Min kjære veninne

[jancka1365381087]

Min kjære veninne sliter med angst. Hun har opplevd mye vondt i livet, mista bla.for 8 år siden et barn i en tragisk ulykke. Hun går fast på medisiner, men har ofte angstanfall. jeg prøver å være der for henne, men er inne i en periode hvor jeg føler meg helt oppspist. vi har barn i samme klasse og jobber på samme sted. vi kan gå fra jobben etter en hel dag, og før jeg nesten rekker hjem er hun på trappa.Hver kveld etter barna sover ringer hun også... Jenta har samboer og nær familie rundt seg, men jeg føler at det hele tiden at i hennes øyne er noe galt med dem. Hva kan jeg gjøre for å ikke bli så sliten av henne? Jeg vil så gjærne være der for henne, men at det skal være hyggelig at hun kommer og ikke irriterende slik det er i dag!

[frosken]

Slike avveininger kan være vanskelige. En venn kan trenge mye støtte, men samtidig spiser det opp den tiden og energien man skulle hatt til andre ting.

En løsning kan være å bestemme deg for hvor mye av din tid du vil "gi" til henne. F.eks. hvor ofte du synes det er greit med besøk, og hvor mye du vil snakke i telefonen. Etter at du selv har klart å ta stilling til dette, så må du finne en måte å formidle det til din venninne på. Du kan f.eks. si at du har kommet på etterskudd i forhold til ting du skal ha gjort, og at du derfor foreslår at dere bruker mindre tid på "skravling". At du f.eks. har bestemt deg for at du ikke vil skravle i telefonen mer enn maks 5 minutter de fleste kvelder...

Lykke til :-)

[Gjest twin1]

Kanskje din venninne burde få hjelp av en psykolog el.? Da kunne hun få hjelp med den psykiske biten av han og dere fikk mere tid til å "bare" være venninner?

Jeg hadde også engang en venninne som veltet alle sine problemer over på meg. Til slutt gikk jeg så lei at jeg den dag idag ikke greier å ha særlig kontakt med henne. Måtte trekke meg helt unna til slutt for å beskytte meg selv, holdt på å få store problemer og tankene spant hele tiden om negative ting som hun "matet" meg med.

Du må sette grenser for deg selv når ingen andre gjør det. Det finnes kanskje ingen fin måte å gjøre dette på. Jeg valgte vel den feige måten som å skylde på hvor travelt jeg hadde det, at jeg var i dårlig form ( noe som i og for seg stemte). Til slutt ble hun vel lei av at jeg aldri hadde tid og telefonene kom sjeldnere. Vet hun også slet ut flere enn meg med måten å være på. Dette sier noe om viktigheten av å søke profesjonell hjelp, så unngår man kanskje å miste vennenne sine når man er/blir syk.