Langvarig depresjon

[Gjest Lei av meg selv]

Jeg har nå slitt med en depresjon i om lag ti år. Diagnosen ble stilt i 2002 ved studenthelsetjenesten på Blindern. Jeg fikk noen timer hos psykolog og ble foreskrevet antidepressiva. Dette hjalp meg til å komme ut av den verste depresjonståken, men nedstemtheten og tristheten ble jeg ikke kvitt. I 2004 sluttet jeg på antidepressiva og fikk et tilbakefall som på mange måter føltes verre enn da jeg først oppsøkte hjelp. Jeg oppsøkte lege og fikk resept på antidepressiva igjen og har gått på det siden. I perioder med litt tiltakslyst har jeg lest litteratur rundt depresjon og generalisert angstlidelse, men jeg kommer ikke lenger med dette enn at jeg identifiserer de psykiske problemene mine. Hva som gjør meg deprimert og hvordan jeg skal klare å komme ovenpå klarer jeg ikke å finne ut av. De eneste gangene jeg føler meg på topp er hvis jeg drikker alkohol, men jeg understreker at jeg ikke har noe alkoholproblem. Det er bare så altfor tydelig for meg at det er i disse sammenhengene at de negative tankebanene faller i bakgrunnen. Jeg har vel egentlig ikke noe direkte spørsmål, men etter så lang tid med varierende grader av depresjoner begynner jeg å miste troen og håpet på at ting skal bli bedre. Jeg har ikke forsøkt å begå selvmord. Jeg ønsker det heller ikke, men likevel går det ikke en dag uten at jeg ser for meg mitt eget selvmord og kjenner på følelsen av å være ferdig med slitet som kjennetegner hverdagen min. Det er tungt å ha det sånn. Jeg har en sønn på 18 mnd. som jeg ønsker alt godt for, alt han gjør gleder meg, likevel har jeg disse tankene. Jeg trenger hjelp, men terskelen har hittil vært for høy.

[Gjest tidligere deprimert]

Depresjon er noe mange sliter med, og svært få kommer ut av det på egenhånd. 1. prioritet for deg tror jeg bør være å komme i kontakt med en psykiater som kan følge deg opp. De kan ofte får en til å tenke tanker en ikke har tenkt før, og kanskje få en til å forstå hvor problemene ligger. Jeg har vært deprimert i mange år og gått på antidepressiva i nesten like mange. Umulig for meg å vite hvordan det er for deg, men for meg var depresjonen ihvertall en samling av mange faktorer; faktorer fra barndom, jobb jeg ikke var fornøyd med, så på alle som perfekte osv. Hos psykiater fikk jeg orden på litt tanker og følelser fra barndommen, og det hjalp til at jeg fikk meg en annen jobb jeg stortrives i. Jeg skjønte også at verden ikke var perfekt og jeg fikk et mer realistisk syn på verden og meg selv. Nå har jeg vært pillefri i over ett år, og det går strålende. Lykke til. Håper dette kan være til hjelp.

[Gjest trening og godt humør]

Har selv slitt med depresjon, men føler nå at det går bedre. Jeg prøver å se det positive i livet fremfor det negative. Hvorfor plage seg selv? Kan anbefale trening og sunt kosthold. Piller hjalp ikke meg.