Hvordan takle at andre er sinte på meg?

[Gjest twin1]

Jeg er så uheldig å stå midt imellom to familier som er i "krig" med hverandre. Jeg ønsker ikke å ta parti og forsøker å være vennlig imot alle sammen. Men dette går visst ikke. Viser jeg meg sammen med den ene, så får jeg kjeft fra den andre "siden" osv. Har prøvd å kutte kontakt, men problemet er at dette er nær familie, naboer, treffer dem i familieselskap, vennelag osv.

Hvordan lære seg å takle kjeft, skulende, hatefulle blikk. Takler ikke at noen kan være så stygge imot meg (og min mann). Dette kun fordi vi er i nær slekt med noen som har gjordt seg meget upopulær. Ligger våken om natta og tenker på dette. På hva jeg skal si og gjøre neste gang noe skjer.

Vi bor på et lite sted og det gjør jo saken enda verre. Vet ikke hvor jeg har noen snart. Har jo ekte venner, heldigvis, som jeg snakker med om dette og som støtter oss. Det verste er jo at vi ikke har gjort noe galt, men blir behandlet som "avskum" bare fordi vi er slekt. Jeg vet at den "andre siden" diskuterer oss og gjør alt for å få med seg mange på sin "side." Men vi ønsker fred, ønsker at vi kan se hverandre uten at det blir ufred. Mener vi har gjort alt for å få dette til.

Har lyst til å flytte langt vekk, dette har pågått i mange år, og vi kan ikke vise oss i festlig lag (spesielt), før det blir bare kjefting og tull. Ikke morsomt å sitte å ta imot "dritt" hele tiden.

Jeg har psykiske problemer fra før og dette gjør meg enda mere frynsete, tankene "kverner" om dette hele tiden, jeg greier liksom ikke å heve meg over det (noe jeg vet jeg burde ha gjort). Jeg gruer meg til alle sammenkomster, som jo skal være noe å glede seg til, alt blir så uforutsigbart, vet aldri hva som vil skje. Så hvordan skal jeg tenke for at dette ikke skal ta så stor plass i livet mitt?

[cathlin]

Herregud, voksne mennesker som oppfører seg sånn! Bare husk at det ikke er ditt ansvar hvordan de er.

Jeg ville vært veldig fristet til å si i fra og sluttet med å prøve å være vennlig mot alle hvis du ikke har lyst.

[Gjest camin]

Jeg har lignende tilfelle i min svigerslekt. Medlemmer av samme familie som ikke snakker med hverandre pga en bagatell.

Du får gi klar beskjed om at du ikke tolererer skitsnakket. Skal de ha noe med deg å gjøre får de oppføre seg. Si at du kommer til å holde kontakt med den du vil. Tåler de ikke det får de la være å ta kontakt med deg. Du har ikke gjort noe galt her, så prøv så godt det lar seg gjøre å heve deg over det.

[PieLill]

Mot dårskapen kjemper selv gudene forgjeves.

Du har sikkert alt prøvd det som er av stålsettings- og distanseringsteknikker.

Jeg synes faktisk ikke det hørtes så dumt ut å flytte vekk fra hele greia og la dem seile i sin egen forgiftede sjø.

Dere har gjort mange hederlige forsøk og vel så det. Om folk insisterer på å ligge i krangel og dra andre inn i den, kommer jeg ikke på stort annet enn å skygge unna om man ikke er blant de få promillene av mennesker som har en nesten overnaturlig autoritet til å skjære igjennom slikt.

mvh