Hvor mye fravær er normalt for småbarnsforeldre?

[Gjest veraBang]

Jeg er leder av en forholdsvis liten arbeidsplass. Nå har vi hatt en kvinne på arbeidspraksis to dager pr uke i tre måneder. Til nå har nav betalt lønn, men hun er veldig interessert i jobb hos oss når kontrakten går ut. Damen er normalt flink og har forsåvidt oppført seg bra, men jeg har sagt nei til å ansette henne på grunn av det jeg mener er høyt fravær. I løpet av knappe tre måneder har hun vært borte seks enkeltdager, som regel på grunn av syke barn. I tillegg har hun flere ganger gått tidlig fra jobben fordi hun har bestilt time til massasje og lignende. Jeg blir helt oppgitt ettersom damen det er snakk om har tre ledige dager pr uke som kan brukes til slikt. I dag informerte hun meg om at hun blir borte en dag i neste uke fordi hun skal besøke slektninger i en annen landsdel. Informerte altså, hun spurte ikke om å få fri.

Jeg synes dette er ALTFOR mye fravær på så kort tid, men andre sier at såpass må man nesten forvente av småbarnsforeldre. Kan legge til at det ikke er snakk om en alenemor. Jeg mener at man bør gjøre alt man kan for å holde fraværet nede og ellers gjøre et godt inntrykk når man har en mulighet til å få jobben man ønsker seg, og jeg er ikke imponert over innsatsen her, men andre er altså uenige.

Hva mener dere?

[Gjest Elextra]

Enig i at det høres ut til å ha vært mye fravær.

Nå vet jo ikke jeg om grunnen til fraværet, kanskje har det vært helt spesielle sykdommer dette halvåret?

Selv har jeg (vi) to barn og full jobb, og er heldig som har friske barn. Har ikke så mye som 6 dagers fravær på grunn av barna i løpe tav de siste to årene. Barna har vært noe mer syke, men vi har dels skaffet barnevakter (betalte og ubetalte) når de ikke har vært veldig syke.

[Sofline]

Fravær på grunn av syke barn må man regne med. Jeg vet ikke hva du mener med massasje, men er det f.eks. fysioterapi pga. plager har man krav på fri. Det er ikke alltid behandlere er så fleksible at man kan legge det til fridagene sine.

Å ta seg fri fordi man skal besøke slektninger, er derimot noe man ikke skal regne med. Så skal alle, også småbarnsforeldre, be om en feriedag.

[Sofline]

Enig i at det høres ut til å ha vært mye fravær.

Nå vet jo ikke jeg om grunnen til fraværet, kanskje har det vært helt spesielle sykdommer dette halvåret?

Selv har jeg (vi) to barn og full jobb, og er heldig som har friske barn. Har ikke så mye som 6 dagers fravær på grunn av barna i løpe tav de siste to årene. Barna har vært noe mer syke, men vi har dels skaffet barnevakter (betalte og ubetalte) når de ikke har vært veldig syke.

Hadde ikke moren min hatt velvillige foreldre og en mann som er mye hjeme pga. skiftarbeide, hadde hun hatt langt mer enn en seks sykedager på tre måneder pga. yngstebarnet. Det er enkelte barn som nesten konstant er syke, og det behøver ikke være noe suspekt i det.

[morsan]

Jeg synes egentlig at det er "verst" at hun har så mye _annet_ fravær enn å være hjemme med syke barn, når hun nå bare jobber to dager i uka.

Det er vanskelig å uttale seg om sykt-barn-dagene. Vi har heldigvis vært veldig forskpnet og ikke hatt så alt for mange sykt barn-dager. Men faktsik på det kalenderåret som var det verste, var vi på en eller annen måte hjemme med sykt barn (ett barn!) i tilsammen minst 25 dager! Det var da hver våre 10 dager, samt noen feriedager, pluss dager vi delte oss i mellom.

Vi var bare ekstremt uheldig og fikk både vannkopper og flere feberrunder mm i ett og samme år. Ikke lett å være verken arbeidsgiver eller arbeidstaker da! :-(

[Gjest Elextra]

Hadde ikke moren min hatt velvillige foreldre og en mann som er mye hjeme pga. skiftarbeide, hadde hun hatt langt mer enn en seks sykedager på tre måneder pga. yngstebarnet. Det er enkelte barn som nesten konstant er syke, og det behøver ikke være noe suspekt i det.

Nei, det var akkurat det jeg også forsøkte å få frem. Som jeg sa har jeg selv vært heldig i så måte.

[Sofline]

Nei, det var akkurat det jeg også forsøkte å få frem. Som jeg sa har jeg selv vært heldig i så måte.

Jeg mente ikke å motargumentere. :-)

[Gjest Timiti]

Jeg synes også dette er for mye og hadde ikke ansatt henner jeg heller.

Syke barn kan man ikke gjøre noe med. Men massasje og bare ta seg fri fordi man skal reise bort? Hadde ikke kommet på tale, med mindre massasjen egentlig var fysioterapaut e.l (men det kunne hun vel strengt tatt ta de dagene hun har fri) og besøket var begravelse.

