Jeg er glad i han ennå..

[Gjest Androdine]

Sorry at jeg skriver så mye nå. Føler det hjelper meg. Dere må bare si fra om dere blir fed up med meg.

Min tidligere psykolog. Som jeg gikk hos i åtte år og hadde et forhold til. Jeg savner han sånn. Jeg vil ha han i livet mitt, men han sier det er umulig. Han betydde alt for meg. Han overtok hjertet mitt på en måte. Ble hans med kjøtt, blod og sjel. Samtidig var han en god og trygg farsfigur, siden min egen far sviktet meg på et eller annet tidspunkt og trekte seg unna. Jeg savner han. Han er så vellykket, og jeg så mislykket. Han har et godt liv med kona og barn, god økonomi og reiser både hit og dit. Jeg må leve fra dag til dag økonomisk og jeg har ikke vært utenfor byen på tre år. Jeg hadde en drøm om at han skulle ta seg av meg. At vi to kunne få et godt liv. Det er mange grunner til at klienter blir forelska i terapeuten. Men min kjærlighet til han har vært like sterk siden 97. Vi var så tett bundet sammen. Klarer ikke å beskrive hvordan det var da han forolot meg. Jeg beskyttet han, ville ikke fortelle om han. Og smerten ble for stor for meg alene å takle. Jeg havnet i et pillefengsel, var rusa døgnet rundt. Jeg drakk store mengder alkohol. Jeg la på meg 30 kg og farget mitt lyse lange hår svart. Alt gikk i oppløsning og jeg kjente ikke meg selv igjen i speilet. I over et år var jeg full annahver dag. Jeg lå på gulvet og gråt og vred meg i smerte over hans "svik". Vennene mine bakket unna, ble tydeligvis for mye for dem. De dukket opp igjen da jeg fikk det bedre, men nå har de stukket igjen fordi jeg er i en ny krise.

Jeg savner han sånn..han er det eneste personen som har SETT meg, som har vært empatisk og samtidig stabil over tid. Jeg trengte han for å puste og for å leve. Han sier han er glad i meg ennå. Men umulig med noe forhold. Kanskje jeg ikke kan måle meg med hans kone? Kanskje han tenker at jeg ikke har noe å "tilby" han, i forhold til det han nå har. Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg savner han inderlig og ville ha fulgt han jorda rundt dersom jeg fikk mulighet. Men det vil dessverre aldri skje :-(

[frosken]

Det er på tide at du innser det destruktive i denne relajonen og selv aktivt stopper deg selv fra å drømme om muligheten til et nytt forhold til psykologen. Denne type avhengighet mener jeg kan sammenlignes med rusavhengighet. Alt fokus er på øyeblikkets tilfredsstillelse og konsekvensene overses.

Hold deg unna fyren, og stopp deg selv fra å drømme om han.

[Gjest Androdine]

Det er på tide at du innser det destruktive i denne relajonen og selv aktivt stopper deg selv fra å drømme om muligheten til et nytt forhold til psykologen. Denne type avhengighet mener jeg kan sammenlignes med rusavhengighet. Alt fokus er på øyeblikkets tilfredsstillelse og konsekvensene overses.

Hold deg unna fyren, og stopp deg selv fra å drømme om han.

Prøver..hadde vært lettere om han hadde vært slem, men det er han ikke..er vanskelig å bare stoppe tanker..og sorgen. Kan tenke på noe helt annet og plutselig som lyn fra klar himmel er det en lukt, eller noe annet som minner meg om ham. Da er jeg med ett tilbake i minner..minnene som er utallige..

[frosken]

Prøver..hadde vært lettere om han hadde vært slem, men det er han ikke..er vanskelig å bare stoppe tanker..og sorgen. Kan tenke på noe helt annet og plutselig som lyn fra klar himmel er det en lukt, eller noe annet som minner meg om ham. Da er jeg med ett tilbake i minner..minnene som er utallige..

Man kan stoppe det å dyrke minnene og man trenger ikke å la seg bli "invalidisert" (fant ikke noe bedre ord akkurat nå) av sorg.

[Gjest Happiness]

Du går rundt og tenker at psykologen din var snill og empatisk.

Det er den første boblen du må begynne å knuse. Etter min relasjon, ikke "frivillig" forhold i deres forstand, med min voksne sjelesørger og venn i hele tenårene, trodde jeg også at han var så snill.

Det er ikke sant.

Denne tanken må du begynne å se nærmere på nå. Han var ikke så veldig klok. Han så deg ikke. Han var ikke så veldig snill.

