Hvorfor driver jeg personlig sabotasje?

[Gjest Arhuuuuuuuurina]

Alt er egentlig veldig lovende og positivt. Også tar jeg en sånn åpenbar avgjørelse som saboterer alt jeg har arbeidet for og som på en måte bryter litt ned det bilde jeg har vært med på å bygge opp av meg selv. Noen snakker om en frykt for endring eller en frykt for å bli frisk. Det høres jo helt merkerlig ut. Hvorfor skal jeg bli redd at alt ser ut som det går på skinner og solen lyser over meg .Så tar jeg en sånn tåpelig avgjørelse som å feks ikke gå på et seminar som er ekstremt viktig.Jeg våknet opp i dag og vet ikke helt hva som var grunnen til at det gikk som det gikk .Eller hva motivet for beslutningen om å snike meg unna var,

. Trodde jeg hadde greid å få en slags indre disiplin hvor jeg selv klarte å motivere meg til å gjøre det jeg bør og skal og egentlig vil. Men så river jeg det ned ved å ta en sånn slags tulleavgjørelse. Minner meg litt om en sprinter som dagen før han skal konkurere i et løp han har jobbet for i månedsvis plutselig finner ut at han vil ta seg noen øl og gjør det. Det er ikke fornuftig eller rasjonelt i det hele tatt.

forstår det ikke.

[frosken]

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor man velger slik, men løsningen er i allefall å se fremover og bruke de mulighetene som ligger der :-)

[wondine]

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor man velger slik, men løsningen er i allefall å se fremover og bruke de mulighetene som ligger der :-)

- ofte er det "skummlere" å lykkes, enn å "feile"!

Man gjør det man er mest god på, selv om det er å skape problemer for en selv, feks å ende i forhold som begrenser en. Eller typiske eksempelet, der kvinner alltid finner menn som drikker, slår ol - setter det på spissen!

Så, stikker men kjepper i egne hjul . wips - tilbake til kjente trakter!! tryggheten i å kjenne...vet hvordan man funker her/og andre. Skjer intet nytt!

Mens det å tørre stå på "egne ben", å tro på det man gjør, og på den man er - ER uvant, ergo utrygt - og man stikker fortest mulig tilbake igjen )

Ganske så merkelig, men antar at det ikke er helt så uvanlig!

Spør deg selv hva det beste som kunne skje, i den nye situasjonen/stedet som du har lagt arbeid i for å komme til?