ramler ned igjen

[Gjest mbo]

Hei.

Forstår ikke dette jeg.

Har hatt det så fint en stund nå ,vært helt rolig og bra som jeg skrev om i innlegget

(dette er viktig tror jeg)men i går og i dag har jeg ramlet ned igjen og angsten og depresjonen er tilbake.

Håper dette er bare noe jeg må regne med av og til men jeg blir redd.

Orker ikke å begynne på dette igjen .

Kanskje man må regne med sånne dager innimellom men føler meg så trist for jeg hadde det så godt nå.

Er det andre her som har det på samme måte og er dette vanlig når man sliter med angst/depresjon.?

[Gjest D*lilith]

Så trist da mbo,men tror nok det er vanlig at det svinger litt når man har angst/depresjon,håper bare du får det bedre snart igjen

[Gjest Happiness]

Kjære mbo.

Skjønner så godt at du blir redd. Vi balanserer og balanserer. Vil så gjerne finne balansepunktet for en litt lenger stund. Kunne slappe av litt.

Det må komme vanskeligere dager innimellom for oss. Jeg tror det, uten sammenligning forøvrig. Men jeg _må_ tenke det for ikke å miste motet helt. For noen dager kjennes det ut som om jeg faller og faller ned. I sorg, trishet og angst. Men det er umulig å ha bare gode dager. Og jeg tror at redselen vi føler virker litt selvforsterkende. Vi er så redd når vi kjenner på det vi har slitt med så lenge.

Prøv å tenke at dette er slik du har det akkurat nå. Om et par dager kan det kjennes annerledes ut igjen. Vi har ingen garanti for noe, men heller ikke for at det skal bli så trist igjen som vi frykter.

Klem fra

[Gjest mbo]

Så trist da mbo,men tror nok det er vanlig at det svinger litt når man har angst/depresjon,håper bare du får det bedre snart igjen

tusen takk for svar.

Jeg blir så redd og er så lei av å kjempe nå.

Klem til deg hvis du vil ha.

[Gjest mbo]

Kjære mbo.

Skjønner så godt at du blir redd. Vi balanserer og balanserer. Vil så gjerne finne balansepunktet for en litt lenger stund. Kunne slappe av litt.

Det må komme vanskeligere dager innimellom for oss. Jeg tror det, uten sammenligning forøvrig. Men jeg _må_ tenke det for ikke å miste motet helt. For noen dager kjennes det ut som om jeg faller og faller ned. I sorg, trishet og angst. Men det er umulig å ha bare gode dager. Og jeg tror at redselen vi føler virker litt selvforsterkende. Vi er så redd når vi kjenner på det vi har slitt med så lenge.

Prøv å tenke at dette er slik du har det akkurat nå. Om et par dager kan det kjennes annerledes ut igjen. Vi har ingen garanti for noe, men heller ikke for at det skal bli så trist igjen som vi frykter.

Klem fra

Takk for svaret venn,

må ikke slutte å håpe men føler meg så sliten og skuffet,

sikkert normalt for oss dette men vanskelig å godtta.

klem.