paranoid igjen....helsikke...

[bibben]

Hva gjør jeg? Jeg har truffet noen naboer, og kommet i grei snakk med dem. I samme øyeblikk starter de paranoide forestillingene. Jeg tenker at de andre som bor her kommer til å rotte seg sammen mot meg. At de vil skape store problemer for meg i borettslaget. Styret, naboer, reglementer. Jeg blir livredd. Skikkelig satt ut. Det gir meg rent faktisk åndenød, og jeg blir nærmest opphengt på tanken om at de vil meg noe vondt. Hva i helsikke er det som gjør at dette blir så sterkt. Vel, jeg er vandt til å bli snakket "dritt" om i familien. Kanskje er det årsaken. Jeg er vandt til at min mor har ment at jeg har ødelagt hennes liv og helse. Jeg er vandt til at "de voskne" har snakket sammen om meg på en ekskluderende og nedsettende måte. Jeg tror kanskje at jeg har blitt allergisk mot å være del av ulike former for felleskap. Jeg blir livredd for konsekvensene. Jeg blir så redd for hva som skjer når jeg har vendt ryggen til. Dette plager meg skikkelig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tenker på det i dagesvis. Hvis noen tenker i medikamentelle baner, kan jeg opplyse om at: ja,. jeg tar AP, så det skulle være i boks. Så hva gjør jeg da når jeg blir så livredd som nå. At jeg tror at nærmiljøet rotter seg sammen mot meg.

Jeg må forsøke å tenke på de gode erfaringene og opplevelsene som jeg også har. Vennene mine som er der, og som alltid gir meg varm og positiv feedbakck. Jeg må tenke på dem.

Men det er slitsomt at disse gode tankene overdøves av truende, vonde tanker om at noen vil meg noe skikkelig vondt. Jeg blir veldig redd. Det er som om en ond kraft forfølger meg. Hva kan jeg gjøre for å riste dette av meg? Akkurat nå er jeg livredd, og jeg trenger ro i systemet. Hvordan skal jeg komme ut av denne paranoide tenkningen. Den tar innersvingen på hele meg.

[Gjest Jordbærpiken]

Kan du finne en måte å snu spiralen på? Tankene altså..

Heldigvis går følelser over... ikke sikkert det hjelper å høre det akkurat nå.

[bibben]

Kan du finne en måte å snu spiralen på? Tankene altså..

Heldigvis går følelser over... ikke sikkert det hjelper å høre det akkurat nå.

Jeg er heller ikke sikker på hva som hjelper mot disse tankene. Men det som er hevet over tvil, er at det hjelper med en hilsen fra en god doler. Takk. Det varmer.

Jeg trengte å føle at jeg ikke var helt alene med alt dette gørret nå. Takk skal du ha for omtanken.

[Gjest xbellax]

Kjære deg..

Tenk igjennom dette; hva er det verste som kan skje.

På et eller annet vis må du gi deg selv en pause, du må rette tankene på noe annet (driver man på slik du gjør nå, så blir man paranoid). Hadde det vært dag ville jeg rådet deg til å komme deg ut, gå en tur, trene. Det er natt og det er naturligvis da spøkelsene kommer. Du må finne noe som krever at du følger med; en film, en bok, et kryssord.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg er heller ikke sikker på hva som hjelper mot disse tankene. Men det som er hevet over tvil, er at det hjelper med en hilsen fra en god doler. Takk. Det varmer.

Jeg trengte å føle at jeg ikke var helt alene med alt dette gørret nå. Takk skal du ha for omtanken.

Slike tanker og følelser er fryktelige, de kan ta rotta på alle og enhver. Du er ikke alene om å ha det slik innimellom. Det er vondt.

Håper det gir seg etterhvert. Tid. Jeg tror man må gi det tid. Psykologen min sier jeg må kjenne på det, utryggheten... jeg skjønner ikke helt hva han mener, men det er vel noe i det. Fordi når man kjenner på det så kan man kanskje klare å forandre det litt. Men jeg tror det tar tid.

Håper du får det litt bedre etterhvert. Og lykke til med oppgaven din! :-)

[Gjest Happiness]

Vil bare også si at jeg har lest innlegget ditt, selv om jeg ikke vet om jeg har noe fornuftig å si. Hadde det vært enkelt hadde du jo gjort om på tankene selv i en fei. Det må være en skikkelig kamp.

