Tvil, tvil, tvil og smertehelvete

[Gjest Androdine]

Kan anmeldelse bli en befrielse? kan jeg la han leve videre med sitt prestisjefylte liv, men jeg siste tre årene har vært helt ødelagt, knust -og mistet meg selv? Kan jeg la det bli sånn, bli ferdig med han, la han leve sitt liv og jeg mitt, uten at det som skjedde får konsekvenser? Er det det som skal til, for at jeg skal gå videre - å anmelde han? Er det det som skal til for å bli kvitt offerrolla jeg har havnet i? Er det noe symbolsk ved anmeldelse? Eller skal jeg knuse han? Knuse en jeg har elsket i ti år?

Hva var det som skjedde? Det var jo frivillig fra min sin side. Da kan man ikke kalle det overgrep eller misbruk. Men hvorfor har det fått så store følger for meg? Hvorfor har det ødelagt meg fullstendig på en sånn måte at jeg må ha et stort hjelpeapparat rundt meg, bare for å lappe meg sammen? Gir det jeg skriver noe mening i det hele tatt? Jeg har beskyttet han i så mange år..og for å holde stilt så måtte jeg ta piller for å holde ut smerte..jeg var alene..om hemmeligheten..

Har han misbrukt meg? Er dette et overgrep? Eller var det et normalt kjærlighetsforhold? Jeg var så forelsket i han. Jeg var 21 år og hadde oppdaget kjærligheten. Jeg var i ekstase. Han var gift. Jeg ville bare ha han, han han, HA han!! Jeg skjønte at jeg IKKE kunne klare meg UTEN han..aldri..da skulle jeg ta selvmord..bestemte meg for det..og da det ble slutt så tok jeg 40 imovane..og gjorde det igjen..og igjen..

Men det er kanskej oxo sånn at jeg må jobbe med meg selv. Jeg ser egentlig ikke på meg selv som offer, tross alt det som har skjedd..jeg gjør ikke det..men..det er så smertefullt..han sier han er glad i meg ennå..og så begynner jeg å tenke..ER han VIRKELIG det? eller prøver han å holde meg VARM? Han er høyt respektert i fagmiljøet, han har familie..han har SÅ mye å miste om dette blir kjent..

Nei, jeg vet ikke, jeg vet bare ikke noe lenger...Jeg har nettopp fortalt dette til min nåværende psykiater...han spurte meg om hvorfor det er regler som regulerer forholdet mellom pasfient og psykolog..og ..da fikk jeg voldsomme reaksjoner..

Jeg forstår ikke. Jeg var i et forhold. Med han. HVORFOR sier da alle rundt meg at jeg har vært utsatt for et overgrep?

Føler at det beste hadde vært om han voldtok meg..da kunne jeg i alle fall hate han..og anmelde han..men hvordan kan jeg "knuse" en som jeg er glad i??

Skal jeg fortsette å flyte avgårde...skal jeg la alt fortsatt flyte, flyte avgårde...i noe helt intetsigende? Jeg ser på den blå himmelen...jeg vil være i sola...hva hindrer meg?

Nei. Jeg vet ikke noe lenger..virkelig ikke..

[Gjest AnnaMolina]

Uansett om du mener det var frivillig så var han din psykolog og du pasient. Du kommer inn i ett forhold som ikke er likeverdig.

Jeg har selv opplevd noe av det samme. Jeg fikk høre at jeg var noe av det mest spesielle menneske han noengang hadde møtt, og han hadde møtt tusenvis av mennesker.

Jeg var nok ikke som deg hodestups forelsket, men veldig fasinert. Kan du litt psykologi er det ikke vanskelig å peke på viktige problemområder og imponere oss som ikke har lest til dette.

Han var mitt anker i flere år. Jeg var så knekt etter forholdet mitt til min eks.

Jeg har skjønt i ettertid at dette var vanvitig dumt. Selv om jeg avslutta det medisinske forholdet mellom oss og forlangte at om han skulle vite så mye om meg så ville jeg vite like mye om han.

Slik ble det ikke og jeg fikk etterhvert en vemmlig følelse av å bli studert.

Dessuten ble jeg avskåret nå fra en terapi som var veldig effektiv og god. Jeg kan umulig gå inn i dette igjen som hadde hatt veldig innvirkning på meg. Jeg følte det som jeg måtte stoppe halvveis. Dessuten så var ett forhold umulig. Han var også gift.Dessuten var han en nær venn av min psykolog, noe som gjorde at jeg mått holde ting hemmlig for min psykolog.

Om du skal anmelde han vet jeg ikke, Jeg kommer ikke til å gjøre det med den karen jeg var borte i. Men jeg har brutt all kontakt med han.

[Gjest ikke lett nei]

Som å lese om seg selv dette her.... En jeg var i et avhengighetsforhold til ble anmeldt av politiet selv. Etter mye fram og tilbake stillte jeg opp til avhør og la kortene på bordet. Han ble avhørt og siden har det ikke skjedd noe. Jeg har ikke sagt ja til at jeg vil han skal straffest, og har vært veldig mye fram og tilbake. Men nå et år senere har jeg bestemt meg. Jeg vil ikke gå videre med saken. For til tross... for at det ikke burde skje, så har han gjort vanvittig mye for meg. Jeg har veid for og imot, og funnet ut at det vil bli vanskeligere å leve med dårlig samvittighet enn å få bekreftet at det han gjorde var galt. Selv om jeg hadde hørt det 1000 ganger at det ikke var min feil, bla - bla. En blir revet mellom lojalitet og sinne.

[Gjest Androdine]

Som å lese om seg selv dette her.... En jeg var i et avhengighetsforhold til ble anmeldt av politiet selv. Etter mye fram og tilbake stillte jeg opp til avhør og la kortene på bordet. Han ble avhørt og siden har det ikke skjedd noe. Jeg har ikke sagt ja til at jeg vil han skal straffest, og har vært veldig mye fram og tilbake. Men nå et år senere har jeg bestemt meg. Jeg vil ikke gå videre med saken. For til tross... for at det ikke burde skje, så har han gjort vanvittig mye for meg. Jeg har veid for og imot, og funnet ut at det vil bli vanskeligere å leve med dårlig samvittighet enn å få bekreftet at det han gjorde var galt. Selv om jeg hadde hørt det 1000 ganger at det ikke var min feil, bla - bla. En blir revet mellom lojalitet og sinne.

Det er det som er så vondt, å bli revet mellom lojalitet og sinne. hvordan kan jeg gjøre noe sånt mot en som har gjort så mye for meg? Og når man blir revet mellom lojalitet og sinne, så er det bare vanskelig og kaotisk, for da er det vanskelig å kunne rette sinnet sitt mot noen med god samvittighet.