[Gjest veraBang]

Fravær på grunn av syke barn må man regne med. Jeg vet ikke hva du mener med massasje, men er det f.eks. fysioterapi pga. plager har man krav på fri. Det er ikke alltid behandlere er så fleksible at man kan legge det til fridagene sine.

Å ta seg fri fordi man skal besøke slektninger, er derimot noe man ikke skal regne med. Så skal alle, også småbarnsforeldre, be om en feriedag.

Jeg har selv barn og er klar over at de i perioder kan være mye syke, men dette virker litt i overkant synes jeg. Det har (bortsett fra én gang) vært snakk om småsnørrete unger hvis jeg har forstått det rett. Jeg har hintet for henne om at hun og mannen kan dele litt på sykedagene, men fikk da til svar at han har en sånn travel jobb at det er lettere for henne å bli hjemme.

Hun har ikke gått hos fysioterpeut. Det er noe annet. Chakra-greier, hva det nå egentlig går ut på.

[Gjest ikke sign.]

Det var mye fravær. Jeg har liten stilling da, men jeg har på 5 år kun vært borte en dag pga sykt barn. (Jeg jobber kvelder, så da er mannen hjemme.) Ellers kan jeg endre avtaler slik at det ikke går utover jobben. Jeg har aldri gått før tiden eller noe slikt.

Denne damen virker frekk.

[Gjest veraBang]

Jeg synes egentlig at det er "verst" at hun har så mye _annet_ fravær enn å være hjemme med syke barn, når hun nå bare jobber to dager i uka.

Det er vanskelig å uttale seg om sykt-barn-dagene. Vi har heldigvis vært veldig forskpnet og ikke hatt så alt for mange sykt barn-dager. Men faktsik på det kalenderåret som var det verste, var vi på en eller annen måte hjemme med sykt barn (ett barn!) i tilsammen minst 25 dager! Det var da hver våre 10 dager, samt noen feriedager, pluss dager vi delte oss i mellom.

Vi var bare ekstremt uheldig og fikk både vannkopper og flere feberrunder mm i ett og samme år. Ikke lett å være verken arbeidsgiver eller arbeidstaker da! :-(

Det er vanskelig dette, for du har jo helt rett i at det kan bli mye fravær med småbarn i huset. Vannkopper, influensa og en hel haug med andre lumske greier som får mor og far til å svette så det hagler av angst for for mye fravær. Det er bare det at jeg mistenker at det ligger litt slappe holdninger bak i dette tilfellet. Jeg kan selvsagt ikke bevise det, men det begynner etterhvert å bli mange små insidenter som peker i den retning.

Bør man ikke strekke seg langt for å overbevise når man har "prøvetid"?

[morsan]

Det er vanskelig dette, for du har jo helt rett i at det kan bli mye fravær med småbarn i huset. Vannkopper, influensa og en hel haug med andre lumske greier som får mor og far til å svette så det hagler av angst for for mye fravær. Det er bare det at jeg mistenker at det ligger litt slappe holdninger bak i dette tilfellet. Jeg kan selvsagt ikke bevise det, men det begynner etterhvert å bli mange små insidenter som peker i den retning.

Bør man ikke strekke seg langt for å overbevise når man har "prøvetid"?

Jeg skjønner absolutt at du tenker som du gjør. Og ja, det er naturlig å stå på litt ekstra i prøvefasen for å "bevise" at man "duger".

Jeg synes jo det er litt rart at hun rett ut sier at hennes manns jobb er for viktig til at han kan ta seg fri, men samtidig så synes jeg egentlig at arbeidsgivere bør la være å spørre om ektefellen også tar sin del! ;-)

Jeg har selv fått spørsmål om det fra (tidligere) arbeidsgiver, og det enda vi gjorde som best vi kunne å fordele dette oss i mellom. Men det er jo ikke alltid det passer at man tar det annenhver gang - den ene skal f eks ha et viktig møte, er på jobbreise el lign. Så det føles da litt ubehagelig at arbeidsgiver stiller spørsmåpl ved om man har gjort det beste man kan, at arbeidsgiver ikke stoler nok på sine ansatte.

Men til tross for dette så forstår jeg jo at du har spurt om dette, basert på faktum slik du fremstiller det.

Jeg tror jeg selv ville ha følt det ekstra ille å ha masse sykt-barn-dager i tillegg til fri tre dager i uke hver uke. Jeg synes en så lav stillingsprosent gjør det enda mer naturlig at hun prioriterer jobben de få dagene hun skal jobbe, og så får heller han være hjemme litt.

Men han/de har kanskje blitt "bortskjemt" på det at hun alltid har tatt seg av dette, mens han har jobbet?

[Gjest ChiengMai]

Fravær på grunn av syke barn må man regne med. Jeg vet ikke hva du mener med massasje, men er det f.eks. fysioterapi pga. plager har man krav på fri. Det er ikke alltid behandlere er så fleksible at man kan legge det til fridagene sine.