Paranoide tanker eller ikke, når jeg får tanker om at folk synes ditt og datt om meg, prøver jeg å huske på at folk flest faktisk ikke føler så sterkt for alle mennesker de møter. Om du forstår hva jeg mener. Jeg tenker at paranoide tanker ofte forutsetter at en tenker seg et ganske stort "engasjement" rundt ens person. Sannheten er jo ofte at mange har mest nok med seg selv. Når jeg føler meg sterkt mislikt, tenker jeg at det faktisk skal noe til før noen virkelig misliker en. Og det hjelper meg litt.

Men det er hardt å snu en spiral av tanker. Og jeg tror det er lurt å få det ut, som du gjør, så du ikke bare går med de selv i ditt eget hode.

[bibben]

Kjære deg..

Tenk igjennom dette; hva er det verste som kan skje.

På et eller annet vis må du gi deg selv en pause, du må rette tankene på noe annet (driver man på slik du gjør nå, så blir man paranoid). Hadde det vært dag ville jeg rådet deg til å komme deg ut, gå en tur, trene. Det er natt og det er naturligvis da spøkelsene kommer. Du må finne noe som krever at du følger med; en film, en bok, et kryssord.

Det verste som kan skje er at jeg fryses ut av felleskapet. At alle går imot meg. At det blir umulig for meg å bo her! At jeg må flytte!

[bibben]

Slike tanker og følelser er fryktelige, de kan ta rotta på alle og enhver. Du er ikke alene om å ha det slik innimellom. Det er vondt.

Håper det gir seg etterhvert. Tid. Jeg tror man må gi det tid. Psykologen min sier jeg må kjenne på det, utryggheten... jeg skjønner ikke helt hva han mener, men det er vel noe i det. Fordi når man kjenner på det så kan man kanskje klare å forandre det litt. Men jeg tror det tar tid.

Håper du får det litt bedre etterhvert. Og lykke til med oppgaven din! :-)

Kjære Jorbærpiken. Takk skal du ha! Jeg forsøker selv å jobbe mot impulsene. Men det er mye det er vanskelig å sloss mot. Det tar så mye krefter. Noen ganger skal de ikke mye til før en bagatell aktiverer et helt lass av gamle traumer. Det er noe dritt for å si det rett ut. Jeg tenker mange katastrofetanker om at jeg må flytte vekk herfra og alt det der. At det er det de vil. men jeg skal forsøke å roe meg. Takk for omtanken vedrørende oppgaven min. Sånt varmer veldig. Jeg jobber mye, og det tar på det også. Gleder meg til det er blitt "etterpå".

[bibben]

Vil bare også si at jeg har lest innlegget ditt, selv om jeg ikke vet om jeg har noe fornuftig å si. Hadde det vært enkelt hadde du jo gjort om på tankene selv i en fei. Det må være en skikkelig kamp.

Paranoide tanker eller ikke, når jeg får tanker om at folk synes ditt og datt om meg, prøver jeg å huske på at folk flest faktisk ikke føler så sterkt for alle mennesker de møter. Om du forstår hva jeg mener. Jeg tenker at paranoide tanker ofte forutsetter at en tenker seg et ganske stort "engasjement" rundt ens person. Sannheten er jo ofte at mange har mest nok med seg selv. Når jeg føler meg sterkt mislikt, tenker jeg at det faktisk skal noe til før noen virkelig misliker en. Og det hjelper meg litt.

Men det er hardt å snu en spiral av tanker. Og jeg tror det er lurt å få det ut, som du gjør, så du ikke bare går med de selv i ditt eget hode.

Takk, happiness-bugge. Det hjalp faktisk litt å lese hva du skrev. Jeg håper du har rett, og at det faktisk skal litt til for at folk engasjerer seg. Jeg skal forsøke å la disse ordene kjøre rundt i bakhodet i kveld. Det er imidlertid en del momenter som gjør at jeg er blitt ekstra paranoid (som jeg ikke tør å skrive noe om), og når man i utgangspunktet har psykiske problemer, kan man regelrett blit usikker på seg selv. Er det jeg som er skjør, eller har jeg grunn til å reagere som jeg gjør. Vel, det er det som er dilemmaet.

