Hvor går grensa til å ha en spiseforstyrrelse?

[Gjest har ikke spiseforstyrrelse - tror jeg ihvertfall]

Vet ikke om dette er i rett forum, men jeg legger det her...

Jeg vet at det å ha en spiseforstyrrelse kan være så mangt...Har jo lest om anoreksia og bulimia, og tvansgspising... Men finnes det andre former for spiseforstyrrelser? Eller rettere sagt: hvor går grensa for det å ha en spiseforstyrrelse? Har man f.eks en spiseforstyrrelse hvis man ikke har lyst på mat, men bare spiser når sulten tar overhånd?

[pekkaline]

Da kaller jeg det matlei. Dersom du er for tynn til å få slike matleie perioder så får du noe som heter tonipan på apoteket. Det skal gi økt matlyst.

[Gjest Bare meg da]

Slik har jeg det også. Har aldri vært spesielt glad i mat og spiser bare når jeg blir (for) sulten.

Vil absolutt ikke si at jeg har spiseforstyrrelse.

[Gjest Den onde ånde]

Vel, jeg er ingen medisiner. Men sånn er det jeg ser det:

En spiseforstyrrelse er jo en sykdom/lidelse. Per definisjon. Ellers ville man ikke kalle det en "forstyrrelse".

Det du beskriver, å bare spise for å fjerne sult, kan vel ikke være noen sykdom? Det er jo faktisk det sunneste du kan gjøre... er mange studier på at man lever lengre om man spiser lite.

Men det er jo såklart et forbehold da. Om man ikke spiser nok, slik at man er underernært. Da grenser det vel opp mot anoreksi?

Jeg skulle gjerne vært sånn at jeg ikke syns det var noe godt med mat, men at jeg bare spiste for å unngå sult. Så lenge jeg ikke ble ekstremt undervektig eller fikk for lite livsnødvendige stoffer.

[Gjest Silver Fairy]

Man har en spiseforstyrrelse når spisingen henger sammen med følelser, ikke bare sult.