tlf automat

[pekkaline]

I dag glemte jeg mobilen hjemme da jeg dro på jobb. Helt merkelig å ikke ha den. Rett etter jobb var jeg innom et senter for å handle. Jeg måtte snakke med min mann og hadde ikke mobil. Jeg stoppet flere personer for å spørre om de hadde sett en tlf automat som tok mynter. Morsomt var det da de fleste måtte ha det inn med t-skje hva jeg mente Jeg fant en til slutt, den slukte femmere som bare det, men det holdt Den var også omgjort slik at man kan bruke visa faktisk (jøss).

Det er jammen mange år siden jeg brukte en slik automat, og jeg ble satt tilbake i tid liksom Jeg skal aldri glemme mobilen mere!

Men en annen ting er at i mobilens tid så er du ikke fri for "mas" om man ikke slår den av. Rart at man klarte seg uten den for noen få år tilbake Men likevel stresset det meg å ikke kunne ringe hjem til ungene, eller til min mann slik at jeg visste at alt var ok med barna.( Og ikke hadde jeg klokken å følge med på heller.) De blir nok mere overvåket enn jeg ble i min barndom ja.

Hva betyr mobilen for deg?

[Gjest Catwoman]

Jeg er veldig avhengig av mobilen min. Har det sånn at jeg fyller på ringekort på nettet. Noen ganger har siden vært nede og jeg har vært uten muligheter til å ringe. Det er mildt sagt lite festlig, siden jeg ikke har fasttelefon. Og får en sånn følelse av hjelpeløshet, rett og slett. Om jeg glemmer mobilen min er det likedan. Har ikke klokke å følge med på og er rimelig satt ut da jeg har alle avtalene på mobilen min. Er også avhengig av å ringe en del i løpet av dagen, så ser meg selv løpe rundt og lete etter telefonkiosk. Not :-)

[pekkaline]

Jeg er veldig avhengig av mobilen min. Har det sånn at jeg fyller på ringekort på nettet. Noen ganger har siden vært nede og jeg har vært uten muligheter til å ringe. Det er mildt sagt lite festlig, siden jeg ikke har fasttelefon. Og får en sånn følelse av hjelpeløshet, rett og slett. Om jeg glemmer mobilen min er det likedan. Har ikke klokke å følge med på og er rimelig satt ut da jeg har alle avtalene på mobilen min. Er også avhengig av å ringe en del i løpet av dagen, så ser meg selv løpe rundt og lete etter telefonkiosk. Not :-)

Temmelig kaotisk ja! hehe

[Gjest prust]

Ja, det er årevis siden jeg har brukt myntautomat! Er vel få av dem nå? Aner ikke hvor i byen de finnes lenger.... Husker du det kvartalet mellom tollbodgata/Dronningens/Kirkegata - der det nå er et nygygg - for leeeenge siden var den en haug med mynttelefoner der - kanskje ti stykker - tror det var sånne gusjegrønne bokser rundt telefonene :-)

Jeg er også veldig avhengig av mobilen. Har hendt noen ganger at jeg har glemte den hjemme, og jeg føler meg "naken" og hjelpeløs!

[pekkaline]

Ja, det er årevis siden jeg har brukt myntautomat! Er vel få av dem nå? Aner ikke hvor i byen de finnes lenger.... Husker du det kvartalet mellom tollbodgata/Dronningens/Kirkegata - der det nå er et nygygg - for leeeenge siden var den en haug med mynttelefoner der - kanskje ti stykker - tror det var sånne gusjegrønne bokser rundt telefonene :-)

Jeg er også veldig avhengig av mobilen. Har hendt noen ganger at jeg har glemte den hjemme, og jeg føler meg "naken" og hjelpeløs!

Jeg var på sørlandssenteret, og fant en ved ica på obs siden. Så vet du det om uhellet er ute

[Gjest prust]

Jeg var på sørlandssenteret, og fant en ved ica på obs siden. Så vet du det om uhellet er ute

ICA???? DU mener Meny, ikke sant?

Takk for tipset - om uhellet er ute!

[Lillemus]

Blir hjelpesløs uten mobilen ja! ) Jeg ringer så og si aldri med den, sender bare meldinger, men duverden så avsondret jeg blir uten den alikevel.

