Bekymret for datter - 17 år

[Gjest doler uten nick i dag]

Jeg er bekymret for datteren min på 17 år.

Hun virker bare så ustabil for tiden. Humørsvingninger som ikke ligner noe. Hun eksploderer og skriker for den minste ting. Slenger ting rundt seg. Tar alt vi sier som kritikk og kjeft.

Når det blir riktig ille skal hun flytte. Sier hun ikke har noe å leve for. Hater seg selv. Har ikke venner. Triver ikke på skolen.

Hun banner fryktelig mye, også foran småsøsken. Kan være slem mot småsøsken, slå h'n litt, ikke hardt men. Hun er nok veldig sjalu på den lille i huset som er 6. Jeg bor sammen med faren til minstemann. Hun har ikke noe særlig kontakt med faren sin, har vel vært der 3-4 ganger det siste året. Det er hun som ikke vil til han, så etterhvert så gir han også sjelden lyd fra seg. Av og til ringer han på mobilen hennes, men da svarer hun ikke. Så det er hun selv som har valgt å ha minst mulig med han å gjøre.

Hun går rundt og inbiller seg at ingen av oss hjemme bryr oss om henne eller er glade i henne. Jeg sier daglig at jeg er glad i henne, bare så det er sagt. Søsken sier også at h'n er glad i henne, rett som det er. Men så er det jo sånn med 6 åringer, spør du om de er glad i deg, så kan det jo hende de sier nei der og da, uten å mene det. Men det husker hun da så klart i det lange og breie.

I tillegg legger hun ofte all skyld på min samboer. Han har skylda i alt. Han forventer jo så klart at hun skal delta hjemme, i både rydding, og å holde orden hjemme. Ikke minst å rydde opp etter seg selv. Hun påstår at han er ute etter henne hele tida. Ute etter å finne feil ved henne. Men det han gjør, er nok at han stiller krav til henne. Og det må man vel kunne gjøre til en på 17 år?

Og det hender så klart at han også får nok, og kan bli veldig sint ang. hennes oppførsel. Ikke minst blir han sint når hun hisser seg opp og banner foran minstemann.

Synes også innsatsen på skolen kunne vært bedre, karakterene har synket siden 10. klasse. Men det stilles så klart andre krav til dem på vg. skole enn i 10 klasse også. Må kunne jobbe mer på egenhånd. Men hun er nok ikke helt fornøyd med å gå på den skolen hun gjør. Kjente ingen der fra før, men har jo fått mange venner i klassen.

Hun klager ofte på at hun er dårlig, først det ene, så det andre. Har vært hos legen, og fått tabletter eller andre råd. Men ikke tar hun tablettene når hun skal, og ikke følger hun rådene hun får. Så av og til lurer jeg faktisk på om det er litt spill fra hennes side - for å få mer oppmerksomhet.

Skal innrømme at det er altfor sjelden at hun og jeg gjør noe sammen alene. Men hun trener noen dager i uka, og er hos kjæresten noen dager. I tillegg har jeg som sagt et barn til, kan jo ikke la minsten være hjemme alene for å være sammen med henne alene. Sambo har av og til jobb han må gjøre på kvelden. Men her skal jeg ta meg sammen, og gjøre ting sammen med henne. Men jeg kjører og henter på trening, og er også med på oppvisninger hun er med på. Så jeg stiller alltid opp der.

Kanskje mye av dette er typisk for jenter i denne alderen, men synes at det kan være veldig voldsomt. Iallefall blir jeg veldig fortvilet, og vet ikke min arme råd. Blir engstelig for jenta mi. For alt jeg vil er jo at hun skal ha det bra og trives.

Hvor burde jeg henvende meg for å få hjelp til henne/oss i denne situasjonen. Eller er det vanlig at 17 åringer oppfører seg slik?

Beklager, sikkert rotete skrevet. Men måtte prøve å få ut noe frustrasjon.

[Gjest AnnaMolina]

Høres litt ut som datteren min. Jeg sier ikke at det er det samme. Min datter har fått ordentlige problemer pga vold fra far mot meg tidligere. Jeg tror mye av dette handler om det å være eldst. Er hun eldst?

