Trenger jeg hjelp eller er jeg bare teit?

[FreakyGhost]

må bare si at dette handler om selvmordstanker da... jeg er lykkelig ( tror jeg ) og jeg har det sånn jeg alltid har drømt om men har da disse teite tankene enda... vil ikke syte og vil egentlig ikke snakke med noe om dette men er redd jeg kommer til å gjøre noe siden planen er egentlig klar... vil ikke dø for jeg vil ikke at den eldste pusen min må havne i dyrebeskytelsen igjen for det overlever hun ikke... hun er en fin pus nå med ingen angst og ikke er syltynn og liker mat:) så det er egentlig så holder meg her... men jeg er redd da jeg får 'sammenbruddet' for å si det sånn, der jeg ikke kan kontrolere hva jeg gjør og risikoen er der... jeg vil ikke snakke med psykolog for jeg vil ikke syte om mitt liv og syns heller ikke at det er noe vits at noen skal vite noe... ringte til en når jeg hadde et sammenbrudd og hun anbefalte meg å snakke med legen og hørre hva hun har å si. men jeg vet ikke om jeg vil... men må jeg det for å ungå problemmet? håper noen kan svare:) og om noen vet hva problemmet mitt er siden jeg tror at jeg er lykkelig...

[vanilje]

Vet ikke om dette høres særlig fornuftig ut...men kan det ha noe med at du må ha de planene i bakhånd, for å komme deg gjennom dagene? At du vet du har en utvei, men som da virker som en styrke?

Ble knotete forklart...men f.eks, når jeg mangler sobril, så er det helt utrolig hvor mye jeg trenger det. Men når det ligger en eske i skapet, så trenger jeg ikke ta de, for jeg vet at jeg har de der om jeg trenger de. Det blir en slags avslappende følelse.

Vet ikke om jeg klarte få frem det jeg egentlig mente, men kanskje det er noe sånt med de tankene?