[fresja]

Allerede for flere år siden, da jeg var en tur til nabokommunen, så jeg forgjeves etter en telefonautomat for mynter. Jeg fant til slutt en som tok kort, så jeg måtte kjøpe et.

[pekkaline]

ICA???? DU mener Meny, ikke sant?

Takk for tipset - om uhellet er ute!

meny ja...huff glemmer det hele tida..

[Sofline]

Mobilen er stort sett bare som en fastnettelefon for meg. Jeg har den bare hjemme, eller tar den med hvis jeg vet jeg sannsynligvis vil få bruk for den. Og så bruker jeg den til SMSer da -det er der storforbruket ligger. Dessuten slipper folk å ringe til foreldrene mine sin fastnettelefon når jeg er der på besøk og det synes jeg er praktisk.

[pekkaline]

Mobilen er stort sett bare som en fastnettelefon for meg. Jeg har den bare hjemme, eller tar den med hvis jeg vet jeg sannsynligvis vil få bruk for den. Og så bruker jeg den til SMSer da -det er der storforbruket ligger. Dessuten slipper folk å ringe til foreldrene mine sin fastnettelefon når jeg er der på besøk og det synes jeg er praktisk.

Det høres ut til at du har et fint og avslappet forhold til din mobil

[Mista nikket]

Jeg syns mobilen er kjekk å ha. Bruker den for å sende sms, men brukes mest som vekkeklokke når jeg har passiv nattevakt. Når jeg er hjemme, kan jeg glemme å slå den på. Har et helt avslappet forhold til den.

[pekkaline]

Jeg syns mobilen er kjekk å ha. Bruker den for å sende sms, men brukes mest som vekkeklokke når jeg har passiv nattevakt. Når jeg er hjemme, kan jeg glemme å slå den på. Har et helt avslappet forhold til den.

Hold det på det nivået du Det er ikke så gøy å bli nedringt av jobbtlf i fritiden, så hold det for deg selv, anbefales.

[Sofline]

Det høres ut til at du har et fint og avslappet forhold til din mobil

Jeg husker også telefonautomatenes tid. Jeg skiftet skole en gang på 90-tallet, og på den nye skolen min hadde de en telefonautomat med kort som elevene kunne ringe fra i friminuttet. Det var stort! :-)

[morsan]

Min første hybel i oslo (1987) var uten telefon, og da hadde jeg meget god track på hvor alle røde telefonkiosker i nærområdet var! :-)

Og alltid masse kronestykker på lur - store og ,ed bilde av Laffen.

Nå er det jammen lenge siden jeg ringte fra en telefonkiosk. Jeg vet jeg brukte betalingstelefon med sånn fancy kort da jeg var på barselavdelinga i forrige årtusen, men jeg har vel neppe gjort det siden??

Jeg kjenenr igjen følelsen av hvor rart det er å ikke ha mobiltelefonen en dag.

Og utviklinga har gått fort! Da jeg kjøpte min første telefon trodde jeg at SMS var noe bare ungdommer gadd å holde på med, og jeg slo av telefonen hver dag.

Nå er den påskrudd hele tiden (men jeg plages ikke med utidige telefoner - mine bekjente har tydeligvis mobilvett *S*), og sms sendes DAGLIG! Fantastisk måte å holde kontakten med kreti & pleti og å gi korte beskjeder om dette og hint:-)

[pekkaline]

Min første hybel i oslo (1987) var uten telefon, og da hadde jeg meget god track på hvor alle røde telefonkiosker i nærområdet var! :-)

Og alltid masse kronestykker på lur - store og ,ed bilde av Laffen.

Nå er det jammen lenge siden jeg ringte fra en telefonkiosk. Jeg vet jeg brukte betalingstelefon med sånn fancy kort da jeg var på barselavdelinga i forrige årtusen, men jeg har vel neppe gjort det siden??

Jeg kjenenr igjen følelsen av hvor rart det er å ikke ha mobiltelefonen en dag.

Og utviklinga har gått fort! Da jeg kjøpte min første telefon trodde jeg at SMS var noe bare ungdommer gadd å holde på med, og jeg slo av telefonen hver dag.