Det er ikke snilt eller klokt å innlede et forhold til en pasient som er sårbar. At du frivillig er med på dette spiller ingen rolle. Han har et ansvar, og har i dette tilfellet hatt anledning mang en gang til å tenke seg om rundt konsekvenser uten å ta et ansvar.

Jeg gikk også rundt og sørget i flere år. Etter at jeg selv klarte å bryte kontakten med ham. For jeg trodde han så meg, var klok og snill, den eneste som forstod osv. Til tross for denne mørke siden jeg også måtte forholde meg til. Prisen jeg måtte betale. Så jeg ser mekanismene dine. At du føler ingen forstår helt hvordan det var med akkurat dere. Hvor spesielt det var.

Hvis han så deg og hva du trengte, tror du virkelig at han da mente det var bra for deg å innlede et forhold til din psykolog?

Han var et svakt menneske. Han burde snakket med sine veiledere, og opptrått på en annen måte. Et menneske er ikke svart-hvitt. MEN HAN HAR ANSVAR FOR HELE SEG. De skal ikke deles opp. Den snille. Den slemme.

Du må slutte å nære. Kanskje har du fått snakket om dette for lite profesjonelt, og da ville jeg gjort det. Personlig var det bra for meg. Jeg fikk angst og sinne opp, men kom meg ut på en annen side etterhvert. Og fikk bearbeidet. Endelig begynner det virkelig å få avstand i livet mitt.

Nå går du rundt og nærer sider ved dette og tanker som båder er usunne, og som har lite sannhet i seg i tillegg.

Det er nok fortsatt en mangel inne i deg det du følte han gav deg og derfor lett å nære dette. Hva var det du følte han gav deg som du trengte? Det ble mitt spørsmål til meg selv. Hvem andre kan gi meg det i denne verden. Kan jeg gi meg det? Kan noen andre enn han gi meg det? Nær dette i stedenfor.

[PieLill]

Man dømmer treet på frukten. Et godt tre har god frukt et dårlig tre har dårlig og giftig frukt samme hvor forlokkende det lukter og ser ut.

Du beskrev nettopp hvor utrolig ødeleggende dette forholdet har vært for deg. Hvordan det fikk deg til å gå av hengslene, ruse deg, ikke ta vare på deg selv. Bli uselvstendig og usikker. Tro at du ikke kunne leve uten ham. Giftig, er hva det var.

Du kan gjøre drømme om hvor fantastisk og livsreddende dette forholdet var så rosenrød og løgnaktig som du bare orker. Men det er gift.

Sannheten er at du klarer deg langt bedre uten den mannen eller en annen mann av hans tvilsomme kaliber.

Du klarer deg uten menn som blander sammen farsrolle og kjæresterolle. Du klarer deg uten menn som har så lite tro på deg, at din selvtillit krymper dag for dag samtidig med at din avhengighet til dem øker.

Det virker som du nesten krampeaktig holder på en usunn lojalitet til denne mannen. Det bidrar også til å opprettholde løgnen om at du kunne blitt like mye for ham som han var for deg. At det egentlig var noe bra og riktig, hadde det bare ikke tatt slutt.

Tving disse tankene på ham vekk hver gang de kommer. Slutt å dyrke dem. Det ødelegger deg.

mvh

[frosken]

Man dømmer treet på frukten. Et godt tre har god frukt et dårlig tre har dårlig og giftig frukt samme hvor forlokkende det lukter og ser ut.

Du beskrev nettopp hvor utrolig ødeleggende dette forholdet har vært for deg. Hvordan det fikk deg til å gå av hengslene, ruse deg, ikke ta vare på deg selv. Bli uselvstendig og usikker. Tro at du ikke kunne leve uten ham. Giftig, er hva det var.

Du kan gjøre drømme om hvor fantastisk og livsreddende dette forholdet var så rosenrød og løgnaktig som du bare orker. Men det er gift.

Sannheten er at du klarer deg langt bedre uten den mannen eller en annen mann av hans tvilsomme kaliber.

Du klarer deg uten menn som blander sammen farsrolle og kjæresterolle. Du klarer deg uten menn som har så lite tro på deg, at din selvtillit krymper dag for dag samtidig med at din avhengighet til dem øker.

Det virker som du nesten krampeaktig holder på en usunn lojalitet til denne mannen. Det bidrar også til å opprettholde løgnen om at du kunne blitt like mye for ham som han var for deg. At det egentlig var noe bra og riktig, hadde det bare ikke tatt slutt.

Tving disse tankene på ham vekk hver gang de kommer. Slutt å dyrke dem. Det ødelegger deg.

mvh

Jeg likte overskriften din:-)