En dårlig mor trenger hjelp

[Gjest trist og lei]

Hei Jeg trenger hjelp, nå. Jeg er en sint, sur og kjeftete mor som sikkert krever alt for mye av ungene mine. De er i alderen 4-9 år, to gutter og en jente. De krever og krever, søler, roter, krangler, trasser, hyler, og jeg får knapt tenkt en selvstendig tanke. Jeg vet at det er slik å ha tre barn, men noe med meg gjør at jeg ikke takler det. Jeg hadde selv en lykkelig barndom, og foreldrene min var kjærlige og snille. Ingen skrek eller brølte til meg eller sa stygge ting. Jeg var alltid et harmonisk barn som var glad og positiv. Da jeg ble eldre, merket jeg mer og mer at jeg også hadde en annen side. Jeg er sint og hissig, krevende og lite tålmodig overfor ungene mine. Jeg skjønner egentlig ikke at de er glad i meg. Kanskje er de det ikke heller.

Vi er en ressurssterk familie som bruker mye tid sammen. Vi har det ofte hyggelig også. Men enkelte dager tåler jeg dem liksom ikke. Hvis de krangler kan jeg bli rasende, ta dem hardt i armen og skrike til dem. Jeg kaster dem også på rommet. Jeg sier av og til stygge ting som "Det er pyton å være sammen med dere når dere oppfører dere slik" eller "Så ta de klærne og se ut som en fant hvis det er det du vil!" Jeg har også sagt slik som "Alle i selskapet synes dere var helt teite når dere bråkte så fælt".

Jeg har gode dager også, og jeg er flink til å si at jeg er glad i dem. På gode dager finner vi på koselige ting, jeg er kjærlig og tålmodig og snakker skikkelig til dem. På dårlige dager kjefter jeg, kritiserer, roper og truer. Jeg er ikke særlig forutsigbar, og det må vel skremme dem.

Jeg elsker mannen min og ungene mine. Men av og til lurer jeg på om jeg må kontakte barnevernet. Jeg ønsker ikke at ungene mine skal ha en slik monstermamma. Jeg hater meg selv. Jeg antar at noe må være galt med meg...

Mannen min reiser endel med jobben, så i perioder er jeg mye alene med ungene, men det er ingen unnskyldning, mange er det. Jeg er bare så lei og sliten og jeg vet ikke hvem som kan hjelpe meg.

Jeg har sagt på helsestasjonen at jeg sliter litt, og der har jeg fått hjelp til grensesetting. Det er ikke det som er problemet. Jeg har lest masse om oppdragelse og grensesetting. Dette gjelder meg og mitt sinne. Jeg nevnte også såvidt for fastlegen min at jeg følte meg nedfor, men han avfeide det med at "Det er nok en travel periode, du er ikke typen som blir deprimert".

Jeg vet at det ikke er en periode, jeg vil få en slutt på det nå, før jeg ødelegger ungene mine. Vær så snill og gi meg noen råd!

–

[lonelyP]

"Jeg nevnte også såvidt for fastlegen min at jeg følte meg nedfor, men han avfeide det med at "Det er nok en travel periode, du er ikke typen som blir deprimert"."

Hva i alle dager mente han med det? Hvordan ser man på en person om man er disponert for å bli deprimert eller ei? Hvis du føler deg nedfor skal du ta det på alvor, kanskje er det bare travelt, men da kan kanskje noe rettes på slik at det blir litt mindre travelt? Tror nok det er normalt for en tre barnsmor å være både sliten og litt sint innimellom. Men kanskje det er en ide å tenke litt over hva man sier til sine barn, ikke kalle dem teite og dumme og sånt. At du blir sint fordi klesvalget ikke er helt i din smak er vel også naturlig, men i en viss alder ønsker man å trasse foreldre litt. Hva med å ta deg en fridag når mannen din kommer hjem fra jobb reise? Så kan han ta seg av middag og aktiviteter med barna, mens du tar en venninne kveld eller får massasje eller noe annet gøy. Du har lov å tenke litt på deg selv også.

[Gjest AnnaMolina]

Jeg syns du høres sliten ut og det er godt mulig du er deprimert også. Kanskje stiller du en masse krav til deg selv også. Syns ikke at du høres ut som ett monster jeg da....alle blir lei av ungene sine en gang i blandt. Men lurt å passe på at man ikke kommuniserer ting som blir "slemme" som er de er dumme eller teite. Å si at du syns det er pyton f.eks syns jeg er ganske rent....

[Gjest Jente31]

Du høres veldig sliten ut.. Du trenger tid til å hente deg litt inn igjen.

Har du noen som kan avlaste deg, hjelpe deg med barna, slik at du kan bruke tid på deg selv, og lade opp batteriene? Jobber du? Kan du be om å få en såkalt "time out" (sykemelding)?

Det kan godt være at du er deprimert også. Men sliten høres du definitivt ut!

Du høres ikke ut som en dårlig mor. Tvert om synes jeg du høres ut som en god mor, bare ved å stille deg selv dette spørsmålet, og det at du er villig til å gjøre noe med det. Jeg synes ikke legen din har tatt deg på alvor. Kan du be om en ny time?