Takk fordi du bryr deg. At du stopper opp. Jeg ønsker deg en god kveld.

[Gjest Jordbærpiken]

Kjære Jorbærpiken. Takk skal du ha! Jeg forsøker selv å jobbe mot impulsene. Men det er mye det er vanskelig å sloss mot. Det tar så mye krefter. Noen ganger skal de ikke mye til før en bagatell aktiverer et helt lass av gamle traumer. Det er noe dritt for å si det rett ut. Jeg tenker mange katastrofetanker om at jeg må flytte vekk herfra og alt det der. At det er det de vil. men jeg skal forsøke å roe meg. Takk for omtanken vedrørende oppgaven min. Sånt varmer veldig. Jeg jobber mye, og det tar på det også. Gleder meg til det er blitt "etterpå".

Hvis du ikke flytter, men blir boende, og det ikke skjer noe i fh til naboene, ja da kan du kanskje bli litt mindre utrygg og tankene kanskje dempes litt, fordi da er det jo ikke reelt, og du får oppleve det :-)

Ihvertfall, i fh til han psykologen så har jeg vært rimelig paranoid, men jeg går dit uke etter uke, og jeg får komme dit uke etter uke. Og da blir jeg mindre mistenksom. Gradvis, sakte.....

Håper du får litt ro snart. Det hjelper jo også. Er man sliten så har jo ting en tendens til å poppe opp og ut som rene pandoras eske.

[Gjest xbellax]

Det verste som kan skje er at jeg fryses ut av felleskapet. At alle går imot meg. At det blir umulig for meg å bo her! At jeg må flytte!

Jeg ser den, og jeg ser også at du kaller dette katastrofetanker -hvilket det så absolutt er. På et eller annet vis må du gi disse tankene motstand. Jo mer du fokuserer på dem, desto større vokser de seg.

pust bibben, pust...

[frosken]

Tror du må bruke rasjonaliteten din , og avvise de paranoide tankene. Du vet at sannsynligheten for at naboene skal være så opptatt av deg som du fantaserer om, er omtrent lik null.

Det er sikkert stresset med å avslutte prosjektet ditt som blir litt mye akkurat nå.

God natt ;-)

[Gjest D*lilith]

Håper du fortsetter å ha en grei dialog med naboene

Det er jo kjempeflott!

Får sånne paranoide tanker jeg også så jeg vet det er vanskelig å bli kvitt dem,men prøv å bare la de "passere"...det øver jeg meg på nå.

Lykke til

[bibben]

Tror du må bruke rasjonaliteten din , og avvise de paranoide tankene. Du vet at sannsynligheten for at naboene skal være så opptatt av deg som du fantaserer om, er omtrent lik null.

Det er sikkert stresset med å avslutte prosjektet ditt som blir litt mye akkurat nå.

God natt ;-)

Takk for svar fra deg. Jeg forsøker også selv etter beste evne å bruke den rasjonelle delen av meg. Jeg gjør alt jeg kan for å plassere meg selv i et fornuftig perspektiv, og tror nok ytterst sjelden at jeg er verdens midtpunkt for å si det slik.

Det som kanskje trigget gårsdagens fortvilelse mest var at en av naboene mine kom opp til meg og var informert om noe angående meg som jeg oppfatter som privat. Noe jeg er veldig redd for, og som jeg aldri har ytret til vedkommende. Dette er da også et menneske jeg aldri har snakket med tidligere.

Når sånt skjer kan man bli engstelig for at div. naboer samtaler om, eller gjør seg tanker om ting ved meg som jeg ikke ønsker at skal være noen samtaleemne.

Vel det er mulig dette ble litt kryptisk, men jeg skriver det nå i alle fall for å uttrykke at mine paranoide tendenser ikke er så "far fetched" men har en relasjon til virkeligheten.

Det er jo forstatt slik at man faktisk kan oppleve ubehageligheter, og at det reelt sett finnes "nabosladder" også rundt oss som er litt skjøre i kantene.

Jeg er enig i at det er hensiktsmessig å tone ting ned. Samtidig har det verdi for meg å kunne uttrykke regulær engstelse når jeg kjenner at det blir litt "too much".

[bibben]

Håper du fortsetter å ha en grei dialog med naboene

Det er jo kjempeflott!

