sliten pårørende....

[Gjest pårørende123]

Etter mange år som pårørende til syke pasienter i familien begynner jeg å bli utslitt...

Sykdommene tærer på humøret, familielivet og mye mye mer..

Hjelp hva skal jeg gjøre?

[Gjest Been there]

En liten trøste klem fra meg. jeg har vært i din situasjon og vet hvordan det er. Jeg hadde aldri vært syk eller borte fra jobben, men etter å ha mistet begge foreldrene mine etter flere år med hissig kreft, og barn på sykehuset ble jeg sykemeldt ett helt år. Jeg var rett og slett helt utslitt, og jeg var ikke mere enn 34 år.

[Gjest vanskelig som pårørende ja.]

Hvis du har flere i familien som kan hjelpe til så synes jeg at dere skal komme sammen og avtale at hver pårørende har sin egen dag til å besøke eller hjelpe den eller de som er syke. Slik at ingen behøver å ha dårlig samvittighet om de en dag ikke rekker å ringe eller ta turen innom pasienten.

Selv har jeg begynt å la et par dager i uka bli forbeholdt min syke mor. Disse dagene jobber jeg turnus slik at jeg har lang formiddagstid å bruke. Barn er på skole eller minsten er med hvis han ikke er i barnehagen.

Helgene og de fleste kveldene er kun prioritert til mann og barn og venner. Jeg tar heller en telefon for å snakke litt om jeg føler for dette. Og vi har helsevesen som ordner opp morgen og kveld og de ringer meg om dette skulle være noe spesiellt som de oppdager.

Hvis noen i familien tar mor med ut på tur eller middag så gir de sms til oss andre slik at vi kan slappe ekstra av og vite at mor har det ekstra fint denne dagen.

På denne måten får jeg ladet batteriene. Jeg har nemlig prøvd å være hos mor til alle døgnets tider tidligere for jeg var så redd for henne og hun trenger meg egentlig hver dag. Men jeg slet meg ut og ikke minst gikk det utover min egen lille familie både man og barn siden jeg ikke hadde overskudd igjen til dem. Og det går ikke! Så dette fungerer nå greit hos oss.

Hvis det i ditt tilfelle er egne små barn som er kronisk syke, så har du jo egentlig ikke noe valg enn å stille opp hele tiden. Men kanskje kan du jobbe redusert eller bli sykemeldt for å være hos dine små. Og få inn tanter og onkler som kan ta en overnatting med barnet eller finne på noe annet slik at du får noen timer for deg selv.

Lykke til.

[Gjest Catwoman]

Dere kan få timer med en psykolog på poliklinikken hvor dere får råd/tips til å takle hverdagen med syke i familien. Der kan dere også øse ut av dere frustrasjoner og få konstruktive innspill.