Sjalu?

[Gjest Leimegjeg]

Hei, jeg vet ikke om det er deg jeg skal spørre om dette men siden jeg ikke fant noen psykologer så prøver jeg om du kan svare. Jeg vet ikke om dette er normalt og vil ha et svar på om det er noe galt med meg. Jeg er gift og har 2 barn. Elsker mannen min og vi har et fint liv sammen, bortsett fra at hver gang han skal ut på fest eller reise uten meg så blir jeg dårlig. Jeg har vondt i magen og klarer ikke spise, blir sur, vanskelig og lei meg. Takler ikke at han skal ut og drikke alkohol. Jeg stoler på at han ikke gjør noe galt (utro), det hadde han aldri gjordt, det vet jeg. Men jeg vet at han flørter veldig, men det gjør han når jeg er med også men da takler jeg det på en annen måte, det er mer greit. Du skjønner det at han er ikke klar over at han flørter, det er sånn personligheten hans er. Han er snill med alle og klemmer og holder rundt osv. Jeg føler ikke at han er like opptatt av meg som med alle andre. Har sagt det også og han gjør sikkert så godt han kan. Han går ikke ofte ut uten meg for og slippe "bråk". Og når han går ut er jeg så dårlig at jeg skriver sms til ham hele kvelden. Jeg hadde taklet vis han var borte, vis jeg viste at han ikke skulle på fest, da kunne han reist og vært borte i flere dager, men det er festen jeg ikke takler bra. Aner ikke hvorfor. Nå skal han snart på en lengre tur med jobben som går over 5 dager, hva gjør jeg nå?? Jeg føler at jeg er blitt forlatt, er nedfor og vond i magen. Er jeg normal, er det sånn ting er? Trenger jeg og snakke med psykolog? Må man gå til legen for og komme til psykolog? Hvor mye koster en psykolog? Hva gjør en psykolog og kan han hjelpe? Er det sånn at jeg bare sitter og forteller hvordan jeg har det og han/hun hører på?

[PieLill]

Den ene siden av saken er at du kanskje er i overkant sjalu. Det kan du gjøre noe med og hjelp fra en psykolog er ikke det dummeste i den sammenhengen.

Den andre siden er at det kan hende han trenger å endre sin adferd. Vet du om det er flere enn du som opplever ham som (meget) flørtende? Det er greit nok at man skal være seg selv, men man må også kunne ta et kritisk blikk på sin adferd og hvordan den oppleves av andre og forandre på ting.

Tror du at din sjalusi ville sluppet taket om han sluttet å opptre førtende? Eller tror du det da bare ville vært noe annet som gjorde deg sjalu og uttrygg?

mvh

[Gjest leimegjeg]

Den ene siden av saken er at du kanskje er i overkant sjalu. Det kan du gjøre noe med og hjelp fra en psykolog er ikke det dummeste i den sammenhengen.

Den andre siden er at det kan hende han trenger å endre sin adferd. Vet du om det er flere enn du som opplever ham som (meget) flørtende? Det er greit nok at man skal være seg selv, men man må også kunne ta et kritisk blikk på sin adferd og hvordan den oppleves av andre og forandre på ting.

Tror du at din sjalusi ville sluppet taket om han sluttet å opptre førtende? Eller tror du det da bare ville vært noe annet som gjorde deg sjalu og uttrygg?

mvh

Takk for svaret ditt pieLill.

Jeg hørte dr Phil en gang fortalte at vis han og hans kone var på fest etc. så uansett hvem han snakket med så lot han alltid kona hans føle seg spesiell og at hun betydde mest. Skulle ønske det var sånn her. Men når vi er på fest sammen så er jeg aldri langt unna ham, det er fordi jeg liker og være med ham, han er min beste venn og fordi jeg vil ikke at han skal gi andre sånn fin oppmerksomhet som får meg til og føle meg mindre verdt. Vis han f.eks står og snakker med noen og jeg kommer bort så er det som om jeg er luft, jeg mener at da kunne han ha inkludert meg, eller ivertfall presentert meg eller sagt hei. Er jeg helt på jordet, kanskje det er bare jeg som forlanger litt mye.

Men om jeg hadde vært slik vis han hadde forandret seg det tror jeg ikke men vet ikke. Jeg hadde nok vært litt sjalu uansett, jeg sliter med det og skulle av hele mitt hjerte ønske at det ikke var sånn. De som ikke er sjalu er veldig heldig, veldig heldig.

Det er nokså slitsomt og ha det slik. Vis han kommer hjem og forteller at han er invitert ut på noe, synker humøret mitt betraktelig. Det er jo ikke rart han takker nei av og til før han har snakket med meg.

Jeg skjønner ham veldig godt og jeg ønsker av hele mitt hjerte og gjøre noe med det men vet ikke hvordan.

Det er ikke godt og gå rundt og være så nervøs at du ikke klarer og spise eller fungere normalt.

