Gjest Timiti Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Darn. Når er det vits å ta en ny? I morgen tidlig? Om tre dager? Jeg skal ha en utrolig vanskelig eksamen om en uke, og nå får jeg ikke gjort _noe_. Jeg bare sitter og stirrer ut i lufta. Jeg kommer til å stryke. Jeg kjenner veldig, veldig godt til den følelsen. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men da jeg var i begynnelsen av 20-årene, midt i utdannelsen og nettopp blitt sammen med barnefaren, testet jeg positivt. Jeg gikk på p-sprøyte, men den hadde tydeligvis sviktet. Vel, jeg var kjempefortvilet. Jeg bodde i en ett-roms leilighet midt i Oslo og fattet ikke hvordan dette skulle gå. Men det gikk! Jeg fikk en fantastisk støtte av barnefaren, foreldre og svigerforeldre. Pappa ga oss et rentefritt lån slik at vi fikk kjøpt en større leilighet, jeg fikk permisjon fra studiene da fødselen nærmet seg og ett år (gutten ble født i juli) etter. IJeg og barnefaren er ennå sammen, og i dag har den veldig uplanlagte krabaten blitt fire år, har to småsøsken og er så utrolig høyt elska. Lykke til, det kommer nok til å gå så fint, så. :-) 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Hvis vi har råd, og babyen er frisk, og mamma ikke sier noe vondt, og jeg får fullført utdanningen min, og samboer får utdannet seg, og befruktningen skjedde etter forrige fest, og vi får bygget spisestuen i den nye leiligheten om til barnerom.. så er det kanskje gratulerer.. Moren din har i bunn og grunn ikke noe med dette å gjøre. Det er utmerket mange som klarer barn og utdannelse samtidig; mange sier til og med det er lettere å ha barn under utdannelse enn når man jobber. Festen skal du ikke bekymre deg om. Det er utrolig liten sannsynlighet for at det går galt. Og barnerom har dere ikke bruk for i starten. Uansett er barnet likeglad med om det er lyseblå eller stripete vegger. Så jeg gratulerer! 0 Siter
laban Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Jeg har faktisk hørt om ett tilfelle der en jente fikk falsk poritiv beskjed, men det var sånn cirka 1990! ;-) testene har nok blitt bedre siden da. I 1990 var det en mer komplisert prosess. Testen måtte stå i ro i flere minutter og det var flere muligheter for å gjøre feil. Husker mannen min satt og snudde seg mot kjøkkenbenken hele tiden, for å se om fargen forandret seg - siste arbeidsdag før jul i 1989... mimrer 0 Siter
Atene Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 I 1990 var det en mer komplisert prosess. Testen måtte stå i ro i flere minutter og det var flere muligheter for å gjøre feil. Husker mannen min satt og snudde seg mot kjøkkenbenken hele tiden, for å se om fargen forandret seg - siste arbeidsdag før jul i 1989... mimrer Det husker jeg også, det var jo rene kjemieksperimentet. 0 Siter
morsan Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 I 1990 var det en mer komplisert prosess. Testen måtte stå i ro i flere minutter og det var flere muligheter for å gjøre feil. Husker mannen min satt og snudde seg mot kjøkkenbenken hele tiden, for å se om fargen forandret seg - siste arbeidsdag før jul i 1989... mimrer *S* 0 Siter
morsan Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Det husker jeg også, det var jo rene kjemieksperimentet. Jeg husker ikke når jeg tok min første hjemmetest (som heldigvis var negativ!!), men det var nok først et par år senere. Da var det ikke kjemitest ihvertfall. 0 Siter
laban Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Hvis vi har råd, og babyen er frisk, og mamma ikke sier noe vondt, og jeg får fullført utdanningen min, og samboer får utdannet seg, og befruktningen skjedde etter forrige fest, og vi får bygget spisestuen i den nye leiligheten om til barnerom.. så er det kanskje gratulerer.. Babyen koster ikke stort før den trenger betalt barnepass i ettårsalderen. Utgiftene før det, klarer dere med barnetrygden og det dere sparer på ikke å ha noe eget liv lenger ;-) Spesielt hvis dere aksepterer innkjøp av nesten nytt, men ikke ubrukt, babyutstyr. 0 Siter
Gjest prust Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Hallo der, Dark Pink! Jeg sier gratulerer, jeg, selv om jeg forstår at du er litt usikker på om gratulasjon er det rette akkurat i dag.... Det går fint! De første dagene (og kanskje ukene) når en vet en er gravid, er litt absurde og merkelige.... :-) 0 Siter
DarkPink Skrevet 23. mai 2007 Forfatter Skrevet 23. mai 2007 Er det fortsatt sånn at man bør gå til lege å få det bekreftet, eller er ikke det vits i? Hvordan foregår i så fall en sånn time? Må jeg vente til 16 uke eller når det er med UL, for å vite hvor langt jeg er på vei? (Hatt litt kluss med mensen). 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Er det fortsatt sånn at man bør gå til lege å få det bekreftet, eller er ikke det vits i? Hvordan foregår i så fall en sånn time? Må jeg vente til 16 uke eller når det er med UL, for å vite hvor langt jeg er på vei? (Hatt litt kluss med mensen). Har du tatt en ekstra test eller? :-) Det er ingen vits i å gå til lege for å få det bekreftet. Men det kan være greit å ringe med det samme og bestille time ettersom en del leger har ventetid. Så kan de også fortelle det når de vil se deg første gang. UL kommer rundt uke 18 så vidt jeg husker. Da får du fastsatt nøyaktig termin. 0 Siter
