Deprimert og lei av verdens elendighet

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har i snart 2 uker vært utrolig deprimert. Det følger samme mønster hele tiden og handler om barn som blir misbrukt, drept og lignende. Historiene ligger i nyhetene på nett – og jeg klarer simpelthen ikke holde meg unna. Det sprakk for meg her for ikke lenge siden, da jeg leste om ei lita jente på ett år som ble mishandlet til døde av sin egen far. Jeg ser for meg bilder av den lille jenta som ligger på senga og er utmagret og forslått. Jeg ser åstedet og jeg ser også hennes siste hjerteslag. Jeg blir så lei meg at jeg gråter og gråter; hjemme som på jobb. Selv har jeg ei lita jente på et par år, og det går greit når jeg er sammen med henne. Når hun ikke er tilstede derimot så vet jeg ikke å holde ut. Siste, hjerteskjærende, episode dukker til stadighet opp i hodet mitt. Så snart det har forsvunnet ut av systemet mitt så er det duket for noe nytt. Verden er for jævlig, og for hver grusomhet som skjer føler jeg meg som en tilskuer som bevitner hver eneste detalj. Avmakt av verste sort med andre ord. Trodde jeg ble bedre i går, og tenkte at jeg kanskje led av en sterk form for PMS siden alt sammen kom en ukes tid før mensen. I dag, derimot, dukker bildene opp igjen og jeg blir like deprimert. Har fått Fontex av psykologen, men utsetter i det lengste med å ta disse da jeg ikke er sikker på hva som ”feiler meg”. Jeg har alltid vært veldig følsom, men dette har vært noe jeg tidligere kunne le og riste litt på hodet av. Nå er det derimot litt i overkant av hva en stakkar orker. Skulle ønske jeg kunne, som de fleste andre, begrense meg til ”uff så fælt” - istedenfor å ta med historien inn i kroppen. Det går utover familielivet også når jeg aldri klarer å trekke på smilebåndet. Mannen min mener jeg må få skikkelig hjelp fremfor piller, og at symptomene tilsier at jeg er veldig syk. Jeg kunne vel si meg enig frem til i går – da jeg følte meg bedre igjen. Hans bekymring er først og fremst at jeg skal bli uskikket til å ta hånd om datteren vår. Til info så hadde jeg en spontanabort for 2 måneder siden. Det var helt greit, og jeg har ikke tenkt noe større over dette. Fikk satt inn kobberspiral (noe jeg aldri har hatt tidligere), og har min andre menstruasjon nå. Tidligere, ved menstruasjon, har jeg blødd veldig lite. Etter spiralen blør jeg veldig mye – etter hva som er normalt for meg. Går jevnlig til psykolog pg.a. spiseforstyrrelser (har hatt bulimi i 15 år). Jeg føler meg ikke suicidal, men vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg kan takle mer. Hadde jeg ikke hatt ungen min så må jeg vel innrømme at all verdens grusomheter muligens hadde tatt knekken på meg.

[Gjest D*lilith]

Kanskje du ikke bør se på nyhetene eller lese aviser,jeg skjermer meg fra det til tider for det blir for tøft...

[Gjest Jente31]

Kanskje du ikke bør se på nyhetene eller lese aviser,jeg skjermer meg fra det til tider for det blir for tøft...

Det var et godt råd :-) Jeg anbefaler også dette.