Er dette forholdet sunt?

[Ruth Isabell]

Hei!

Jeg er ei jente på 20 år som er sammen med en mann på 45 år. Vi har vært sammen i snart et halvt år. Vi har det veldig bra sammen, han er så utrolig snill og god mot meg, jeg føler meg fullstendig trygg når jeg er med han.

Forholdet vårt har blitt ganske alvorlig etter hvert, og han har et sterkt ønske om at jeg kan flytte inn i huset hans. Det er jo litt av en forpliktelse å bo sammen og være sammen om alt i hverdagen, så jeg vil på forhånd være så sikker som mulig at det blir riktig av meg å flytte sammen med han.

Helt ærlig så ser jeg ofte på han som en slags "farsfigur" eller omsorgsfigur. Han gir meg en trygghet og omsorg som jeg aldri har fått oppleve tidligere i livet, det føles så utrolig bra. Det er så herlig å bare ligge i armkroken hans og bli dullet med og bli tatt vare på. Han gir meg en sterk og behagelig følelse av å være elsket. Jeg har aldri opplevd dette i tidligere forhold jeg har hatt (med gjevnaldrende).

Jeg elsker han, det er det ingen tvil om. Men jeg lurer om dette er en feil vinkling på et forhold? Er dette et bra og sunt forhold som kan vare livet ut?

[Gjest ulf tore]

Når aldersforskjellen er så stor som 25 år tenker jeg at det kanskje ikke er helt sunt. Særlig siden du bare er 20 og ikke har gjort deg ferdig med ungdomstiden enda. Før dere flytter sammen kan du tenke på hvordan fremtiden ser ut mtp om han kan tenke seg barn med deg, si om 5-10 år. Når du er 40 er han straks pensjonist.

Ut ifra det du forteller høres han ut som en farsfigur for deg. Når du flytter inn blir det mann/kone og forholdet vil ikke lenger bare være dulling og kos, men hverdag. Jeg vil anbefale deg å finne en kjæreste nærmere din egen alder.

[Gjest alder er bare et tall]

Min tante giftet seg med sin over tyve år eldre kjæreste. De fikk 4 barn sammen., og levde lykkelig sammen inntil han døde, nesten 90 år gammel.

[Lillemus]

I noen tilfeller kan det sikkert funke fint, men jeg ser ikke for meg at jeg skulle hatt en kjæreste på 64 år som det ville blitt om min kjære var så mye eldre.

For meg er det viktig med felles minner fra barndommen, at vi kan eldes sammen og slike ting - altså var jeg på jakt etter en partner som var max. 10 år eldre enn meg. I tillegg er du så ung at det sikkert blir aktuelt med barn en gang - har dere snakket om det? Kanskje vil du vente i 10 år, hva mener han om å bli pappa i en alder av 55?

Jeg synes ikke forholdet høres helt bra ut, du ser på ham som en farsfigur og jeg merker at det er noe som ikke stemmer hos meg da. En kjæreste er ikke en far eller mor, men en likeverdig partner. Uten at jeg skal sitte her og si "dump ham", det er ditt valg og ditt liv. Du virker såpass oppegående at du tenker godt gjennom dette i alle fall og jeg håper du tar en avgjørelse du blir fornøyd med på sikt, samme hva den avgjørelsen blir. Lykke til! )

[PieLill]

Med hensyn på aldersforskjellen og den korte tiden dere har vært sammen synes jeg det er alt for tidlig at du flytter inn hos ham.

Du trenger å tilegne deg en del "voksne basiskunnskaper". Det handler om å skaffe seg inntekt, tak over hode, betale sine regninger i tide, treffe avgjørelser om arbeid, utdanning større økonomiske disposisjoner. Det handler om mindre valg som tapet i stuen, hvor man drar på ferie, vennekrets eller kosthold.

Hvordan tror du det går å bli trygg på seg selv på disse områdene om du flytter inn hos en fasfigur i en alder av 20?

Jo, det kan være nydelig å føle seg dullet med og tatt vare på. Det er deilig å slippe å tenke økonomi, vedlikehold av bilen eller hva man skal gjøre med den vannlekasjen. Men husk samtidig at man ikke er mydig i en forelder-barn-relasjon. Om han skal ta vare på deg og værne deg mot en del av de ubehagelige sidene av et voksent liv og jevnbyrdige relasjoner, har du også delvis umyndiggjort deg selv. Ansvar og besluttningsrett går hånd i hanske.

Hva om du lar han dulle med deg i noen år og tar seg av store deler av ting som hører til voksenlivet. Og så blir han syk eller du mister han av en eller annen grunn. Hvordan skal du klare deg da? Hva om du om 10 år står på bar bakke, uten et yrke, uten formue og uten egen bolig? Hvor vil din selvtillit være om du plutselig må klare deg uten ham om 10 år.

Jeg sier ikke at dette forholdet ikke kan fungere. Men det er en del ting dere bør tenke nøye gjennom på forhånd om forholdet skal bli jevnbyrdig, gjensidig og sunt. Dere må også tenke over hvordan du skal få gjort en del livserfaringer som han er ferdig med for lenge siden.

mvh

[Gjest lykke til....]

Hei, vil bare si at så lenge du elsker han, så har alder ingenting å si. Det at du føler deg trygg hos han er da helt normalt, er det ikke det man skal gjøre hos sine kjære da??

Er selv sammen med en som er i 41, jeg er 25 år, vi har vært sammen i 5 år. Har en nydelig jente på 4 år.

Så gjør det du føler blir best, ingen vits i å haste. Flytt inn når du er klar for det....

Lykke til..