Reaktivering - yrkesrettet attføring

[Gjest heltoppgitt]

Jeg er mann på 39 og skilt. Ble sykemeldt i 2001 på grunn av utbrenthet med påfølgende angst, depresjon og bipolar lidelse mm. Etter et par år med lykkepiller og antidepresiva, begynte jeg å studere - fortsatt under sterk medisinering. Gikk samtidig til psykolog, men "behandlingen" der har i ettertid vist seg ikke å være faglig adekvat på grunn av psykologens egne problemer osv. Progresjonen i studiet ble ikke fulgt, og sommeren 2006, etter 2 års studering - men uten eksamensresultat, gikk jeg over på rehabiliteringspenger. Min helsetilstand var da meget dårlig tross 4-5 års "hvile" fra en krevende jobb, medisinering og "terapi". Etter en tid ble det antydet av en god venn at jeg burde bli utredet for ADHD. På eget initiativ tok jeg derfor umiddelbart kontakt med et privat senter som har denne kompetansen, og etter en del samtaler og tester av forskjellige slag ble det konstantert ADHD. Ritalin ble foreskrevet, og etter et halvt års tid med tilpasning av døgndose osv, ble hverdagen straks annerledes. Konsentrasjonen ble vesentlig forbedret, og de øvrige symptomene ble gradvis svakere. Øvrig medisinering ble også unødvendig. Etter noe tid fikk jeg time hos en dyktig psykolog med god kunnskap om ADHD-problematikk, og fikk der nærmest "bekreftet" at mine opprinnelige symptomer etter all sannsynlighet hadde årsakssammenheng med ADHD. Lykkelig over å ha funnet ut av mine problemer, meldte jeg meg derfor umiddelbart for NAV arbeid, med tanke på å kunne få starte på attføring på nytt, men denne gang med en ny og seriøs psykolog med god kunnskap omkring problemfeltet og ikke minst tid til å kunne følge meg tett gjennom den første delen av studiet. Men, så enkelt er det visst ikke ment å skulle være. Etter å ha vært på rehabilitering i omkring 8 måneder var jeg først nødt til å levere inn ny søknad om yrkesrettet attføring samt tilhørende ny dokumentasjon. Videre var det flere ukers ventetid for å delta på et obligatorisk informasjonsmøte for nye arbeidssøkere. Etter dette måtte jeg vente i ytterligere 4 uker for å få svar på at jeg fylte inngangsvilkårene for å få yrkesrettet attføring, og igjen vente i 2 uker for å delta på et obligatorisk informasjonsmøte om yrkesrettet attføring. Fullstendig meningsløst og bortkastet tid - og intet nytt. Etter dette fikk jeg en time hos en saksbehandler for samtale om utarbeidelse av en ny handlingsplan. Under dette møte ble jeg nærmest kryssforhørt om hvorfor jeg ikke hadde gjennomført min tidligere attføringsplan som opprinnelig planlagt, og hans fokus var i det alt vesentlige rettet mot å skulle spore meg inn på et eller annet tullete tilltak i regi av NAV. Min fastlege, min psykiater (spesialist innen ADHD) og psykolog, er av den klare oppfatning at jeg burde begynne å studere igjen ut fra den opprinnelige planen. De har da selvsagt lagt vekt på min egen motivasjon, evner, ny diagnose og prognose osv. Samtlige fraråder også at jeg går ut i arbeid nå, og mener en kombinasjon av studering og adekvat behandling/oppfølging er det mest riktige. Dette fremgår også klart i den dokumentasjonen som er vedlagt søknaden om yrkesrettet attføring. Så spørsmålene: 1. Kan NAV gjøre vedtak på tvers av de klare rådene som er gitt i av fagpersonene i denne saken? (Rimelig utdanning og mange ledige jobber) 2. På spørsmål om jeg hadde forslag til andre alternative hensiktsmessige tilltak/interesser svarte jeg nei. Kan dette bety at jeg etter et eventuelt negativt vedtak, også formelt har takket nei til tilknytning til NAV arbeid - og at dette igjen vil kunne få konsekvenser for en eventuell søknad om uførepensjon? (Jfr. attføring skal ha vært forsøkt...) Min private "etterforskning" for å finne min egentlige diagnose har så langt kostet meg mer enn 20.000.-, og føles som en god investering. I perioden jeg mottok rehabiliteringspenger, ble jeg nærmest oppfordret til å søke om uførepensjon og at dette sannsynligvis ville blitt godkjent. Jeg har ikke ønske om å bli uføretrygdet men tvert i mot et genuint ønske om å fullføre min påbegynte utdanning, bli "symptomfri" samt komme ut i normalt arbeid. Min saksbehandler hos NAV virket svært negativ, og jeg har sjelden møtt et mer problemorientert menneske. 3. Jeg nekter rett og slett å akseptere at én saksbehandler som har "en dårlig dag på jobben", i realiteten skal kunne lage store problemer for meg. I teorien gir jo ankeadgangen en viss følelse av rettssikkerhet, men i praksis tar det lang tid og ytelser stopper opp og skaper mye usikkerhet. For å foregripe begivenhetenes gang - kan man "stoppe" søknaden og be om nytt møte med ny saksbehandler, FØR et eventuelt enkeltvedtak er fattet? Det tragikomiske i denne saken er at NAV også har en avdeling som ringer rundt til de som nærmer seg slutten av sin tidsbestemte uføreperiode, for å forsøke å lokke og motivere de ut i arbeidslivet !!! Men, kommer man frivillig, og selv har tatt initiativ til å finne ut av sin egen sykom - nei da skal man behandles strengt