DarkPink Skrevet 23. mai 2007 Forfatter Skrevet 23. mai 2007 Har du tatt en ekstra test eller? :-) Det er ingen vits i å gå til lege for å få det bekreftet. Men det kan være greit å ringe med det samme og bestille time ettersom en del leger har ventetid. Så kan de også fortelle det når de vil se deg første gang. UL kommer rundt uke 18 så vidt jeg husker. Da får du fastsatt nøyaktig termin. Jepp, to streker der også gitt... Fastlegen min har ikke lang ventetid, men det er kanskje en annen som tar UL'en? Må jeg vente SÅ lenge med å vite hvor langt jeg er på vei? Hva skal jeg si når jeg ringer da? 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Jepp, to streker der også gitt... Fastlegen min har ikke lang ventetid, men det er kanskje en annen som tar UL'en? Må jeg vente SÅ lenge med å vite hvor langt jeg er på vei? Hva skal jeg si når jeg ringer da? Du får si du er gravid og spørre når de synes du skal ha en time. Hvis du ikke har noen anelse om hvor langt du er på vei, kan du nok få time litt tidligere enn normalt. Man kan ta innvendig ultralyd fra, jeg tror det er, uke 8, men jeg vet ikke om det kan fastsette termin. Noen fastleger har ultralydapparat, men jeg tror ikke det er normalt at at det er fastlegen som tar ultralyd første gangen. Det er sikkert noen her som kan svare deg bedre enn meg. 0 Siter
Gjest solstice Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Jepp, to streker der også gitt... Fastlegen min har ikke lang ventetid, men det er kanskje en annen som tar UL'en? Må jeg vente SÅ lenge med å vite hvor langt jeg er på vei? Hva skal jeg si når jeg ringer da? Første legetime er vanlig å ha ca uke 8-10. Legen bestiller henvisning til UL for deg, og du får innkalling ca i uke 18 (ut fra menstermin). De kan ikke si noe sikkert om hvor langt du er på vei før rundt den tiden. Om det viser seg at du er kommet kortere enn beregnet når du er til UL kan det hende du får ny time til UL litt senere, det skjedde med meg. 0 Siter
cecily Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Oioioi. Ikke planlagt, skjønner jeg. Gratulerer likevel c",) 0 Siter
flowy Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Ville bare si gratulerer og veldig masse lykke til! 0 Siter
filiokus81 Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Gratulerer! Det kommer til å gå kjempefint ) 0 Siter
Sofline Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Gratulerer! Det kommer til å gå kjempefint ) Hvordan går det med din graviditet? 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 23. mai 2007 Skrevet 23. mai 2007 Hvis vi har råd, og babyen er frisk, og mamma ikke sier noe vondt, og jeg får fullført utdanningen min, og samboer får utdannet seg, og befruktningen skjedde etter forrige fest, og vi får bygget spisestuen i den nye leiligheten om til barnerom.. så er det kanskje gratulerer.. "Hvis vi har råd" - det ordner dere sikkert. Man får da littegrann penger i støtte, og det går fint an å få "baby on a budget". Ting kan kjøpes brukt og arves. "og babyen er frisk" - en kalkulert risiko man uansett løper når man venter barn, og som regel går det bra (bank i bordet og alt det der). "og mamma ikke sier noe vondt" - fy skamme om hun gjør det! Men det er uansett ikke hun som venter barn, og om hun vil være bestemor får hun jaggu danse meg ta seg sammen. "og jeg får fullført utdanningen min" - kjenner veldig, veldig mange som har fullført utdanning både under svangerskapet og etter at barnet er kommet. Slett ikke en dum ting å kombinere. "og samboer får utdannet seg" - se foregående svar, samt en liten kommentar om at det er utrolig hvordan enkelte menn får forsørgergenet på plass når arvingen venter. "og befruktningen skjedde etter forrige fest" - virkelig ikke noe problem, de fleste rekker en fest eller to før de vet at de er gravide. Selv var jeg på grisefylla (noe så skikkelig), og guttungen gjør det så langt svært godt på skolen. "og vi får bygget spisestuen i den nye leiligheten om til barnerom.." - sånt er det ikke noe hast med. Så lenge dere har plass til ei sprinkelseng og noen skuffer med barneklær, går det helt fint. De er ikke store kroppene den første tiden, vet du. "så er det kanskje gratulerer.." - GRATULERER. ;o) Det du opplever nå er det såkalte "positiv test-vakuumet", hvor du ser ditt tidligere liv passere revy, ditt nåværende liv bli snudd opp-ned og ditt fremdige liv som en litt uklar, skremmende dis. Det er helt vanlig, og går over. Kors på halsen! Hold oss oppdatert, da! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.