Øh.... hvordan har jeg det?

[Gjest stargirl27]

Har vært med psykologen i dag som har fulgt meg opp et halvt års tid etter en innleggelse i fjor vinter. Det har vært en tøff tid, mest på grunn av mange alvorlige kriser i familien. I februar gråt jeg i tre døgn i strekk over å ha mistet tantungen min som har vært syk lenge. Etter at hun døde sluttet jeg å spise. Jeg jobber nå to dager i uka, orker ikke tenke bakover eller framover. Det føles ut som jeg lever bare i "nuet". Tar en dag om gangen. Folk rundt meg vil liksom ikke at jeg skal være trist og lei meg, så jeg har begynt å smile og prate med dem i stedet. I dag sa psykologen at det virker som jeg er kommet over den tyngste tiden, at hun ville begynne å trappe ned på timene og avdelingen har sagt i fra at nå må de som er sykere enn meg prioriterest. Det går også mot en sommerferie der alle jeg kjenner forsvinner. Jeg tenker nå "greit nok" og at jeg ikke vet hvordan det vil gå. Men samtidig... jeg spiser kanskje 1000 kalorier i uka. Vekten har stått stille de siste ukene, derfor visest det ikke på meg hvor lite jeg spiser. Men jeg kjenner det, hver gang jeg reiser meg svimler det i hodet, og når jeg blir andpusten er det som hjertet galloperer vilt og ute av kontroll. Jeg vil ikke bli syk, men samtidig er det å sulte seg den eneste måten jeg greier å overleve på. Det er akkurat som at visst jeg tar til meg næring, må jeg "face" alle sorgene og det som er vanskelig på en gang. Det er som en stor tsunami truer meg langt ut i havgapet. Den holder seg på avstand så lenge jeg ikke spiser, men samtidig spør jeg meg selv om jeg kommer til å dø eller se ut som et skjelett til høsten? Jeg tror rett og slett at jeg holder meg i drift og kan smile nå, fordi jeg går på en "dødssti". Jeg har ikke giddet å ta opp temaet "spising" en gang, de siste gangene jeg har vært med behandleren. Vet bare at hun kommer til å svare "Det vil komme bedre tider" eller "Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg?"... noe i den dur.

Folk sier jeg ser god ut og at det virker som jeg er friskere og bedre, men er jeg egentlig det?

[Gjest AnnaMolina]

Det er bare du som vet hvordan du har det. At du kommuniserer tydlig med terapeuten din er jo viktig for at h*n skal kunne gjøre en god jobb. H*n kan jo ikke se inn i deg.

Jeg syns du burde ta opp spisingen din jeg.

[Gjest stargirl27]

Det er bare du som vet hvordan du har det. At du kommuniserer tydlig med terapeuten din er jo viktig for at h*n skal kunne gjøre en god jobb. H*n kan jo ikke se inn i deg.

Jeg syns du burde ta opp spisingen din jeg.

Det er det som er problemet. jeg vet ikke hvordan jeg har det. Jeg kan smile og le, leve som normalt.Kanskje jeg kan svare at jeg har det bra, men måten jeg takler livet på er ikke akkurat sunt.

[Gjest AnnaMolina]

Det er det som er problemet. jeg vet ikke hvordan jeg har det. Jeg kan smile og le, leve som normalt.Kanskje jeg kan svare at jeg har det bra, men måten jeg takler livet på er ikke akkurat sunt.

Syns ikke det høres ut som du har det bra jeg. Jeg ville tatt opp spisingen. 1000 kalorier i uka!!!! Du skal jo spise minst 1000 kalorier hver dag. Du høres faktisk deprimert ut uten at jeg kan si noe om det. Kanskje du er flinkere til å uttrykke deg skriftlig? At å si hvordan du har det muntlig kan bli for nært og litt skremmende? En løsning kan jo være å skrive litt til psykologen.