[Advokat Thomas Myran]

1. Kan NAV gjøre vedtak på tvers av de klare rådene som er gitt i av fagpersonene i denne saken?

Ja. NAV skal i alle saker foreta en selvstendig vurdering av om alle nødvendige vilkår er oppfylt.

2. På spørsmål om jeg hadde forslag til andre alternative hensiktsmessige tilltak/interesser svarte jeg nei. Kan dette bety at jeg etter et eventuelt negativt vedtak, også formelt har takket nei til tilknytning til NAV arbeid - og at dette igjen vil kunne få konsekvenser for en eventuell søknad om uførepensjon?

Nei. En ev. uføresøknad vil uansett måtte baseres på de realiteter som foreligger mtp. dine attføringsforsøk.

Spm. 3 vet jeg ikke om skjønte hva du mente: Hvis du ønsker å stoppe søknad om uføreytelser, gjøres dette ved et brev til NAV. Hvis du ønsker innsyn i saken, og samtale med saksbehandler, gjøres dette også ved å be om slikt i et brev til NAV.

Mvh.

Thomas Myran

Advokat

[PieLill]

Ja, NAV kan fatte hvor dumme vedtak som helst i strid med all fornuft, dine ønsker og faglige anbefalinger.

Mange saksbehandlere får hikke av folk som tenker selv og kommer med egne forslag. Slike saksbehandlere vil gjerne føle at det er de som har funnet opp og laget alt kruttet. Selvstendige mennesker med helseproblemer blir et hår i suppa.

Du kan be om å få en ny saksbehandler. Det trenger ikke stoppe opp saksgangen.

Jeg anbefaler at du tar med en av dine behandlere eller annen kompetent person til alle møter med NAV. Om ikke annet kan de være sannhetsvitner.

mvh

[Gjest Majja Kr.]

Håper NAV ikke tuller til dette for deg. Du virker meget intelligent og ressurssterk og vet hva du vil og har planen klar- nå med rett diagnose og derav rett behandling har du all grunn til å greie gjennomføre planen med knallresultater.

[Gjest]

1. Kan NAV gjøre vedtak på tvers av de klare rådene som er gitt i av fagpersonene i denne saken?

Ja. NAV skal i alle saker foreta en selvstendig vurdering av om alle nødvendige vilkår er oppfylt.

2. På spørsmål om jeg hadde forslag til andre alternative hensiktsmessige tilltak/interesser svarte jeg nei. Kan dette bety at jeg etter et eventuelt negativt vedtak, også formelt har takket nei til tilknytning til NAV arbeid - og at dette igjen vil kunne få konsekvenser for en eventuell søknad om uførepensjon?

Nei. En ev. uføresøknad vil uansett måtte baseres på de realiteter som foreligger mtp. dine attføringsforsøk.

Spm. 3 vet jeg ikke om skjønte hva du mente: Hvis du ønsker å stoppe søknad om uføreytelser, gjøres dette ved et brev til NAV. Hvis du ønsker innsyn i saken, og samtale med saksbehandler, gjøres dette også ved å be om slikt i et brev til NAV.

Mvh.

Thomas Myran

Advokat

Mitt siste spørsmål gjaldt om hvorvidt man kan stoppe saksbehandlingen inntil ny saksbehandler er på plass, slik at denne realitetsbehandler saken før et enkeltvedtak fattes. Tanken er å få en saksbehandler med en forhåpentligvis positiv innstilling, slik at man skal unngå å måtte anke et enkeltvedtak med påfølgende usikkerhet og tid dette måtte ta. Har du noen gode råd?