[Gjest twin1]

Takk for svaret ditt pieLill.

Jeg hørte dr Phil en gang fortalte at vis han og hans kone var på fest etc. så uansett hvem han snakket med så lot han alltid kona hans føle seg spesiell og at hun betydde mest. Skulle ønske det var sånn her. Men når vi er på fest sammen så er jeg aldri langt unna ham, det er fordi jeg liker og være med ham, han er min beste venn og fordi jeg vil ikke at han skal gi andre sånn fin oppmerksomhet som får meg til og føle meg mindre verdt. Vis han f.eks står og snakker med noen og jeg kommer bort så er det som om jeg er luft, jeg mener at da kunne han ha inkludert meg, eller ivertfall presentert meg eller sagt hei. Er jeg helt på jordet, kanskje det er bare jeg som forlanger litt mye.

Men om jeg hadde vært slik vis han hadde forandret seg det tror jeg ikke men vet ikke. Jeg hadde nok vært litt sjalu uansett, jeg sliter med det og skulle av hele mitt hjerte ønske at det ikke var sånn. De som ikke er sjalu er veldig heldig, veldig heldig.

Det er nokså slitsomt og ha det slik. Vis han kommer hjem og forteller at han er invitert ut på noe, synker humøret mitt betraktelig. Det er jo ikke rart han takker nei av og til før han har snakket med meg.

Jeg skjønner ham veldig godt og jeg ønsker av hele mitt hjerte og gjøre noe med det men vet ikke hvordan.

Det er ikke godt og gå rundt og være så nervøs at du ikke klarer og spise eller fungere normalt.

Har du prøvd å overse dette og oppføre deg likedan som han når dere er ute? Min mann er akkurat sånn, snakker, prater, flørter i øst og vest, men jeg vet han mener ingenting med dette.

I begynnelsen følte jeg vel litt det samme som du, men nå etter mange års samliv, så innser jeg at jeg likevel ikke kan forandre han. Jeg kan ikke ta livsgleden fra han og jeg får jo min del av oppmerksomheten når vi er alene.

Tror det handler om å greie å frigjøre seg, ikke bli avhengig av partneren i ett og alt, kunne more seg med andre mennesker selv også uten å ha mannen der hele tiden. Det er kanskje en posjon selvtillit du mangler?

[PieLill]

Takk for svaret ditt pieLill.

Jeg hørte dr Phil en gang fortalte at vis han og hans kone var på fest etc. så uansett hvem han snakket med så lot han alltid kona hans føle seg spesiell og at hun betydde mest. Skulle ønske det var sånn her. Men når vi er på fest sammen så er jeg aldri langt unna ham, det er fordi jeg liker og være med ham, han er min beste venn og fordi jeg vil ikke at han skal gi andre sånn fin oppmerksomhet som får meg til og føle meg mindre verdt. Vis han f.eks står og snakker med noen og jeg kommer bort så er det som om jeg er luft, jeg mener at da kunne han ha inkludert meg, eller ivertfall presentert meg eller sagt hei. Er jeg helt på jordet, kanskje det er bare jeg som forlanger litt mye.

Men om jeg hadde vært slik vis han hadde forandret seg det tror jeg ikke men vet ikke. Jeg hadde nok vært litt sjalu uansett, jeg sliter med det og skulle av hele mitt hjerte ønske at det ikke var sånn. De som ikke er sjalu er veldig heldig, veldig heldig.

Det er nokså slitsomt og ha det slik. Vis han kommer hjem og forteller at han er invitert ut på noe, synker humøret mitt betraktelig. Det er jo ikke rart han takker nei av og til før han har snakket med meg.

Jeg skjønner ham veldig godt og jeg ønsker av hele mitt hjerte og gjøre noe med det men vet ikke hvordan.

Det er ikke godt og gå rundt og være så nervøs at du ikke klarer og spise eller fungere normalt.

Hvordan tror du denne saken hadde blitt lagt fram om det var din kjære som førte ordet?

Kan det være at dette temaet har gått seg litt surt mellom dere?

Er det blitt grøftekjøring og maktkamp ut av det?

På den ene side synes jeg det er allminnelig god folkeskikk å ikke behandle den man går ut sammen med som luft. Spesielt ikke om det er ens bedre halvdel. Det er mange gode argumenter for å bruke de anledninger som byr seg for å vise at ens kjære er en ubestritt nr. 1.

På den annen side kan man uttrykke sitt behov for bekreftelse så intenst at det blir kvelende for den andre. De fleste har behov for å kunne gå ut uten å måtte tenke på at den andre har det bra _hele_tiden_. De fleste ønsker seg en partner som er liltt sosialt selvgående. Litt armslag kan selv den mest trofaste antiflørter trenge.