Får sånne paranoide tanker jeg også så jeg vet det er vanskelig å bli kvitt dem,men prøv å bare la de "passere"...det øver jeg meg på nå.

Lykke til

Hei D*lilith, ja jeg skal fortsette å ha en god dialog også med naboene, slik jeg har det med alle andre jeg omgås. Dette er forøvrig ikke snakk om noen form for konflikt, men heller at jeg føler at mine grenser er truet. Det er jo ofte slik at det er beklemmende og vanskelig å være en minoritet i et felleskap, og at det ikke alltid er like lett å underlegge seg majoritetens ønske om hvordan ting skal være. Dette især hvis det går utover ens egen opplevelse av trygghet.

Ha en god dag!

[frosken]

Takk for svar fra deg. Jeg forsøker også selv etter beste evne å bruke den rasjonelle delen av meg. Jeg gjør alt jeg kan for å plassere meg selv i et fornuftig perspektiv, og tror nok ytterst sjelden at jeg er verdens midtpunkt for å si det slik.

Det som kanskje trigget gårsdagens fortvilelse mest var at en av naboene mine kom opp til meg og var informert om noe angående meg som jeg oppfatter som privat. Noe jeg er veldig redd for, og som jeg aldri har ytret til vedkommende. Dette er da også et menneske jeg aldri har snakket med tidligere.

Når sånt skjer kan man bli engstelig for at div. naboer samtaler om, eller gjør seg tanker om ting ved meg som jeg ikke ønsker at skal være noen samtaleemne.

Vel det er mulig dette ble litt kryptisk, men jeg skriver det nå i alle fall for å uttrykke at mine paranoide tendenser ikke er så "far fetched" men har en relasjon til virkeligheten.

Det er jo forstatt slik at man faktisk kan oppleve ubehageligheter, og at det reelt sett finnes "nabosladder" også rundt oss som er litt skjøre i kantene.

Jeg er enig i at det er hensiktsmessig å tone ting ned. Samtidig har det verdi for meg å kunne uttrykke regulær engstelse når jeg kjenner at det blir litt "too much".

Men tror du ikke at selv om naboene kanskje periodevis sladrer om ting de godt kunne la være å sladre om, eller at de i sin nysgjerrighet kan bli invaderende, så er det allikevel langt til at dette skal bli så vanskelig eller omfattende at det skaper reelle vansker for deg?

Ut i fra det du skriver i dag, så tenker jeg at det kanskje handler om å tåle at noe er "litt kjipt" uten at det dermed er noen rasjonell grunn til å forvente at det skal "vokse" til en stor konflikt.

Du omtalte det selv fra starten som paranoide tanker - og når du selv identifiserer det som dette, så tror jeg på å bruke fornuften som våpen :-)

Ha en fin (og varm) dag!

[bibben]

Men tror du ikke at selv om naboene kanskje periodevis sladrer om ting de godt kunne la være å sladre om, eller at de i sin nysgjerrighet kan bli invaderende, så er det allikevel langt til at dette skal bli så vanskelig eller omfattende at det skaper reelle vansker for deg?

Ut i fra det du skriver i dag, så tenker jeg at det kanskje handler om å tåle at noe er "litt kjipt" uten at det dermed er noen rasjonell grunn til å forvente at det skal "vokse" til en stor konflikt.

Du omtalte det selv fra starten som paranoide tanker - og når du selv identifiserer det som dette, så tror jeg på å bruke fornuften som våpen :-)

Ha en fin (og varm) dag!

Takk i lige måte. Ønsker deg en god dag )

[Gjest D*lilith]

Hei D*lilith, ja jeg skal fortsette å ha en god dialog også med naboene, slik jeg har det med alle andre jeg omgås. Dette er forøvrig ikke snakk om noen form for konflikt, men heller at jeg føler at mine grenser er truet. Det er jo ofte slik at det er beklemmende og vanskelig å være en minoritet i et felleskap, og at det ikke alltid er like lett å underlegge seg majoritetens ønske om hvordan ting skal være. Dette især hvis det går utover ens egen opplevelse av trygghet.

Ha en god dag!

Forstår hva du mener

Ha en god dag du også!

[Gjest AnnaBallerina]

Heia. Det er nok riktig ja, men ikke enda, er en stund igjen. Heldigvis.

Lykke til da, med eksamen din. Ferdig med oppgaven?