Konfronterte læreren..

[Gjest AnnaMolina]

Takk for så mange gode innspill! Jeg har virkelig innsett mange ting i løpet av de siste dagene.

Skal prøve så godt jeg kan å manne meg opp til å ta endelig affere med læreren - en gang for alle! Nok er nok..

Men jeg må helt sikkert inn til samtale, og jeg kan ikke akkurat skulke unna det siden hun er kontaktlæreren min. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å lykkes i dette kaoset. Men jeg kjenner henne såpass at jeg VET hun kommer til å gi meg en vanvittig dårlig samvittighet overfor henne. Jeg grøsser bare ved tanken, men hun skal ikke få overtaket mer. Aldri mer.

Den skyldfølelsen er det som er hele problemet enten det gjelder psykologer som blir for ivrige eller som her en kontaktlærer.

Du har noen problemer du skal ikke også få dette problemet i tillegg!!!

Det er ikke snilt! ;-)

[Gjest skal]

Du skal på besøk i 3-4 dager.

Når du ankommer står et lekkert matbord dekket. Det meste gir deg vann i munnen, men noe liker du ikke så godt eller ikke i det hele tatt. Du gleder deg til å ta deg for av maten.

Men vertskapet ditt begynner å øse det ene og det andre opp på talerkenen din. Du har ingen ting å si på hva eller hvor mye det skal være. De forteller deg at de ser du kan trenge å spise litt du som er så tynn og blek. Du merker tydelig at det er et krav at du spiser opp. Hvis ikke blir de både fornærmede og føler seg avvist og lite verdsatt. Dessuten blir de så bekymret for deg fordi du spiser så lite. Du trykker i deg maten i håp om å få det hele overstått. Men ikke før har du tømt talerkenen så lefser de oppi mer til deg.

For å komme deg bort fra bordet uten total katastrofe og tragedie, sier du i et siste desperat forsøk at du er trøtt. Med alskens styr og viderverdigheter blir du vist til rommet du skal sove. Rommet og sengen er helt grei, og det sier du. Men plutselig finner vertskapet ut at det ikke er greit. Du trenger en varmeovn og et ullpledd må vite. Dine protester om at du foretrekker et svalt rom blir avvist som beskjedenhet. Og hva har du nå for pysjamas? - Nei, slikt kan du da ikke sove i. Og så kommer vertsskapet med sine egne pysjamaser som du må bruke, ullpysj...

Og oppi alt sammen skal du late som du er overveldende takknemlig over den vennligheten og omsorgen du mottar.

Når du endelig får litt tid for deg selv ringer du stinn, opprådd og fortvilt til den som anbefalte deg å besøke dette stedet. Og hva får du til svar. "Ja, er de ikke herlige og gjestfrie. Dette trenger du!"

mvh

Du kan få sagt det! :-)

*sparer denne*