Er jeg ille ute?

[rose23]

Jeg har levd på 2-3 knekkebrød for dag i et par måneder. Føler jeg blir feitere og feitere og blir fylt med selvhat hver kveld. Var undervektig før jul, så la jeg på meg 10 kilo. Nå har jeg tatt av meg 4 kilo. Behandlingsteamet mitt skryter av meg når jeg spiser, og jeg blir bare frustrert. Synes absolutt ikke jeg er flink. Jeg føler meg ganske dorsk og blir fort sliten. Vet at det er fordi jeg får i meg for lite brennstoff, men så får jeg så mange vonde og vanskelige følelser når jeg spiser også. Etter et knekkebrød må jeg gjøre alt jeg kan for å fortrenge at jeg har spist. Behandlingen går stort sett slik for seg:

- Skal vi lage oss noe i mat i dag?

- Nja...Er ikke sulten.

- Men du må nå ha mat?

- Spiste to knekkebrød i går.

- Men det er nå alt for lite. Du kommer til å bli syk og innlagt igjen.

- Nei.

- Du dør visst du ikke spiser

- Det er ikke så farlig.

- Tenk hvor mye tantungen din (som jeg elsker) kommer til å savne deg.

- Kan ikke vi lage oss noe da?

- Men jeg har ikke mat.

- Kan du love å kjøpe deg noe å lage deg mat senere da?

- ja....

[Gjest miskunne]

Ja, det er du.

[frosken]

Dette spørsmålet vet du svaret på selv :-)

[Gjest Psyk av alt]

Kjære deg!

Begynn å spise og ta vare på deg selv og kroppen din. Du er verdt det, vet du.

Tren og gå inn for å være sunn og sterk.

Jeg har vært igjennom det samme som deg. Fikk ikke hjelp, eller rettere sagt tok ikke imot hjelp.

La om hele "livsstilen" og satset på sunn kost og trening. Det var en peiode hvor det hele "tok av", i starten. Jeg trente og trente! Men det gjorde også at jeg fikk matlyst og syntes jeg kunne unne meg mat siden jeg hadde trent så mye. Etterhvert gikk det hele seg til og jeg trener fortsatt og er bevisst på kosthold. "Bivirkningen" er en sunn, sterk kropp, slank og muskuløs. MYE penere enn en utbrent, utsultet slapp kropp uten ork!!

Håper dette kan hjelpe deg litt. Er klar over at jeg var heldig, ikke så mange som greier å hanskes anorexia/bulimi på egenhånd....Men jeg brukte "viljestyrken" det ligger i å sulte seg på å bli treningsnarkoman i stedet. Tross alt bedre...

[rose23]

Kjære deg!

Begynn å spise og ta vare på deg selv og kroppen din. Du er verdt det, vet du.

Tren og gå inn for å være sunn og sterk.

Jeg har vært igjennom det samme som deg. Fikk ikke hjelp, eller rettere sagt tok ikke imot hjelp.

La om hele "livsstilen" og satset på sunn kost og trening. Det var en peiode hvor det hele "tok av", i starten. Jeg trente og trente! Men det gjorde også at jeg fikk matlyst og syntes jeg kunne unne meg mat siden jeg hadde trent så mye. Etterhvert gikk det hele seg til og jeg trener fortsatt og er bevisst på kosthold. "Bivirkningen" er en sunn, sterk kropp, slank og muskuløs. MYE penere enn en utbrent, utsultet slapp kropp uten ork!!

Håper dette kan hjelpe deg litt. Er klar over at jeg var heldig, ikke så mange som greier å hanskes anorexia/bulimi på egenhånd....Men jeg brukte "viljestyrken" det ligger i å sulte seg på å bli treningsnarkoman i stedet. Tross alt bedre...

At jeg har problemer med å spise handler lite om vekt og det å se slank ut. Jeg er ikke noe typisk anorektiker. Det er bare det at jeg føler alt er så uttrygt. Må liksom ha noe å ha kontroll over.

[Gjest Happiness]

At jeg har problemer med å spise handler lite om vekt og det å se slank ut. Jeg er ikke noe typisk anorektiker. Det er bare det at jeg føler alt er så uttrygt. Må liksom ha noe å ha kontroll over.

Hva er egentlig en typisk anorektiker da?

[rose23]

Hva er egentlig en typisk anorektiker da?

Noen symptom på anorexia er at en er veldig opptatt av kalorier, og tenker på mat og vekt nesten hele tiden.

[Gjest Happiness]

Noen symptom på anorexia er at en er veldig opptatt av kalorier, og tenker på mat og vekt nesten hele tiden.

Men det viktigste symptomet er kanskje det dyptliggende ønsket om nettopp kontroll.

Finn Skaarderud har skrevet mye bra om spiseforstyrrelser. Anbefales. Han skriver så greit, og på en interessant måte synes jeg.

[Gjest Psyk av alt]

At jeg har problemer med å spise handler lite om vekt og det å se slank ut. Jeg er ikke noe typisk anorektiker. Det er bare det at jeg føler alt er så uttrygt. Må liksom ha noe å ha kontroll over.

Er ikke det en form for spiseforstyrrelse da?

Overfør kontrollbehovet til noe som er mer positivt.