Endre følelser med tanker? er det mulig`?

[orpah]

Noen har sagt at det er ikke hvordan man har det som er problemet men hvordan man tar det.

Kan man selv gjøre noe for å påvirke "tilstanden" å føle seg ensom og engstelig.

Møtte en venn av meg som har amputert en fot.Utrolig postiv og sterk og bare takler det på en ekstremt konstruktiv måte. Altså i min verden så kan en negativ kommentar fra en person om vekten min få meg knust og lei meg.

Men det er jo ikke rasjonelt og ikke riktig.Men det er følelser.

Er det tankene som er "skrudd" feil slik at man reagerer med en negativ følelse? Eller er følelser noe man bare styres etter og noe man er men ikke noe man kontrollerer selv?

[Gjest AnnaMolina]

Jeg tror at man kan forandre mange følelser ved å snu måten å tenke på....

[Gjest store lille rare meg]

Følelser kan snus på et blunk. Din venn aksepterer det som har hendt med foten, du har ikke lært å akseptere din fedme. Godta realiteten, så endrer følelsen seg. Lettere sagt enn gjort men med tida til hjelp så får du snudd de negative tankene, eller de blir borte og er ingenting lengre. Om det er snakk om en sur grinete unge som tar knekken på tålmodigheten, da kommer sinne-følelsen i deg. Dersom du velger å overse sinne, så kan du begynne å skratt le isteden. Se da hvilken reaksjon det blir, på både deg og barnet. Det smitter. Noen ganger så kan følelsen skyves bort på denne måten.

[orpah]

Følelser kan snus på et blunk. Din venn aksepterer det som har hendt med foten, du har ikke lært å akseptere din fedme. Godta realiteten, så endrer følelsen seg. Lettere sagt enn gjort men med tida til hjelp så får du snudd de negative tankene, eller de blir borte og er ingenting lengre. Om det er snakk om en sur grinete unge som tar knekken på tålmodigheten, da kommer sinne-følelsen i deg. Dersom du velger å overse sinne, så kan du begynne å skratt le isteden. Se da hvilken reaksjon det blir, på både deg og barnet. Det smitter. Noen ganger så kan følelsen skyves bort på denne måten.

Men jeg har ikke akseptert det og vil ikke akseptere det.Jeg skal gå ned i vekt.Og jeg er ikke fornøyd med utseende.Men det er kanskje ikke helt det du mente?

[Gjest D*lilith]

Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det...ja den har jeg hørt mange ganger....og tenk positivt....men livet ble ikke lettere av den grunn.

Har prøvd ørten affimasjoner også,hjalp ikke det heller....jeg er vel bare ikke typen til å være "alternativt tenkene og å "se lyst på livet"

[Gjest store lille rare meg]

Men jeg har ikke akseptert det og vil ikke akseptere det.Jeg skal gå ned i vekt.Og jeg er ikke fornøyd med utseende.Men det er kanskje ikke helt det du mente?

Vel, ikke helt slik. Man kan selvfølgelig ha lyst til å ned i vekt, og det er positivt. Du har en mulighet som enkelte bruker, spøk med det som gjør vondt, om du klarer. Da blir du kanskje ikke så såret når noen kommenterer vekten. Jeg har noen venner som er helt utrolige på den måten. De har det gøy med seg selv,og vi andre får le som bare det. To av de har lagt på seg fordi de har slutta å røyke. Prater om å kjøpe telt å ta på seg, må ha ekstra lang tid i dusjen, må kjøpe to dobbeltsenger og masse spøk om mat. Dersom vi er hos en av dem på middag, så sier de gjerne noe sånt som at bare vent til at dere har reist, da står jeg på hodet i desserten. Hold på fokuset om å ned i vekt, men endre litt på hvordan du håndterer det. Og husk at latter gjør godt uansett.

Et triks jeg vil si deg er dette. Vi har en tendens til å si til oss selv/speilbildet at -"fy f... som jeg ser ut, fysj så tykk jeg er" Dette må du snu på. Si jøss så fin jeg er, jeg blir slankere og slankere. Med alt du vil oppnå så må du snakke som om det var slik. Det gjør også noe med tankegangen og følelser. Det kan videre føre til bedre humør, bedre lyst til å trene og tenker mer over hva man spiser. (Ikke de som er store pga sykdom)

Prøv å ta deg i det når du tenker noe, si det stikk motsatte. Jeg håper du forstod litt hva jeg mener. Jeg ønsker deg lykke til. Du klarer det!!!

[Gjest kaffedama]

Jeg tror at man kan gjøre det på denne måten for enkelte problemstillinger. For noen er det nok.

Jeg tror at det å jobbe med å endre tanker alltid er viktig - men gjerne som EN DEL AV annen terapi. Ikke KUN dette. Og gjerne da koblet med en empatisk behandler. Og man må få lov å "være i" smerten en stund. Ikke rasjonalisere bort alt, vi er ikke rasjonelle vesener!

Tanker, følelser og kropp er en finurlig og merkelig sammensatt system.

Det kommer an på :-)!

Tidliger har mange trodd at tanker er det viktigste, men det er faktisk følelser som er motivasjonen for det meste av atferd, vi er ikke rasjonelle vesener. Hvis vi tar bort følelsene har vi ikke noe som ledsager atferd, forskning på mennesker uten følelser (pga skade) viste at de gjorde SVÆRT uheldige valg i livet. Å bare være rasjonell er ikke så smart, hehe :-) Og det er jo fryktelig kjedelig vil jeg tro!

Nå heller mye mer forskning mot følelser, og det er veldig spennende!

Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det, ja det er et ordtak med modifikasjoner.... alle har jo ulike liv og ulik støtte i omgivelsene, ulik bakgrunn osv.

I visse tilfeller ja, men verden er faktisk ikke så enkel!

Verden er ikke rettferdig.

[Gjest kognitiv]

Ja, det sies jo at kognitiv behandling skal være bra for å tenke, føle og handle mer konstruktivt. Jeg har mange selvhjelpsbøker om det. En del terapeuter praktiserer metoden også. Prøv å realitetsteste tankene dine. Er du virkelig så tykk? Man kan ikke forandre andre mennesker, kun sette grenser for seg selv. Man må lære å takle sosialt samvær. At alle ikke er så greie som man håper på. Da kan kognintiv behandling være bra. Jeg prøver bevisst å bruke denne metoden på meg selv. Har sagt til meg selv at jeg like gjerne kan fokusere på det positive enn det negative. At jeg skal tenke slik at jeg får det bedre selv. Noe kan man også endre på som å gå ned i vekt hvis man er overvektig.