[Gjest stargirl27]

Syns ikke det høres ut som du har det bra jeg. Jeg ville tatt opp spisingen. 1000 kalorier i uka!!!! Du skal jo spise minst 1000 kalorier hver dag. Du høres faktisk deprimert ut uten at jeg kan si noe om det. Kanskje du er flinkere til å uttrykke deg skriftlig? At å si hvordan du har det muntlig kan bli for nært og litt skremmende? En løsning kan jo være å skrive litt til psykologen.

Takker for svar. Jeg fungerer helt fint, er med venner, går på jobb, ser på tv, gjør mine daglige plikter og jeg spiser ikke. For to ganger siden var det et tema som vi snakket om kanskje ti minutter, men jeg ble ikke akkurat "frelst" av den praten. I går spiste jeg en melkesjokolade på 25 gram. I dag har jeg spist en osteskive, en skinkeskive og en tomat. Slik går dagene... Nå er jeg 4 kg unna en undervektig BMI, men jeg føler egentlig at jeg er kraftig. Ingen som reagerer eller ser at jeg har gått ned 6 kilo siden april og det bidrar vel til at jeg tenker at det ikke er så farlig. Jeg vet ikke jeg. Er bare forvirret... Tror ikke noen greier å hjelpe meg heller, eller at jeg skal få mot til å leve videre. Har fått så mange slag på trynet, overlevd så mye. Hører alle sier jeg er sterk og at de håper livsviljen min er sterk nok til å leve, men jeg har egentlig gitt opp. Tror jeg...

[Gjest AnnaMolina]

Takker for svar. Jeg fungerer helt fint, er med venner, går på jobb, ser på tv, gjør mine daglige plikter og jeg spiser ikke. For to ganger siden var det et tema som vi snakket om kanskje ti minutter, men jeg ble ikke akkurat "frelst" av den praten. I går spiste jeg en melkesjokolade på 25 gram. I dag har jeg spist en osteskive, en skinkeskive og en tomat. Slik går dagene... Nå er jeg 4 kg unna en undervektig BMI, men jeg føler egentlig at jeg er kraftig. Ingen som reagerer eller ser at jeg har gått ned 6 kilo siden april og det bidrar vel til at jeg tenker at det ikke er så farlig. Jeg vet ikke jeg. Er bare forvirret... Tror ikke noen greier å hjelpe meg heller, eller at jeg skal få mot til å leve videre. Har fått så mange slag på trynet, overlevd så mye. Hører alle sier jeg er sterk og at de håper livsviljen min er sterk nok til å leve, men jeg har egentlig gitt opp. Tror jeg...

Du har det bra men har gitt opp? Du sier mange motstridene ting.:-) Jeg har ikke peiling på spiseforstyrrelser men tenker litt forsiktig at kanskje du har pådratt deg en? Du vil garantert rase lenger ned i vekt om du spiser slik. Og dårlig og lite mat vil øke dine problemer ellers i forhold til humør og ellers psykisk helse.

[Gjest stargirl27]

Du har det bra men har gitt opp? Du sier mange motstridene ting.:-) Jeg har ikke peiling på spiseforstyrrelser men tenker litt forsiktig at kanskje du har pådratt deg en? Du vil garantert rase lenger ned i vekt om du spiser slik. Og dårlig og lite mat vil øke dine problemer ellers i forhold til humør og ellers psykisk helse.

Kanskje derfor jeg ikke vet hvordan jeg har det....:-) Alt er så motstridende. Ikke det at jeg planlegger selvmord, men det handler kanskje noe av det samme som en ser med mennesker som har bestemt seg for å ta livet sitt. De blomstrer opp etter beslutningen, de pårørende puster lettet ut og så "pang" er de borte.

[Gjest AnnaMolina]

Kanskje derfor jeg ikke vet hvordan jeg har det....:-) Alt er så motstridende. Ikke det at jeg planlegger selvmord, men det handler kanskje noe av det samme som en ser med mennesker som har bestemt seg for å ta livet sitt. De blomstrer opp etter beslutningen, de pårørende puster lettet ut og så "pang" er de borte.

Du har nok kanskje en liten jobb å gjøre der. Kjenne etter i deg selv?