Å ta seg fri fordi man skal besøke slektninger, er derimot noe man ikke skal regne med. Så skal alle, også småbarnsforeldre, be om en feriedag.

Om man ikke har full stilling har man vel ikke krav på fri for hverken legetimer, fysio eller annet? Man skal så fremst det er mulig (og det er det som oftest) legge slikt til fridager. Ingen har uansett krav på å ta fri for ting som har med velvære å gjøre, og for skams skyld legger man slikt på fridager.

Har man barn som er ualminnelig mye syke kan man få legeerklæring på dette, og det bør en vel gjøre når man i løpet av tre måneder er borte seks ganger.

Jeg hadde ikke ansatt noen som skjønner så dårlig at jobben man gjør faktisk er viktig, og at det er viktig at man viser vilje til å jobbe såpass få dager i løpet av uka som det her er snakk om.

[Gjest ChiengMai]

Hadde ikke moren min hatt velvillige foreldre og en mann som er mye hjeme pga. skiftarbeide, hadde hun hatt langt mer enn en seks sykedager på tre måneder pga. yngstebarnet. Det er enkelte barn som nesten konstant er syke, og det behøver ikke være noe suspekt i det.

Nei, men hvis barna er så mye syke kan man uten problem få en erklæring fra lege som viser dette. Om man har kronisk syke barn har man faktisk også utvidede rettigheter.

[Kalevala]

Jeg er enig med deg.

En ting er at man kan være uheldig mht at det "hoper seg opp" med syke barn, men å gå tidlig/ta fri pga. massasje og andre ting vitner om dårlig arbeidmoral. Spesielt når man nettopp har begynt et sted.

[Dorthe]

Jeg har også vært på arbeidspraksis og jeg må bare si at jeg skjønner damen litt. Det er faktisk ganske kjedelig å jobbe gratis og hvis du da ikke får ordentlige arbeidsoppgaver heller så kan man bli slapp.

Den siste min var helt forferdelig og jeg ga fullstendig f*** på slutten da jeg skjønte at jeg ikke fikk jobbe der.

[Dorthe]

Jeg glemte å si at når jeg har hatt betalte jobber så har jeg nesten aldri vært borte fra jobben heller så det behøver ikke bety at damen har dårlig arbeidsmoral.

[Gjest jeg har også]

Jeg har også en "ansatt" fra NAV, og har et skjema jeg må fylle ut for hver dag hun er der. Det er et helt enkelt skjema der man krysser av for om de er der. I tillegg har jeg tett kontakt med saksbehandleren hennes. Og vi har en kontrakt som de skal forholde seg til også.

Så de kan faktisk ikke bare ta seg til rette.

Snakk med saksbehandleren hennes, du, og hør hvordan dere skal gå frem.

Jeg har hatt flere fra NAV, og mange er som du sier, men de kvitter jeg meg med ganske fort. Om de ikke er interessert, så får de gå et annet sted for meg..

[Gjest jeg har også]

Jeg har også vært på arbeidspraksis og jeg må bare si at jeg skjønner damen litt. Det er faktisk ganske kjedelig å jobbe gratis og hvis du da ikke får ordentlige arbeidsoppgaver heller så kan man bli slapp.

Den siste min var helt forferdelig og jeg ga fullstendig f*** på slutten da jeg skjønte at jeg ikke fikk jobbe der.

Det er da ikke gratis arbeidskraft dette er snakk om. Dere får tross alt betalt, og vi som stiller en arbeidsplass til rådighet har faktisk en del utgifter på dere også. Og vi tjener ingenting på dere heller.

Sånne utsagn irriterer meg veldig, og det er vel en grunn til at dere er der dere er i dag?

[Dorthe]

Det er da ikke gratis arbeidskraft dette er snakk om. Dere får tross alt betalt, og vi som stiller en arbeidsplass til rådighet har faktisk en del utgifter på dere også. Og vi tjener ingenting på dere heller.

Sånne utsagn irriterer meg veldig, og det er vel en grunn til at dere er der dere er i dag?

Jeg fikk da ingen verdens ting for å jobbe, ikke ei krone. Og jeg var arbeidsvillig jeg og hadde utdannelsen til jobben. Men da jeg bare fikk lov å gjøre drittjobben de andre ikke gadd å gjøre så orket jeg ganske enkelt ikke mer. Ikke hadde de skriver til meg og ingen gadd å høre på hva jeg kunne. Etter tre mnd ¨med konvoluttputting eller bare sitte og henge uten noe å gjøre så ga jeg opp og gjorde som jeg ville.

Ikke fikk jeg fadder og ikke spurte jeg om noe tilrettelegging heller. Jeg vet at dere som lar folk jobbe på arbeidspraksis har ansvar men de gangene jeg har hatt det ellers har jeg jobbet som normalt og gjort akkurat det samme som de ansatte.