Har dere kommet inn i en spiral der din sjalusi blir stadig mer intens og ditt behov for oppmerksomhet stadig øker? Men fordi han opplever dette kvelende, får du mindre og mindre av det. Som igjen gjør at du går stadig lengre i å forsøke å få det du savner?

Vil det være mulg for dere å evt. snakke om dette om det er slik det henger sammen. At dere begge gir og tar. Han kan vise bedre at du er nummer 1. Samtidig må du gi avkall på noe av intensiteten i dette som du ønsker. Han gir mer forpliktelse. Du gir mer frihet.

Han må slippe å være redd for å bli spist opp. Du må slippe å føle at du bare er god nok når dere er på tomannshånd.

mvh

[Gjest slapp litt av]

Det virker som du ikke stoler på han. Hva taper du på å begynne å slappe av, gi han litt luft? Noen menn er flørtete av natur. Tror det må være over hundre personer som har fått en klem med mannen min i løpet av dei ti siste årene. Men jeg er stolt over han og den evnen han har til å vise omsorg.

[Trampe33]

Det virker som du ikke stoler på han. Hva taper du på å begynne å slappe av, gi han litt luft? Noen menn er flørtete av natur. Tror det må være over hundre personer som har fått en klem med mannen min i løpet av dei ti siste årene. Men jeg er stolt over han og den evnen han har til å vise omsorg.

Hei, jeg stoler fullt og helt på mannen min skjønner du. Det er det som er så forvirrende. Aner ikke hvordan det kan være så vanskelig og slappe av, har prøvd men magen vil ikke være med meg.

Det som er er jo at jeg liker ikke at andre får så mye mer oppmerksomhet enn meg. Og når mannen min drikker alkohol på fest så blir han litt for "løs" om man kan kalle det det. Han flørter veldig og skal vise at han er til stede. Alle som har festet med ham vet at når han er tilstede så er det liv. Synes kanskje han oppfører seg litt dumt iblant, blir litt mye. Han tror at han er veldig morsom, alltid. Veldig mange skjønner ikke humoren hans men de som skjønner den synes jo den er morsom. Jeg synes jo også det men det er jo en grense. Så du skjønner at han gjør seg bemerket og mange snakker med ham og tror de eier litt av ham. Da blir jeg litt lei meg

[Gjest leimegjeg]

Hei, jeg stoler fullt og helt på mannen min skjønner du. Det er det som er så forvirrende. Aner ikke hvordan det kan være så vanskelig og slappe av, har prøvd men magen vil ikke være med meg.

Det som er er jo at jeg liker ikke at andre får så mye mer oppmerksomhet enn meg. Og når mannen min drikker alkohol på fest så blir han litt for "løs" om man kan kalle det det. Han flørter veldig og skal vise at han er til stede. Alle som har festet med ham vet at når han er tilstede så er det liv. Synes kanskje han oppfører seg litt dumt iblant, blir litt mye. Han tror at han er veldig morsom, alltid. Veldig mange skjønner ikke humoren hans men de som skjønner den synes jo den er morsom. Jeg synes jo også det men det er jo en grense. Så du skjønner at han gjør seg bemerket og mange snakker med ham og tror de eier litt av ham. Da blir jeg litt lei meg

Hei, jeg stoler fullt og helt på mannen min skjønner du. Det er det som er så forvirrende. Aner ikke hvordan det kan være så vanskelig og slappe av, har prøvd men magen vil ikke være med meg. Det som er er jo at jeg liker ikke at andre får så mye mer oppmerksomhet enn meg. Og når mannen min drikker alkohol på fest så blir han litt for "løs" om man kan kalle det det. Han flørter veldig og skal vise at han er til stede. Alle som har festet med ham vet at når han er tilstede så er det liv. Synes kanskje han oppfører seg litt dumt iblant, blir litt mye. Han tror at han er veldig morsom, alltid. Veldig mange skjønner ikke humoren hans men de som skjønner den synes jo den er morsom. Jeg synes jo også det men det er jo en grense. Så du skjønner at han gjør seg bemerket og mange snakker med ham og tror de eier litt av ham. Da blir jeg litt lei meg

[Gjest AnnaMolina]

Søsteren min og hennes samboer har gått i familieterapi. Dette er gratis terapi i de fleste kommuner. Hun syns det var kjempenyttig også når hun følte at terapeuten tok partneren hennes parti noen ganger.

Terapirommet kan ha den effekten at temaene blir overtydelige.

[Gjest leimegjeg]

Søsteren min og hennes samboer har gått i familieterapi. Dette er gratis terapi i de fleste kommuner. Hun syns det var kjempenyttig også når hun følte at terapeuten tok partneren hennes parti noen ganger.

Terapirommet kan ha den effekten at temaene blir overtydelige.

Hvordan finner jeg familieterapeaut? Trenges noe henvisning fra lege?

[Gjest AnnaMolina]

Hvordan finner jeg familieterapeaut? Trenges noe henvisning fra lege?

Du kontakter et familiekontor i kommunen.