Gjest beib1 Skrevet 3. juni 2007 Skrevet 3. juni 2007 det virker som at det aldri vil bli bedre,jeg er sint og lar det gå utover mine nærmeste dessverre.skal til legen i morgen...jeg må si hvordan jeg har det og be om hjelp jeg griner og griner...tenker også at jeg skal kontakte presten vi hadde i begravelsen...og be om samtaler med han.jeg er i sjokk ennda tror jeg...fatter ikke at hun er borte for alltid,jeg savner henne sånn,jeg har dårlig samvittighet for humøret mitt ovenfor de rundt meg.jeg takker for alle trøstende svar i mitt forje innlegg og sender en kondolerer til dere som også har mistet en dere stod nær..alle sa jeg taklet dette så fint,de tar feil,,,,jeg har mistet mamma og meg selv...jeg sku gjort så mye annerledes. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 3. juni 2007 Skrevet 3. juni 2007 Kjære deg, Trist at du sliter sånn. Jeg tror imidlertid det er ganske normalt, jeg. Det er vondt å miste den som står deg så nær som mammaen din gjorde. Sorg er ikke farlig, men den gjør bare så inn i helvete vondt. Og den kan ta lang tid. Det er ingen fasit på hva som er rett og gal måte å leve ut sorgen på, tror jeg. Dersom du tror det kan være godt å få snakke med presten fra begravelsen, så gjør det. Og dersom du føler at det er naturlig, skriv et brev til moren din, slik en i den forrige tråden foreslo. Eller oppsøk gravstedet (hvid det er et), tenn lys, sett deg ned og gråt deg tom for tårer. Slik jeg skjønner det, er det ikke så altfor lenge siden moren din døde. Jeg har dessverre ikke så mange gode råd til deg annet enn å ta tida til hjelp. Du kommer garantert til å savne mammaen din lenge, lenge - ja mest sansynlig alltid. Sorgen og savnet kommer alltid til å være der, men langsomt kommer du til å lære deg å leve med det, og det gjør ikke fullt så vondt lenger. Klem fra en annen som mista mammaen sin altfor tidlig, 0 Siter
Gjest sorg tar tid Skrevet 3. juni 2007 Skrevet 3. juni 2007 Jeg har ikke lest de andre svarene til deg, men jeg vil støtte deg i å ta kontakt med presten igjen. Sorg er vannvittig vondt, og presten har så mye erfaring med sorgprosesser. Kanskje har de en sorggruppe i menigheten. Disse gruppene har i utgangspunktet ingenting med en kristen tro å gjøre, men tar sikte på å hjelpe folk til å få en god sorgprosess. Har selv gått i en slik en, og det har vært veldig fint. 0 Siter
Gjest Androdine Skrevet 4. juni 2007 Skrevet 4. juni 2007 Gode klemmer fra meg til deg i sorgen. Prøv å tenk ut hva som kan hjelpe deg for å bearbeide sorgen. Hva er BEST for deg å gjøre nå? Kanskje sorgen din er sterkere enn andres fordi sliter sånn med deg selv og har behov for omsorg og at noen er der for deg. Håper du kommer fram til en løsning. 0 Siter
Gjest AnnaMolina Skrevet 4. juni 2007 Skrevet 4. juni 2007 Dette høres fryktelig vondt ut for deg. Da jeg var på sykehuset sist så jeg at de hadde noe som heter sorgbearbeiding eller senter for sorgbearbeiding. Kanskje noe sånt hadde vært nyttig for deg? Sender deg gode tanker og støtteklem 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.