Gestalt

[Gjest LonelyHeartClub]

Etter en stund i psykiatrien fant jeg ut at jeg ikke fikk noe ut av å gå dit. Jeg er faktisk sikker på at jeg ble dårligere av det der... diagnoser, medisiner, hele måten jeg ble behandlet på... alle behandlere jeg var til behandlet meg veldig "ovenfra og ned"...

Så jeg har tatt kontakt med en gestalt-terapeut. Jeg har ikke gått dit veldig lenge, men er veldig fornøyd hittil.

Det å gå dit har nok ikke ført til særlige endringer i livet mitt allerede, men jeg syns det virker veldig lovende.

Vi fokuserer veldig mye på kommunikasjon, noe som passer meg utmerket. Det er akkurat dette jeg er dårlig på. Det er dette som gjør meg ensom og alene.

I psykiatrien var det aldri noe slikt perspektiv... de lurte hele tiden på hvordan medisinene jeg fikk virket... det var hele tiden masse tester... huff!

Jeg kunne muligens fått det mer på "min måte" i psykiatrien og, om jeg fant den rette behandleren. Men det avhenger jo at man er veldig sikker på hvor skoen trykker, og hva man trenger...

Noe i alle fall jeg ikke var. Dette (med kommunikasjon) er noe jeg har forstått først nå det. Uten å faktisk ha fortalt det til meg direkte, har denne terapeuten fått meg til å innse hvem jeg er (årsaken til mine problemer).

Det er derfor jeg sier det er veldig lovende. Så jeg vil fortsette å gå dit, både for å få hjelp til å forstå meg selv bedre, og til å utvikle egenskapene mine til å kommunisere og bygge relasjoner.

Eneste problemet er prisen. Jeg kan ikke fatte det.

Gestalt-terapi er ikke regnet som "medisinsk behandling", og følgelig må jeg betale MVA på kostnadene, og følgelig er det ikke noe egenandelstak på (cirka) 1600 kr i året (finansiert av trygdesystemet).

Noe som medfører at jeg bruker like mye på en måned som pasienter i psykiatrien bruker på et år.

Jeg er likevel ikke i tvil om hva jeg vil velge.

Men jeg kan bare ikke fatte hvorfor systemet er slik det er... jeg syns det er skikkelig arrogant og urettferdig at psykiatrien nesten skal ha et slags "monopol" på psykiske problemer...