Nå er den påskrudd hele tiden (men jeg plages ikke med utidige telefoner - mine bekjente har tydeligvis mobilvett *S*), og sms sendes DAGLIG! Fantastisk måte å holde kontakten med kreti & pleti og å gi korte beskjeder om dette og hint:-)

Hehe. Ja tidene forandrer seg. Jeg er veldig glad for å lettere kunne holde kontakt med kjente og kjære. Et fantastisk instrument ja!

[morsan]

Hehe. Ja tidene forandrer seg. Jeg er veldig glad for å lettere kunne holde kontakt med kjente og kjære. Et fantastisk instrument ja!

Jeg har MANGE historier fra fortiden som ikke ville ha vært historier i det hele tatt dersom man hadde hatt mobiltelefon dengangen! ;-)

F eks at man ventet på noen som ikke kom, men som ikke kunne få gitt beskjed osv.

Jeg husker særlig ett tilfelle, der jeg føyk rundt på Oslo S og lette etter søsteren min! :-) Hun kom med fly fra utlandet og skulle ta innenriksfly videre etter landing. Jeg skulle til samme sted i samme familieselskap, men skulle ta toget.

Før jeg drar hjemmefra ringer moren min og sier at flyet til søsteren min landet forsinket, så hun mistet flyet videre, og at hun derfor kommer inn fra Fornebu (!) til oslo S for å ta toget med meg.

Jeg løper rundt og leter etter henne, får de til å rope henne opp osv. Da hun ikke dukker opp, er jeg redd for at hun ble forsinket fra Fornebu,. og jeg ser for meg at hun må sitte mutters alene på Oslo S og vente på nattoget! Det var sekunder før jeg ble igjen for å holde henne med selskap, men kaster med altså på toget i siste sekund.

Under hele togturen tenker jeg på dette og hvordan det hadde gått med henne, og jeg gnages av dårlig samvittighet for at jeg ikek ble igjen i oslo... Hun hadde jo dengang bare meg der, og med meg på toget har hun jo ingen å være hos i ventetiden.

Vel fremme på bestemmelsesstedet holder øynene nesten på å falle ut av skallen på meg, for hvem andre enn nettopp hun står opå perrongen for å hente meg? *he he*

Det viste seg at hun hadde blitt sendt med fly til en annen by, og så tatt toget derfra, og på denn måten kommet fram et par timer før meg. ;-)

Jammen bra jeg ikke ble igjen på oslo S, da *S*

[pekkaline]

Jeg har MANGE historier fra fortiden som ikke ville ha vært historier i det hele tatt dersom man hadde hatt mobiltelefon dengangen! ;-)

F eks at man ventet på noen som ikke kom, men som ikke kunne få gitt beskjed osv.

Jeg husker særlig ett tilfelle, der jeg føyk rundt på Oslo S og lette etter søsteren min! :-) Hun kom med fly fra utlandet og skulle ta innenriksfly videre etter landing. Jeg skulle til samme sted i samme familieselskap, men skulle ta toget.

Før jeg drar hjemmefra ringer moren min og sier at flyet til søsteren min landet forsinket, så hun mistet flyet videre, og at hun derfor kommer inn fra Fornebu (!) til oslo S for å ta toget med meg.

Jeg løper rundt og leter etter henne, får de til å rope henne opp osv. Da hun ikke dukker opp, er jeg redd for at hun ble forsinket fra Fornebu,. og jeg ser for meg at hun må sitte mutters alene på Oslo S og vente på nattoget! Det var sekunder før jeg ble igjen for å holde henne med selskap, men kaster med altså på toget i siste sekund.

Under hele togturen tenker jeg på dette og hvordan det hadde gått med henne, og jeg gnages av dårlig samvittighet for at jeg ikek ble igjen i oslo... Hun hadde jo dengang bare meg der, og med meg på toget har hun jo ingen å være hos i ventetiden.

Vel fremme på bestemmelsesstedet holder øynene nesten på å falle ut av skallen på meg, for hvem andre enn nettopp hun står opå perrongen for å hente meg? *he he*

Det viste seg at hun hadde blitt sendt med fly til en annen by, og så tatt toget derfra, og på denn måten kommet fram et par timer før meg. ;-)

Jammen bra jeg ikke ble igjen på oslo S, da *S*

For en ufattelig stor lettelse du må ha følt da du så henne der! Ja dette er ikke noe våre barn kan fortelle sine barn når den tid kommer

Gøy med historier!