste store sviket vanskelig i forhold til problemstillingen å stole på.

Jeg har vel foreløpig kommet frem til at _å stole på_ handler mer om meg selv enn andre mennesker.

Følgende setning: Jeg stoler på noen.

Selve setningen har en bevegelse mot denne noen. Vi setter fokuset der, gjør vi ikke ? Poenget er at jeg ikke kan styre denne noen. Så min utfordring og jobb ligger for tiden i subjektet. -Jeg- stoler. Jeg stoler på at jeg kan tåle følgene av å stole på. Jeg kan tåle å være det mennesket jeg ønsker å være. Jeg stoler på at denne noen uansett ikke kan ødelegge meg. Jeg vil være et menneske som stoler på. For da er jeg et menneske som åpner opp. Og jeg vil ikke være lukket. Jeg vil åpne opp, med fare for at denne andre kan såre meg. For da vil det uansett komme mer varme i mitt liv, i møte med ulike mennesker i ulike settinger. Og jeg trenger varme. Så får det bære og briste.

"Jeg stoler på at denne noen uansett ikke kan ødelegge meg. Jeg vil være et menneske som stoler på. For da er jeg et menneske som åpner opp. Og jeg vil ikke være lukket. Jeg vil åpne opp, med fare for at denne andre kan såre meg. For da vil det uansett komme mer varme i mitt liv, i møte med ulike mennesker i ulike settinger. Og jeg trenger varme."

Jeg måtte tenke litt på det du skrev. Å være et menneske som åpner opp, det er vel det jeg prøver på. De stormene jeg har i etterkant, når jeg er alene, det er fordi jeg blir så redd for å bli "tatt" og såret. Det må vel bety at jeg har "vist" meg litt? At jeg har forsøkt å stole på? Ofte så klarer jeg ikke, det er en stemme som stopper meg, den sier at andre prøver å "lure" meg for å såre meg, det er kanskje det det handler om, tillit nok til å være nær? Jeg klarer ikke å åpne opp for følelsene, de vonde. Det er akkurat som om jeg ikke vet hvordan man gjør det. Jeg tror jeg har stolt på, det er jo ingen jeg har vært så åpen med som denne psykologen, ingen som vet mer om meg. Men så sier han at jeg må stole på ham, så da har jeg enda et stykke igjen. For jeg stoler ikke på ham så lenge jeg er "sikker" på at han vil meg vondt.

Det er nok sånn man kan føle nærhet, åpne opp. Jeg er bare så redd for å ikke tåles.

Tusen takk for svar, det var mye "matnyttig" i det du skrev :-)

Håper du får en grei natt.