Det har hjolpet mye at jeg har forsøkt å finne lommer hvor hun får oppmerksomhet på annet enn dårlig oppførsel. Dårlig oppførsel skal jo ikke toleres mener jeg.

[Gjest doler uten nick i dag]

Høres litt ut som datteren min. Jeg sier ikke at det er det samme. Min datter har fått ordentlige problemer pga vold fra far mot meg tidligere. Jeg tror mye av dette handler om det å være eldst. Er hun eldst?

Det har hjolpet mye at jeg har forsøkt å finne lommer hvor hun får oppmerksomhet på annet enn dårlig oppførsel. Dårlig oppførsel skal jo ikke toleres mener jeg.

Hei, og takk for svar.

Ja, hun er eldst. Også har jeg et barn til som er 6, bor sammen med far til minstemann.

Hun er utrolig negativ til samboeren min. Vi har jo hatt våre konflikter, han og jeg. Men ikke sånn som hun fabulerer om. Men har fått mine slag av min ex-mann, faren til jenta. Men da var hun nyfødt, og også før hun ble født. Men hun har hørt om det. Og i tillegg har hun også sett farens familie få en lusing, men det er nå også en stund siden. Men kan sikkert sette sine spor det.

Men du har ikke tatt noe kontakt med hjelpeapparat ellers?

Jeg skal prøve å finne noen flere tidspunkt hvor vi kan tilbringe litt tid alene.

Igjen, takk for svar.

[Gjest doler uten nick i dag]

Høres litt ut som datteren min. Jeg sier ikke at det er det samme. Min datter har fått ordentlige problemer pga vold fra far mot meg tidligere. Jeg tror mye av dette handler om det å være eldst. Er hun eldst?

Det har hjolpet mye at jeg har forsøkt å finne lommer hvor hun får oppmerksomhet på annet enn dårlig oppførsel. Dårlig oppførsel skal jo ikke toleres mener jeg.

Faren hennes har også flere barn, men hun er eldst der også.

[Gjest AnnaMolina]

Hei, og takk for svar.

Ja, hun er eldst. Også har jeg et barn til som er 6, bor sammen med far til minstemann.

Hun er utrolig negativ til samboeren min. Vi har jo hatt våre konflikter, han og jeg. Men ikke sånn som hun fabulerer om. Men har fått mine slag av min ex-mann, faren til jenta. Men da var hun nyfødt, og også før hun ble født. Men hun har hørt om det. Og i tillegg har hun også sett farens familie få en lusing, men det er nå også en stund siden. Men kan sikkert sette sine spor det.

Men du har ikke tatt noe kontakt med hjelpeapparat ellers?

Jeg skal prøve å finne noen flere tidspunkt hvor vi kan tilbringe litt tid alene.

Igjen, takk for svar.

Jeg kan jo ikke si så mye siden jeg hverken kjenner deg eller datteren din. Men jeg har virkelig måttet være litt supermamma i det siste. Det rare da er hvor ydmyk hun blir. Hun blir så glad når jeg blir store og sterke og overtar litt av alt det ansvaret hun kanskje har følt at jeg har gitt henne.

Min datter har gått inn i en depresjon og har suicidale tendenser.

Vi er igang med å utrede henne nå. Hun skal også utredes for add.

[Gjest doler uten nick i dag]

Jeg kan jo ikke si så mye siden jeg hverken kjenner deg eller datteren din. Men jeg har virkelig måttet være litt supermamma i det siste. Det rare da er hvor ydmyk hun blir. Hun blir så glad når jeg blir store og sterke og overtar litt av alt det ansvaret hun kanskje har følt at jeg har gitt henne.

Min datter har gått inn i en depresjon og har suicidale tendenser.

Vi er igang med å utrede henne nå. Hun skal også utredes for add.

Ok, tusen takk for svar igjen.

Vi (datteren og jeg) skal ut og spise og kose oss sammen i dag. Kose oss med maten og skravle. Får sette av litt tid for oss alene, og se om det hjelper på.

I tillegg har hun også arvet sin fars sydlandske temparament.

Har tatt kontakt med faren hennes også da, så han skulle snakke med henne, slik at også de kan tilbringe litt tid sammen igjen. Kan kanskje være greit for henne å se at hun har mange som bryr seg og som er glade i henne.

Lykke tid for dere, deg og din datter.